Forside:Løten kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
{{Kommunemal_new|
{{Kommunemal
|Flertall(er/ar)      = er
|Flertall(er/ar)      = er
|Distrikt              = Hedmarken
|Distrikt              = Hedmarken
}}
}}

Nåværende revisjon fra 29. apr. 2010 kl. 22:22

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland
KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes

Om Løten kommune
0415 Loten komm.png
Løten er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Kommunen grenser til Hamar i vest, Åmot i nord, Elverum i øst, Våler i sørøst og Stange i sørvest. Kommunen ble opprettet ut fra Løten prestegjeld i 1838 i forbindelse med formannskapslovene, og har som eneste kommune på Hedmarken beholdt de opprinnelige grensene til i dag.

Navnet kommer fra gammelnorsk Lautin. Ordet er en kombinasjon av laut og vin, hvor laut betyr en fordypning i bakken og vin betyr eng. Navnet ble skrevet Løten fra begynnelsen av 1800-tallet. Kommunevåpenet viser et gullfarget drikkehorn mot rød bakgrunn, og symboliserer jordbrukskultur.

Administrasjonssenteret Løten var det østligste av de opprinnelige tettstedene på Hedmarken, og har vært en gjennomfartsåre for trafikk mellom øst og vest i uminnelige tider. På Rokoberget ligger ruinene av St. Michaels kirke fra middelalderen. Fra middelalderen er også Løten kirke, som er fra det 13. århundre, og det gamle kommunesenteret lå her. Da jernbanen ble åpnet i 1862 ble Løten stasjon det nye senteret for handel og administrasjon, og her ligger stadig tettstedet Løten.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Luftfoto av Store Mykju.
Foto: Widerøes Flyveselskap

Mykju store, gnr. 65/1, er et gardsbruk i Løten kommuneHedmarken. Det oppsto omkring 1695, da garden Mykju ble delt i Mykju store og Mykju lille, også kalt Kråkhaugen (gnr. 65/3). Bruket har i dag adresse Budorvegen 560-562. Ved delinga hadde Mykju store en skyld på 1 ½ hud, mens Mykju lille hadde skyld på ½ hud. Garden var krongods fram til 1833. Bruket er registrert som «Mykju» i Stedsnavnregisteret, men som «Mykju store» i matrikkelen.

Den 7. november 1757 ble garden ramma av brann. Ei bu med loft og vedskjul brant ned, og gardsfolket mista mye husgeråd, senger, kister, lin, gangklær og møbler. Den daværende brukeren, Lars Halvorsen Mykju, erklærte fem dager senere på tinget at han hadde havna i fattigdom på grunn av brannen.   Les mer …

Niels Thorshaug
Foto: Ukjent/Veterinærmuseet. Hentet fra Schjerven 1999.

Niels Thorshaug (født 21. november 1875 på Løten, død 9. oktober 1942) var veterinær. Han var utdannet i København, og virket først i en årrekke som veterinær i fødekommunen Løten, hvor han en periode også var ordfører. Mellom 1927 og 1941 var Thorshaug veterinærdirektør. Fra denne posisjonen var han aktiv i arbeidet for etablering av Norges veterinærhøgskole, som ble offisielt åpnet i 1936.

Thorshaug hadde en rekke verv, blant annet var han medlem av sentralstyret i Den norske veterinærforening 1917–25, formann i Oslo Dyrlægeselskap 1930–41, og mangeårig formann i Foreningen til dyrenes beskyttelse.   Les mer …

«Selvportrett med sigarett» (1895)
Edvard Munch (født 12. desember 1863Engelaug Østre i Løten, død 23. januar 1944 i Oslo) var maler og grafiker, og er en av de mest kjente norske kunstnere i både inn- og utland. Hans verk var en sentral forutsetning for utviklinga av de ekspresjonistiske strømningene i 1900-tallets kunst. Han opplevde både suksess og kritikerslakt, og ble etter hvert omtalt internasjonalt som Norges største kunster. Hans verker regnes fortsatt som noe av det største innen moderne malerkunst, og flere av hans bilder har gått for rekordhøye beløp.   Les mer …

Peter Vogelius Deinboll med ordensteiknet for St. Olav.
Peter Vogelius Deinboll (fødd 8. januar 1783 i København, død 13. mai 1874 i Vestre Aker, nåverande Oslo kommune) var teolog, skulemann, folkeopplysningsmann og politikar. Deinboll var initiativtakar til den fyrste lærarutdanninga i Nord-Noreg og ein av hovudmennene bak skulelova av 1827. Han har også etterlate seg verdfulle botaniske og zoologiske samlingar. Gjennom sitt lange, aktive yrkesliv gjorde Deinboll seg sterkt gjeldande ved si prestegjerning, ved si undervisnings- og opplysningsverksemd og ved anna samfunnsgagnleg innsats i svært mange lokalsamfunn over store delar av landet, så vel som politisk på riksplanet. Han verka over lengre tidsrom i bygder og byar i Buskerud, Vestfold, Oslo/Akershus, Finnmark, Troms, Hedmark og Møre og Romsdal. Peter V. Deinboll er eit framståande døme på danskar som valde å halde fram med sine yrkeskarrierer og yte sin samfunnsinnsats i Noreg etter statskløyvinga i 1814.   Les mer …

Skrankeområdet på Løten folkebibliotek.
Foto: T.R.Helgesen
Løten folkebibliotek i Løten kommune i Innlandet fylke er første gang nevnt i 1834. Utgangspunktet var 48 bøker som tilhørte Sogneselskabet. Dette var en lokalavdeling av Selskabet for Norges Vel. Kommunebestyrelsen tok over etter 1886 med nye statlige regler for bibliotekvesenet og økonomisk støtte til biblioteket. Etter 1887 hadde biblioteket tilhold på Lund gamle skole. Gamle Tingberg sto ferdig i 1898, og biblioteket flyttet dit. Her var det ikke eget rom for biblioteket. I 1958 brant kommunehuset Tingberg, og midlertidig lokale ble etablert i Løiten meieri. I 1960 flyttet biblioteket inn egne lokaler i det nye kommunehuset, Nye Tingberg.   Les mer …

Flyfoto av brenneriet.
(1949)
Det tidligere brennerianlegget huser blant annet et utsalg for Løiten Lys.
Foto: Jan-Tore Egge
Løiten Brænderi ble opprettet i 1855 i Løten kommune på Hedmarken. Brenneriet produserte blant annet et utvalg likører, karveakevitter, og andre ferdigvarer. Etter hvert ble konkurransen i brennevinsmarkedet så sterk at man opprettet en egen avdeling i Christiania. I 1874 kjøpte man derfor Karl XIIs gate 7, der Løiten Brænderis Destillasjon ble anlagt. På Løiten Brænderis Destillasjon foregikk det etter hvert krydring, forskning, og distribusjon under Anders Løwlies ledelse, og der ble Løitens akevitter utviklet. Oppskriftene som ble utviklet der, ble senere overtatt av Vinmonopolet i 1927. Vinmonopolets produksjonsselskap Arcus, krydrer etter samme reseptene i dag som den gang.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Løten kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler