Forside:Lillestrøm kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
TIDLIGERE KOMMUNE: Fet • Skedsmo • Sørum
ANDRE FORSIDER: Kjellerhistorien

Om Lillestrøm kommune
Lillestrøm kommune på Nedre Romerike ble oppretta 1. januar 2020 ved sammenslåing av Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. Kommunen var da en del av Viken, men ligger fra 1. januar 2024, etter storfylkets oppløsning, i Akershus fylke. Kommunen er oppkalt etter Lillestrøm by, som er administrasjonssenteret i kommunen. Det har også tidligere vært en kommune ved samme navn, se Lillestrøm kommune (1908-1962).

Utover Lillestrøm er det også andre tettsteder i kommunen: Strømmen, Kjeller, Skedsmokorset, Fetsund, Frogner og Sørumsand.

Kommunen fikk etter sammenslåingen i 2020 en befolkning på over 85 000, noe som gjør den til Norges niende største kommune.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Disse minnene om bombingen av Kjeller flyplass i 1943 og 1944 er skrevet av Åge Albertsen (1932).


18. november 1943 ble Kjeller flyplass angrepet av 78 amerikanske B-24 bombefly som i løpet av 11 minutter slapp 838 høyeksplosive bomber over flyplassen og deler av Lillestrøm.

29. april 1944 kom et britisk nattangrep på flyplassen med fire jagere og 51 Lancaster bombefly. Treffsikkerheten var liten, bombene ble spredt over et stort område og 12 sivile ble drept i Lillestrøm.

Åge Albertsen fra Åkrene i Fet som var 11 år 1943, opplevde bombeangrepene mot Kjeller både i 1943 og 1944. Etter angrepene syklet han til Kjeller og Lillestrøm og så ødeleggelsene på nært hold.   Les mer …

Strømmen stasjon 1860 sett fra vest. Skytingen foregikk mot Vassøyfjellet til høyre bakerst i bildet.
Foto: Jernbanemuseet
Skytterstevnet på Strømmen 8. september 1861 omtales i samtidige hovedstadsaviser som «Vor første store Skytterfest», og arrangementet hadde virkelig et imponerende omfang og opplegg. På et sted som Strømmen – den gang med kun 700 innbyggere – deltok mer enn 500 skyttere pluss en rekke andre tilreisende. Med stor imøtekommenhet fra stedets sagbrukseiere var svære etablissementer tilrigget, og både før og etter skytingen ble en rekke taler avholdt.
Strømmen stasjon var åpnet bare åtte år tidligere, så man befant seg fortsatt i jernbanens barndom. Men jernbanen åpnet for lett atkomst både fra hovedstaden, Romerike og Mjøsområdet, og skytterbanen lå ideelt til: Fra sagmesterboligen Næbben rett ved stasjonen ble det skutt mot den bratte Vassøyfjellet på motsatt side av Sagelva, med en avstand på 250 alen.   Les mer …

Vestby Skifabrikk 1905.

Jørgen Johnsen Westbye (1854-1936) drev jordveien på Vestby Nedre, og i tillegg startet han Vestby skifabrikk. Til å begynne med produserte han ski i eget verksted på sagmesterplassen Taarnet. Det ble først høvlet ski for hånd – tunge og solide bruksski i hardved som ask og hickory var ettertraktet. Senere flyttet han fabrikken til Vestby Nedre og anskaffet maskiner samtidig som han fikk fast driftsopplegg med motor fra naboen på Vestby Øvre, Hans Torgersen Vestby. Hans arbeidet på Strømmens Værksted, men var også smed og vognmann og dessuten konstruktør av Norges første bil.

Med stasjonærmotor økte produksjon, og etter hvert ble det laget hoppski og lettere ski for turbruk. Far og sønn startet også med tresking av korn, og utvidet skifabrikken med rundstokkproduksjon og en rekke andre treprodukter. Oslo-grossistene Kolbjørn Knutsen og S. L. Monsen var avtaker av store partier av teltstokker og teltplugger til pyramidetelt. Fabrikken ble stadig utvidet og var til slutt nesten 50 meter lang.   Les mer …

Hilde Gunn Slottemo
Foto: Bjørn Erik Haug

Skedsmos nye historieverk ble presentert 11. oktober 2012. Boka er skrevet av Hilde Gunn Slottemo som er professor i samfunnsfag ved Nord universitets avdeling på Levanger. Historien strekker seg fra 1850-åra og fram til i dag, og har tittelen Skedsmo. En historie om samhold og splittelse, og er gitt ut på Spartacus forlag AS. Boka har 600 tospalta sider, like mange bilder og 60 sider med noter, litteratur- og kildeoversikt, billedhenvisninger og et vidtspennende person- og sakregisterregister.

Skedsmo-boka er preget av nytenkning, nybrottsarbeid, nye grep i bygdebokskriving og en annen fortellermåte enn den som vanligvis preger bygdebokskriving.   Les mer …

«Paa Snertingdal prestegaard 1918». Kapellan Bjerkeseth på motorsykkelen han brukte i Snertingdalen. I sidevogna sitter familiemedlemmer. Bak er kona med barna Erik og Marie.
Foto: Privat.
Peder Bjerkeseth (født 14. mars 1880 i Øre herredNordmøre, død 1969) var prest. Han virka på Karlsøy i Troms og flere steder på Østlandet, blant annet i Snertingdalen, Modum og Skedsmo. Bjerkeseth var også en ivrig fotograf. Bjerkeseth var født i Øre, i nåværende Gjemnes kommune, som sønn av gardbruker Erik Bjerkeseth og Kari f. Istad. Han studerte først ved lærerskolen i Levanger; i folketellinga for 1900 er han titulert som «Seminarist». Seinere gikk han middelskolen og gymnaset på Hauges Minde i Kristiania, før begynte han å lese teologi ved universitetet. Våren 1909 tok han embetseksamen med karakteren «Kan vel faa laud».   Les mer …

Peder Borgen med tregjenstander som er laget av sovjetiske krigsfanger i leirene i Skedsmo.
Foto: Akershusmuseet/Øivind Møller Bakken
Tyske fangeleire i Skedsmo fantes under andre verdenskrig både på Bergli ovenfor Kjeller, nede på Kjeller og ved Leiravegen og Vestre Sørum gård i Lillestrøm. De tre leirene var forskjellige. Leiren på Bergli besto av soldater som var tatt til fange av den tyske okkupasjonsmakten. Den var lukket og hadde strengt væpnet bevoktning. Den hørte trolig inn under Wehrmacht, kanskje nærmere bestemt under Das Heer. Fangeleirene i Kjeller sentrum og ved Leiraveien besto av sivile personer.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Lillestrøm kommune
 
Andre artikler