Forside:Kystkultur

KYSTKULTUR Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret Om Kystkultur «Mina Testmann» av Christiansund, 1815. Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...   Smakebiter <onlyinclude> Hundvåg Båtforening på tur til Line rundt 1964-66. Foto: Ole A. Husebø NEG 150B Lystbåter er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1988 med tittel Lystbåter. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue. Svara til denne spørjelista er arkivert under arkivsignaturen NEG 150 i lag med NEG 150A Lystbåter (kortversjon) og NEG 150C Fritidens båtliv. Denne spørjelista er del av ein serie spørrjelister som opptek temaet ferie og fritid. Dei andre i serien er NEG 143 Fest i lokalmiljøet, NEG 148 Hytter og hytteliv, NEG 149 Ferier, NEG 150A Lystbåter (kortversjon), NEG 150C Fritidens båtliv og NEG 153 Vårt forhold til naturen.</onlyinclude Introduksjonen til spørjelista Denne spørrelisten sender vi først og fremst ut gjennom lokale båtforeninger. Den er laget for folk som anser båten som en sentral del av sommerens ferie- og fritidsliv – eller for dere som deltar i seilas/regatta. Materialet som kommer inn vil bli forsvarlig arkivert ved Norsk etnologisk gransking, og således bli kilde for fremtidens kulturhistoriske forskning. Det vi er ute etter er folks opplevelser i forbindelse med båten og deres tanker og oppfatninger om båtlivet. Derfor ber vi dere svare så fyldig som mulig på spørsmålene, ikke bare ja eller nei. Skriv gjerne fritt hvis dere foretrekker det, og ta spørsmålene som en rettledning om hva vi er interessert i. Før du begynner å skrive bør du lese igjennom hele listen. Sjå også Fullstendig register over spørrelistene NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016. Eksterne lenker Lystbåter (ekstern lenke til spørjelista)   Les mer … Straumbåt i Saltstraumen Museum. Foto: Olve Utne Ein straumbåt (lokal uttale: ["strøʊmˌbɔ.t]) er ein lokal variant av saltværingsbåten. Straumbåtane, som normalt har to fulle rom og eit halvrom i midten, og to til tre par årar, blei tradisjonelt bygd på Evensgård og Kvæl på Røkland i Saltdal kommune for bruk i den ekstreme straumen (opptil 16 knop) i Saltstraumen i Bodø. Karakteristiske drag ved straumbåten er den grunne kjølen og relativt flatbotna skrogforma så vel som at sjølve kjølen er kort og går over, via ein knekk, i lett skrånande understemne ved skottane. Straumbåtane har ikkje tollpinnar (som lett kan knekke ved stor belastning), men naturlig vaksne heiltre-keipar. Ofte er det brukt ekstra solide hammelband av sydd dyrehud. Resultatet er ein gruntgåande båt med brei base og lite motstand under vasslinja — ein kombinasjon som er gunstig for å komme seg fram i sterk straum, men til gjengjeld usikker når både straumen og vinden er sterk.   Les mer … Ryvarden fyrstasjon i Sveio kommune ligg på eit nes som stikk godt ut i fjorden, med utsikt til Bømlafjorden nordover og Sletta sørover. Ein smal grusveg svingar seg 2 km utover frå den gamle handelstaden Mølstrevåg og byr på skiftande natur, frå særprega kulturlandskap, gamle steinmurar, eit rikt planteliv til forblåste lyngrabbar. På denne vegen er det normalt kjøreforbod, men det kan gis dispensasjon for kjøring heilt ut. Etter at Ryvarden fyrstasjon vart automatisert og fråflytta i 1984, har dei gamle bygningane på fyret i Sveio lengst sør i Hordaland fått nytt liv som kultursenteret Galleri Ryvarden, eller som det også vert kalla - Ryvarden kulturfyr.   Les mer … Nils Skandfer. Foto: Norsk Maritimt Museum Nils Skandfer (født 13. juli 1870, død 27. juni 1954 i Harstad) var båtbygger, verftseier og ordfører i Vefsn. Han kom opprinnelig fra Renså, som den gang var ei bygd i Trondenes kommune, seinere Skånland i Troms. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden Colin Archer i Larvik som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet Kulstadsjøen i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han skøyter, kuttere og klippere, som fikk omdømme som meget gode båter. Båtbyggeriet var åpenbart av stor betydning for lokalsamfunnet, både som arbeidsgiver og i kraft av de økonomiske ringvirkningene virksomheten hadde for ymse underleverandører i Vefsn.   Les mer … Kystlaget Øster Riisøer, trebåtbrygga i Risør. Foto: Heidi Thöni Sletten (2014) Kystlaget Øster Riisøer, Risør kommune, ble etablert i juli 2008 og har om lag 100 medlemmer. Kystlaget skal ta vare på den lokale kystkulturen og arrangerer kurs i alt fra lokale mattradisjoner til prambygging. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og mottok Kystlagsprisen 2015 for sitt gode arbeid.   Les mer … Bø kystlag i Nordland ble opprettet i 1991, og teller 62 medlemmer (pr. 2014?). Laget er medlem i Forbundet KYSTEN. Bø kystlag disponerer en smie som de har restaurert. De eier tre nordlandsbåter og disponerer en som eies av Bø museum. Aktiviteten i Bø kystlag spenner fra å restaurere båter og bygninger, til å delta på arrangementer og arrangere kurs.   Les mer …		Se også Tradisjonsbåtregisteret - Grunnlag for Riksantikvaren for potensielt fremtidig vern. Båttyper - Oversikt over tradisjonelle og andre mindre båttyper Arbeidsoppgaver Arbeidsoppgaver Kategorier for Kystkultur Kystkultur Båtbygging Fiskevær Forbundet KYSTEN Fortøyingsfester og -merker Framdriftsmidler (fartøy) Hurtigrutens anløpssteder Kystlag Kystled Kystordverket Maritim terminologi Maritime kulturminner Maritime museer Mehamn Sjøbruk Sjøfart Sjøsamisk historie og kultur   Andre artikler Storbåtnaustet (Nordnaustet på Vegstein) Guldteigbrygga Peter Norden Sølling Fjord Plast Jørgensen & Vik H. Gregersen båtbyggeri Anker & Jensens Baatbyggeri Spanterøter og bjelkekne Klavere Båtbygging på laminerte spant, Vik Båtbyggeri «Fjordamerra» (1842) MS «Nordstjernen» Brannflu (fiskefartøy, 1963) LOLA (sjark 1934) Fruen Lofotjolle (1/Gratangen) Trygve Lie (robåt) Munin (Åfjordsfembøring 1989) Mohawk II (Lystfartøy 1904) Thorolf (handelsfartøy, 1911) Gamle Oksøy (forsyningsskip 1962) Strandebarmeren Jan RS 46 «Thomas Fearnley» RS 16 Christiansund (1901) West Wind (Losskøyte 1889) Færder (Losskøyte 1897) M/S «Scandinavian Star» Havglimt (Fiskefartøy 1950) Helgøya (Bilferge 1938) Anna Karoline (jekt)