Forside:Larvik kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Kommunemal_new|
{{Kommunemal
|Flertall(er/ar)      = er
|Flertall(er/ar)      = er
|Distrikt              = Vestfold
|Distrikt              = Vestfold
|By                    = ja
|By                    = ja
}}
}}

Nåværende revisjon fra 29. apr. 2010 kl. 22:10

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg
TIDLIGERE KOMMUNE: Lardal

Om Larvik kommune
Larviks indre havn sett fra Langestrand.
Foto: Rune A. Karlsen
Larvik er en by og kommune i Vestfold. Byen ligger på grunnen til den gamle gården Nannaseter. Larvik fikk kjøpstadsrettigheter i 1671, og man regner derfor dette som byens grunnleggingsår. Før 1671 var det borgerne i Tønsberg som hadde rett til å drive handel i Larvik, og flere av dem var også bosatt i Larvik. De gamle bydelene er Langestrand, Hovedbyen og Torstrand.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Rolf Myrvang, mai 2004
Foto: Amund Nedland

Rolf Myrvang (født 19. april 1915 på Eidsvoll, død 30. juni 2004 i Larvik) var pølsemakermester, kjøpmann og disponent i Larvik Kjøtt A/L. Både faren og to av de eldre brødrene hans drev kjøttforretninger. Han jobbet tidlig hos sin far i butikken i SundetEidsvoll og senere i kjøttforretningen til sin bror Edvard MyrvangMysen. En annonse i Aftenposten 15. mai 1941 førte til at han gikk i forhandling om å kjøpe kjøttforretningen til Charles Wallum i Nansetgata 11 i Larvik. Kontrakten ble signert 8. august og forretningen ble startet opp 15. august 1941. Han fikk Næringsbrev på kjøpmannshandel i Larvik stemplet samme dato. Han fikk svennebrev i pølsemakerfaget 14. juni 1946 og håndtverksbrev (mesterbrev) i Larvik den 20. desember 1946. Rolf kjøpte hele gården fra Gunnar Amundsen ved skjøte og kjøpekontrakt av 31. desember 1951. Etterpå ble det innredet til flere kontorer og butikklokaler og gården ble kjent som Myrvanggården.

Forretningen drev han selv ut 1967.   Les mer …

Carl Anton Larsen
(1900-1920)

Carl Anton Larsen, ofte bare omtalt som C.A. Larsen (født 7. august 1860Østre Halsen i Tjølling, død 8. desember 1924 på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger.

Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i GrytvikenSør-Georgia som som en forløper for den pelagiske (=på åpent hav) hvalfangsten gjennom ekspedisjonene til Rosshavet.I 1887 hadde Christensen vært med på å stifte selskapet A/S Oceana som sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-1894 var Larsen med som kaptein og ekspedisjonsleder på selfangeren «Jason» på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. «Jason» var rigget som bark, og bygget på Rødsværven (senere Framnæs mek. Verksted) i 1881, både verft og fartøy var eid av Christensen.

Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette, men de skulle komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. Dette skyldes at «Jason»-ekspedisjonene observerte store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt Sør-Georgia. Larsen foreslo derfor å starte kommersiell hvalfangst der.   Les mer …

Gulf of Akaba, foto av maleri. Original: Jarl V. Erichsen.
I Lloyds register 1898/99 finner vi DS «Gulf of Akaba» listet som nr 595. Kaptein er Lars Daniel Eriksson (1860-1900). Skipet tilhører "Aktieselskabet Gulf of Akaba (Blom & Ohlsen)" i Fredriksvern. Skipet er bygget i 1883. [1] I 1926 finner vi dampskipet Gulf of Acaba med en drektighet på 1258 tonn netto. Det tilhører rederiet "Frithjof Ohlsen og H. Blom".   Les mer …

Christian Feyer i 1834. Maleriet, av ukjent kunstner, tilhører Dalane Folkemuseum.
Christian Feyer (fødd 17. februar 1792 i Vågå, død 26. september 1879 i Egersund) var jurist, embetsmann og politiker. I hele 33 år, fra 1834 til 1867, var han sorenskriver i Jæren og Dalane. Feyer var gift med Helene Othilie Falck (1792–1865). Han ble i 1830 valgt til Stortinget fra Jarlsberg og Larviks amt. Han var visesekretær i Stortinget og en måned sekretær i Odelstinget. Ellers var han sekretær i komiteen for gasjer, pensjoner, budsjett- og skattevesen.   Les mer …

Kristian Olsen Tønne, læreren fra Sparbu som ble leder for Jarlsberg og Larvik krets av Det Norske Totalavholdsselskap
Kristian Olsen Tønne (født 1866 på Tønne i Sparbu, som seinere ble innlemmet i Steinkjer kommune, død 20. juni 1908 i Larvik) var en lærer med stort engasjement for avholdssaken. Han startet imidlertid sin yrkeskarriere som lærling i Steinkjer, men onkelen som så det intellektuelle potensialet i gutten ga ham en pangstart ved å finansiere lærerutdanning på ham – slik han også gjorde for Kristians to eldre brødre. Som 19-åring viet han seg til avholdssaken, og ble seinere et viktig aktivum for denne saken i skolen i Vestfold.   Les mer …

Petter Leifsens barndomshjem.
Foto: Roy Olsen (2011)
Karl Petter Leifsen (født 2. mai 1905 i Moss, død 1981 i Larvik) var snekker, langrennsløper og skihopper. Han tihørte Idrettsforeningen Fram i Larvik. Leifsen kom som ganske ung til Torstrand. I gutteårene spilte han fotball om somrene, men om vintrene var han en kløpper såvel i langrennsløypa som i hoppbakken. I flere år var han en gjenganger på premielistene i lokale skirenn og ble også kretsmester. Leifsen utpekte seg som selve basen under anleggelsen av Frambakken og senere av Lille-Fram. I det vesle snekkerverkstedet i Drnoningens gate mottok han ski fra omtrent hele Larvik by til reparasjon, preparering samt smøring.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Larvik kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. Lloyds register 1898/9