Akterspeil på jakt Polarstjernen. Her er det lagt inn bjelkebukt i «brekken». Foto: Gunnar Bjørknes (1997)
Akterspeil eller bare speil er betegnelsen på akterenden på skip med tverr hekk. Mindre båter med akterspeil betegnes gjerne som plattgattere eller tverrskottinger. Konstruksjon er svært gammel og har vært mye brukt opp gjennom skipsfartshistorien. Eksempel er hansakogge.
Akterspeil var et felles trekk på alle jakter i Norden. Det som var spesielt med norskbygde jakter, er at de alle var bygd med en horisontal «brekk» i speilet slik at speilet ble delt med et underspeil og et overspeil. Denne detaljen er sannsynligvis en rest fra tidligere tider da man hadde gallerier i hekken på seilskutene. Les mer …
Sagvågen kystlag i Stord kommune vart etablert i 1994. Laget har om lag 80 medlemmer (2012) og er medlem av Forbundet KYSTEN. Sagvågen kystlag arbeider med å laga lister over båtane som er bygde i Sagvåg, og det har gått over fleire år.
Allereide tidleg i arbeidet fann dei ut at det ikkje var mogleg å laga eit fullt oversyn over alle båtane som har vorte sjøsett i bygda. Til og med den seinare historia er lite tilgjengeleg. Les mer …
Logoen til Evenes kystlag. Evenes kystlag ble stiftet i 1992, og hadde i 2016 120 medlemmer, de fleste i Evenes-området, men også mange fra andre steder i landet, for det meste er dette utflyttede evenesværinger som ønsker å beholde tilknytningen til hjemstedet. Evenes kystlag har høy tilslutning og engasjement blant medlemmene og lokalsamfunn. I tillegg har kystlaget utviklet kompetanse innenfor kystkultur. Laget er tilsluttet Forbundet KYSTEN. Les mer …
Sjekte, også kalt snekke og kogg, er benevnelse på en åpen spissgattet robåt og en tyngre åpen, spissgattet båt for seil, årer og motor. Den var på rundt 15 til 20 fot, utstyrt med 2 til 4 årer og hadde ofte en liten seilrigg, bestående av spriseil og fokk. Senere ble sjekta utstyrt med motor og ble kjent under benevnelsen motorsjekte. Sjekta er klinkbygd, og stevnen er som regel reist rett på kjølen, forsterket av et krumvokst kne, kalt stavnkne. Sjektene stives av tverrskips ved å feste en eller flere tofter til bordgangene på hver side med tofteknær. Spantene eller bandene er som oftest delt. Sjektene var mest utbredt på Sør- og Østlandet. Les mer …
Frå Jakob S. Bjørkedal sin reserve av greinvinklar og krokar
Spanterøter og bjelkekne. Spanterøter i doblingspant var den vanlege måten å binde saman dei to sidene på kravellbygde båtar med. Rota har ein lang og ein kort arm. Den lange er del av stamma på treet, og den korte er den beste armen på rota. Her er innsikta frå dei som er på skogen, og som vel den beste rotarmen som er avgjerande. Den lange armen var gjerne rundt 2 meter, og den korte rotarmen kunne også vera over 1 meter. Ein lang arm gir eit betre omskot på skøytane, men her er det naturen som set begrensninga. Med tømmerbreidd i spantet på 6 eller 7 tommar, så trongst det store røter. Å få fram slike røter er tungt arbeid, då er erfaring og teknikk medverkande til eit godt resultat. Det var ikkje berre røter som kunne brukast, men også store greiner eller andre former for vinkel på stamma. Les mer …
|