Smakebiter fra artikler
|
Portrett av Inger Barth Foto: Fra Hamar og omegns næringsliv ved begyndelsen af det 20de aarhundrede. (1908)
Inger Barth (født 21. august 1858, død 3. mai 1952 på Mysen) var fotograf på Hamar og Lillehammer.
Hun var datter av jeger og forstmester Jacob Bøckmann Barth (1822–1892) og Adelaide Magdalene Lange, og søster av Charlotte Barth og Adelaide Barth. Hun ble i 1891 gift med kaptein Hans Olaus Døsen. Ble utdannet sammen med Charlotte hos Josephine Grundseth og overtok sammen med henne dennes atelier, da hun sammen med sønnen Christian emigrerte til USA i 1882. Etter at de hadde drevet atelieret i Lillehammer sammen noen år, reiste Inger Barth til Hamar og opprettet atelier der. Dette ble fra 1892, etter at hun hadde giftet seg, en tid bestyrt av søsteren Adelaide. Etter kort tid overtok hun selv igjen inntil Christian Grundseth kom tilbake fra USA, og overtok bestyrelsen. I 1906 overtok han firmaet og drev det til 1951. Etter at han trakk seg tilbake, fortsetter firmaet under navnet Chr. Grundseths Eftf., Grønnegt. 64, Hamar. Inger B. bestyrte også en tid etter at Charlotte hadde giftet seg, fra 1889 dennes forretning på Lillehammer, med Karen Grythe som assistent. Etter hvert overtok Grythe helt og bestyrte atelieret frem til 1935, da Einar Valdø overtok. Les mer …
Lillehammer kirke i 2007. Foto: Mahlum
Lillehammer kirke og kirkegård ligger sentralt i Lillehammer, Oppland fylke. Den nåværende kirka ble bygd i 1882 og er ei monumental langkirke i mur, med tårnoppbygg mot vest. Den erstatta ei mindre korskirke i tømmer, som ble innvia i 1733. Den gamle kirka lå like ved den nåværende, men ble revet da den nye ble tatt i bruk. Lillehammers aller første kirke var ei stavkirke av ukjent alder, som ble brukt til korskirka ble bygd i 1730-åra.
Rundt Lillehammer kirke er det også kirkegård. Les mer …
Frå hytta til Edvard og Anne Grimstad på Sota. Frå høgre: Edv. Grimstad, Anne Grimstad, ukjent, Trygve Steinbakke (frå Skjåk). Turiststaden Sota sæter ligg på andre sida av elva/vatnet. Foto: Ukjent
Edvard Grimstad (fødd 30. mai 1886 i Skjåk, død 11. september 1955) var lærar, folkeminnesamlar og bibliotekinspektør i Oppland. Han var særleg engasjert i kulturhistoria i Gudbrandsdalen. Grimstad voks opp på garden øvre Grimstad i Skjåk, som son av Peder og Anne Grimstad. Han gjekk ut frå Elverum lærerskole i 1907 og tok eit gymnastikkurs i Oslo i 1911. Han tok òg eit teiknekurs på Hamar i 1916 og eit lærarkurs på Mysen i 1919, medan han i 1922 drog på stipendferd til Sverige og Danmark.
Grimstad byrja som lærar ved framhaldsskulen i Lesja (1907-08) og var deretter tilsett ved skular i Alvdal (1908-10), Fåberg ( Nordre Ål skole, 1910-11), Skjåk (1911-14) og Stange (1914-17). I perioden 1918-22 var han lærar ved Ihle skole i Vestre Toten og arbeidde seinare i Lillehammer-skulen. I 1935 vart han tilsett som bibliotekinspektør i Oppland. Les mer …
Kristian Stensmyren (født 26/9 1892, død 21/12 1978) var en kurvmaker fra Ytterkollen på Nedre Eiker. Kurvmakerverkstedet hans, som i dag befinner seg på Maihaugen, var det største i Buskerud.
Hører du til blant dem som en gang ved juletid fikk en blomst levert på døra, - pakket den opp og fant en flott flettet kurv foret med krepp-papir og med en juleglede oppi? Høyst sansynlig kom kurven fra kurvmaker Kristian Stensmyrens kurvmakerverksted på Ytterkollen, en bedrift han drev i over 50 år, og som var det største kurvmakerverkstedet i Buskerud. I dag befinner verkstedet hans seg på Maihaugen på Lillehammer, i form av en «arbeidsplass» med materialer, påbegynte arbeider, sponhøvel og skjenhøvel. Og selvsagt med mange eksempler fra en allsidig produksjon, deriblandt reisekofferten og svenneprøven hans fra 1921.
Stensmyren kom til Lillehammer på et nordisk stevne for kurmakere i 1953, og oppdaget da at der ikke fantes noe kurvmakerverksted i « De Sandvigske samlinger» på Maihaugen. Les mer …
<onlyinclude> Garmo stavkirke fra ca. 1200 er flyttet til Maihaugen.
Bygningene på Bjørnstad gård ble flyttet fra Vågå til Maihaugen mellom 1908 og 1913. Foto: Leif-Harald Ruud (2024)
Maihaugen er et friluftsmuseum på Lillehammer. Det ble grunnlagt som De Sandvigske Samlinger av Anders Sandvig i 1887. Han samlet på gjenstander fra norsk bondekultur, og begynte etterhvert å kjøpe opp gamle bygninger fra Gudbrandsdalen. Den 2. mai 1904 åpnet museet på Maihaugen etter at samlingen hadde blitt kjøpt opp av Selskapet for Lillehammer bys vel. Det er det største friluftsmuseet i Norge, og var det første museet som flyttet og gjenreiste hele gårdstun og ikke bare enkeltbygninger.
Friluftsdelen består av tre områder: «Bygda» har hus og tun fra bygder i Gudbrandsdalen, særlig fra 1700- og 1800-tallet, men også noen eldre bygninger. En av de mest kjente er Garmo stavkirke fra omkring år 1200. «Byen» har hus fra Lillehammer, fra tidlig på 1800-tallet frem til 1950-årene. Et stasjonsmiljø er også gjenskapt med bl.a. et damplokomotiv og to jernbanevogner med teakkledning.
«Boligfeltet» er det nyeste området, og viser eneboliger fra åtte tiår på 1900-tallet samt et eksperimenthus. Siste tilvekst til denne delen av samlingen er Dronning Sonjas barndomshjem, en funkisvilla som tidligere lå i Tuengen allé på Vinderen i Oslo.
Det er også flere permanente utstillinger.
- «De gamle verksteder», håndverksutstilling
- «Langsomt ble landet vårt eget», Norges historie
- «Folkekunst fra Gudbrandsdalen»
Postmuseet ble innlemmet i Maihaugen i 2003. Det er en posthistorisk utstilling i Postgården i «Byen», en postvogn i toget som er oppstilt der og utstillingen «Norske frimerker». I 2016 ble Norges Olympiske Museum flyttet til Maihaugen fra Håkons hall på Lillehammer, hvor det hadde hatt tilhold siden 1997.
Tilknyttede institusjoner
Flere institusjoner er tilknyttet Maihaugen: Norsk handverksutvikling, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad, Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk og Norges Olympiske Museum.
Håndverksregisteret
Håndverksregisteret er en nasjonal institusjon underlagt Maihaugen. Registeret er en løpende oversikt over håndverkere og husflidsutøvere som representerer fagkunnskap og tradisjon. Arkivet er ment som et servicetilbud til folk som søker veiledning om gamle håndverkstradisjoner og nålevende håndverksutøvere. Katalog over registeret er under utarbeiding, og databasen vil etterhvert bli gjort tilgjengelig på internett.
Bilder fra Maihaugen
Dagsgardsloftet, ca. 1400.
Lensmannsstua fra Jevne, ca. 1800.
Setergrenda, fotografert i 1951.
Setermiljø på Maihaugen med Mjøsa i bakgrunnen. Foto: Leif-Harald Ruud (2013).
Hus fra henholdsvis 1915 (til venstre) og 1920-årene i boligfeltet på Maihaugen. Foto: Leif-Harald Ruud (2024).
Barndomshjemmet til Dronning Sonja (Sonja Haraldsen). Huset sto opprinnelig i Tuengen allé i Oslo, men er flytta til Maihaugen. Foto: Trond Nygård (2019).
Gatemiljø fra Lillehammer i gamle dager rekonstruert på Maihaugen. Foto: Leif-Harald Ruud (2020).
Postkontor med gammel postbil på Maihaugen. Foto: Leif-Harald Ruud (2013).
Litteratur
- Gode venner gjennom 50 år : De Sandvigske samlingers venner, 1932-1982. Utg. De Sandvigske samlingers venner. 1982. 45 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Grieg, Sigurd: De Sandvigske samlinger : veileder til håndverksavdelingen. Utg. De Sandvigske samlingers håndverksavdeling. 1949. 128 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Grieg, Sigurd: Vi bygger museum : historien om De gamle verksteder på Maihaugen. Utg. De Sandvigske samlingers styre. 1959. 68 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jacobsen, Gaute, Hans-Jørgen Wallin Weihe (red.): Anders Sandvig og Maihaugen. Utg. Hertervig akademisk. 2012. 323 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Johnsen, Oscar Albert: «Festtale på Maihaugen 17. august 1930». I:Heimen, b. III, s. 1–3.
- Kristensen, Stian: «Anders Sandvig og Maihaugen. En skisse». I: Heimen, b. XI, s. 68–77.
- Kristensen, Stian: «De Sandvigske Samlinger i historieundervisningen». I: Heimen, b. III, s. 22–26 og 88–99.
- Maihaugen. Utg. De Sandvigske samlinger. 1950/52-. ISSN 0333-0974
- 1998: -hjemme best. Red. Kåre Hosar mfl. 136 s. ISBN 82-90241-31-3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- 2001: I praksis og på samlerferd. Red. Else Braut og Tord Buggeland. 181 s. ISBN 82-90241-42-9.
- 2005: Maihaugen 100 år - evig ung. 1904-2004. Red. Arnfinn Engen. 220 s. ISBN 82-90241-49-6.
- 2006: Den postale reisetjenesten 1838-1991. Red. Helge Sognli. 117 s. ISBN 978-82-90241-56-3.
- 2007: Festskrift. Jon Bojer Godal 70 år. Norsk handverksutvikling NHU 20 år. Red. Eivind Falk. 249 s. ISBN 978-82-303-0805-9.
- 2008: Skjulte skatter. Red. Åge Dalby. 143 s. ISBN 978-82-90241-64-8.
- Sandvig, Anders: De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Utg. D. Stribolts efterfølger. 1907. 304 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. 2. utg. Utg. Stribolts forlag. Lillehammer. 1934. 267 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Melding: Johnsen, Arne Odd i Heimen, b. IV, s. 139–141.
- Sandvig, Anders: De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : fra ættegården til husmannsplassen : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Utg. Cappelen. 1928. 271 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Melding: Sollied, P.R. i Heimen, b. II, s. 316–318.
- Sandvig, Anders: Seterliv og seterstell : Maihaugens setergrend : et bidrag til de gudbrandsdalske setrers historie. Utg. Tanum. 1942. 275 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sandvig, Anders: Vår gamle bondebebyggelse : hva Maihaugen forteller. Utg. [De Sandvigske samlinger] ; Oslo : I kommisjon: Noregs boklag. 1947. 64 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Valen-Sendstad, Fartein: De Sandvigske samlinger : veileder til friluftsmuséet. Fem årganger.
Eksterne lenker
Koordinater: 61.111936° N 10.477834° Ø Les mer …
|
|
|
Se også
|
|
|
Kategorier for Lillehammer kommune
|
|
|
Andre artikler
|
|
|
|