 Jomfruland fyr i 2005. Foto: Sean Hayford O'Leary Jomfruland fyrstasjon ligger på øya Jomfruland utenfor Kragerø. Øya er en del av raet som går gjennom området. Fyrstasjonen har to fyrtårn; et 22m høyt, tegltårn fra 1839, som i dag står uten lyktehus, og et 31m høyt støpejernstårn fra 1938. Jerntårnet har 2. ordens linseapparat. Ved siden av tegltårnet ligger assistentboligen. Litt lenger unna ligger boliger og uthus gruppert i et tun omgitt av frodig vegetasjon. Anlegget omfatter også kjøkkenhage og drivhus og vei ned til landingen hvor naustet ligger. Fyret danner overettlinje med Djupodden fyrlykt. Fyrområdet er foreslått regulert til offentlig formål/spesialområde for bevaring etter plan- og bygningsloven.
Jomfruland fyrstasjon er et særpreget anlegg med de to høye fyrtårnene ved siden av hverandre med sin beliggenhet i det flate ralandskapet på Jomfruland. Tårnene representerer ingeniørkunst fra to forskjellige perioder og viser utviklingen i fyrarkitekturen. Fyrstasjonens verneverdi er først og fremst knyttet til tårnene. Anlegget er videre et eksempel på en fyrstasjon som ligger i nær tilknytning til annen bebyggelse og anlegget har miljøskapende verdi i området. Les mer …
Homlungen fyrstasjon ligger på en liten holme like utenfor Skjærhalden på Hvaler. Fyrbygningen er i en etasje og oppført i tømmer med et kraftig taktårn. I tillegg omfatter anlegget uthus og do, naust og landing. Fyrbygningen ble ombygget i 1915, og eksteriøret er etter dette lite endret. Interiøret er også i store trekk bevart fra denne tiden. Fyret har franskprodusert 4. orens linseapparat fra 1878 og fyrapparatet med deler av det opprinnelige snortrekket er intakt.
Homlungen fyrstasjon er et harmonisk, lite fyranlegg og en meget god representant for de små trefyrene, som er typiske for Norge. Fyrbygningen har høy grad av opprinnelighet. Homlungen fyrstasjon har stor miljøbetydning i sammenheng med det tidligere fiskersamfunnet på Lauer på Hvaler.
Fyrstasjonen ligger såvidt innenfor Ytre Hvaler nasjonalpark. Les mer …
 Agria 1300 R m ILO 5 HK 2T-motor 1954-mod sitt inntog i norsk jordbruk må ha ein god del av æra for at kulturlandskapet er halde i hevd etter at ljåen og heste slåmaskina gjekk ut av bruk midt på 1950-talet. Dei tidlege maskinene med totaktsmotor utan turtalsregulator kunne vere ein prøvelse for køyrekarane når det var tynt med gras og motoren gjekk "magert" (for lite bensin i høve til luftmengde). Turtalet på motoren går opp, kniven i slåtteapparatet går raskare fram-og-tilbake og styrehandtaka ristar meir enn ved normal slått. Fingrane og skuldrane visnar bort grunna risting i styrehandtaka. Det var ikkje uvanleg at slåttekarane måtte matast ved bordet etter ein lang dag på slåttetegen. Dei fekk ikkje opp hendene og fingrane ville ikkje virke lenger. Les mer …
Kystlaget Terje Vigen er et lokallag av Forbundet KYSTEN og holder til i Grimstad. Laget ble stiftet i 1990 og kan se tilbake på mange aktive år med en jevnlig vekst i medlemmer og aktivitet. Kystlaget har i dag (2011) omlag 300 medlemmer.
Kystlaget har vært med på å arrangere flere store arrangementer som Nordisk seilas i 1991, Kulturminnestafetten i 1997, kysttinget, årlige arrangement som Terje Vigendagen og kulturminnedagen. De har også vært med på å gjenoppreise Tollvaktbua, restaurert flere tradisjonelle båter, registrert og bevart varpepåler og fortøyningspåler, dannet historiegruppe, arrangert medlemsturer og torskemiddager og masse annet i regi av kystlaget disse årene. Les mer …
 Tungenes fyr i 2006. Foto: Roar Johansen Tungenes fyr ligg på garden Tunge i Randaberg kommune. Det var fjerde fyret som blei bygt i Rogaland. Privatpersonar i Stavanger stod bak opprettinga i 1828. Det dreidde seg om talglys som var plasserte i eit hus i tunet på Tunge. Etableringa av eit fyr på nordspissen av Jæren må sjåast i samanheng med det rike sildefisket på denne tida. Fisket og sildehandelen auka behovet for ei sikrare innsegling til Stavanger.
Fyrvesenet overtok ansvar for drifta i 1862. Fyret blei då flytta til sin noverande plass på Tungeneset. I 1898 skjedde ei utbygging av fyret, mellom anna med nytt tårn. Elektrisk lys kom på plass i 1932, noko som medførte at sjølve fyret kunne forsterkast. Det fekk også nautofon (tåkelur), som framleis er inntakt. Ein ny fyrvaktarbustad blei reist i 1937. På skjeret Brakjen utanfor Tungeneset kom ei lykt i 1932. Les mer … | 
