Forside:Landskapsvern

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 12. mai 2015 kl. 11:09 av Cnyborg (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Landskapsvern
Strandnær slåtteeng i Dalan under Hals i Aure kommuneNordmøre. Slåtteeng blir best bevart ved moderat gjødsling og sein høyslått — etter at blomstrane har sett frø.
Foto: Olve Utne
(26. juni 2014)

Landskapsvern er arbeidet med å bevara og restituere område med særlig verdifulle/sjeldne naturtypar. Dette kan inkludere kulturlandskap av både innmarks- og utmarkstype så vel som i hovudsak kulturuavhengige landskapstypar. Landskapsvern blir gjerne utøvd gjennom ein kombinasjon av forbod og praktiske tiltak, inkludert tradisjonell bruk av landskapet. Det finst ulike sonar og grader av strengheit i det offentlige landskapsvernet — frå tilskott til lokale tiltak via nasjonalparkar til naturreservat.   Les mer ...

 
Smakebitar
Kart over nasjonalparkene i Ytre Oslofjord, (de oransje områdene), landskapsvernområder (grønne) og naturreservater (røde).
Foto: Erik Bolstad/Store norske leksikon

Ytre Hvaler nasjonalpark er en nasjonalpark i Fredrikstad og Hvaler kommuner i Østfold. Det meste av parken ligger i Hvaler, men det nordvestre hjørnet med blant annet Struten og Søsterøyene (Nordre og Søndre) ligger i Fredrikstad kommune.

Parken ble opprettet 26. juni 2009 og dekker 354 km², hvorav 14 km² er landareal og 340 km² marint areal.

Den grenser til svenske Kosterhavet nationalpark i sør og til Færder nasjonalpark i vest. Samlet utgjør disse en stor og nesten sammenhengende økologisk og landskapsmessig enhet på til sammen rundt 1 100 km². Formålet med opprettelsen av denne nasjonalparken var for å bevare et stort og relativt urørt naturområde ved kysten i Sørøst-Norge, bevare et undersjøisk landskap med variert bunntopografi, og bevare økosystemer på land og i sjø med naturlig forekommende arter og bestander, kystlandskap med sjøoverflate og havbunn med korallrev, hard- og bløtbunn.

Nasjonalparken er det sørligste av 23 ulike referanseområder for lynghei langs kysten av landet fra Lofoten i nord og sørover. Disse områdene skal beites av kviger og villsau og lyngen skal brennes etter behov.   Les mer …

Kasjmirgeit med kje på Tustna.
Foto: Olve Utne
(2012)
Kasjmirgeit er fellesnamn for ymse geiterasar som gjev kasjmirull — ei botnull av særleg fine fiber. I Norge vart dei aller første kasjmirgeitene importert frå New Zealand av Landbrukshøgskolen (frå 2005 Universitetet for miljø- og biovitenskap) i 1993 i samband med eit forskningsprosjekt, og seinare har det vorte importert sæd frå Skottland. Norsk kasjmirlag vart stifta i Aberdeen i Skottland den 31. august 2003. Rasestandarden for norsk kasjmirgeit vart utarbeidd som ein del av eit forskningsprosjekt i perioden 2004–2008. Kasjmirgeitene har generelt god helse; dei er rolige av gemytt og har eit sterkt flokkinstinkt. Dei er relativt lett å halde inngjerda så lenge dei har eit interessant beiteområde der det er godt med mat. I tillegg til ull- og kjøttproduksjonen er landskapspleie, inkludert vedlikehald og restituering av kulturlandskap, eit viktig bruksområde for kasjmirgeitene.   Les mer …

 
Kategoriar for Landskapsvern
 
Andre artiklar