Forside:Lulesamisk historie og kultur: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{Forside Samer}} {{Forside underside|Om forsida|tittel=Om forsida}}<br clear="all"/> <!-- Høyre kolonne --> <div style="width: 34%; float: right;"> {{Forside liste|Liste over artikler om ...)
 
(Foreløpig tom forside -- innhald er på veg....)
Linje 1: Linje 1:
{{Forside Samer}}
{{Forside Samer}}
{{Forside underside|Om forsida|tittel=Om forsida}}<br clear="all"/>
{{Forside underside|Om forsida|tittel=Om forsida|bilde=11747 Arran.jpg}}<br clear="all"/>
<!-- Høyre kolonne -->
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 34%; float: right;">
<div style="width: 34%; float: right;">

Sideversjonen fra 27. jul. 2009 kl. 17:23

Mal:Forside Samer

Om forsida
11747 Arran.jpg
Forside:Lulesamisk historie og kultur/Om forsida


Kategorier for lulesamer
Kategorien Lulesamer ikke funnet
Smakebiter fra artikler
Sykkylven vidaregåande skule etter fasadeskiftet i 2013.
Foto: Dagfinn Fredly

Sykkylven vidaregåande skule vart oppretta i 1974 gjennom eit sterkt lokalt engasjement og kløktig bruk av gode alliansar, også på nasjonalt nivå. Skulebyggaren framfor nokon var inspektør ved ungdomsskulen, seinare rektor og skulesjef, Ola Longva.

I 1960- og 70-åra vart det meir og meir vanleg å ta vidaregåande utdanning. Det skjedde nærast ein utdanningseksplosjon i desse åra, noko ein kan vise med følgjande tal: Elevtalet i gymnaset vart femdobla på landsbasis frå 1950 til 1970. Elevtalet på fag- og yrkesskular auka frå kring 50.000 til 70.000 frå 1960 til 1970. Utviklinga var ikkje annleis i Møre og Romsdal: Talet på gymnasiastar i fylket var 450 i skuleåret 1950/51, 1000 i 1960/61 og 2500 i 1970/71. Dei sykkylvsungdomane som ønskte å ta vidaregåande utdanning måtte anten reise til Volda eller til Ålesund. Utover i 1960-åra var det fleire som byrja å snakke om at det no var på tide å arbeide for ein vidaregåande skule i kommunen.   Les mer…


Halvdan Svarte (fødselsår ukjent, død ca. 860) var en østnorsk småkonge som i følge Snorre erobret store deler av Østlandet og la grunnlaget for rikssamlingen under hans sønn og etterkommer, Harald Hårfagre. Han fikk tilnavnet "Svarte" på grunn av sitt mørke skjegg og hår. Halvdan skal ha vært sønn av Gudrød Veidekonge og Åsa, datter av Agder-kongen Harald Granraude. I følge én tradisjon var Harald gift med Ragnhild, datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn, senere med nok en Ragnhild, denne gangen datteren til en Sigurd Hjort. I følge en eldre tradisjon var han kun gift med førstnevnte. Det finnes imidlertid ingen samtidige kilder som kan bekrefte sagaforfatternes versjon av Halvdan Svartes liv og virke, de tidligste kildene vi kjenner til er noen slektstavler skrevet ned på første halvdel av 1100-tallet, mens de narrative kildene ikke dukker opp før mot slutten av 1100-tallet og i sagaene utover 1200-tallet. Hva vi kan si om Halvdan Svarte er derfor helt avhengig av til hvilken grad vi er villig til å stole på sagatradisjonene og spesielt Snorre, som står for den mest detaljerte beretningen.   Les mer…
Hovel Helseth og hans kone, Inger Maria Lorentzen
Hovel Helseth (1779-1865) var handelsmann og industrigründer. Han var født den 27. august 1779HelsetNes på Hedmarken, der faren hans var leilending. I perioden 1799 til 1806 var Hovel Helseth ansatt ved enkemadam Teisners kjøpmannshandel på Kongsberg, og fra 1806 til 1811 var han lærer ved Alunverkets skole i Gamlebyen i Oslo. Fra 1811 virket han også som kjøpmann i Drammen. Han forpaktet gården UlverudEiker fra 8. mai 1822. Han kjøpte gården av fru Collett for 5000 spd to år seinere. Han eide også de tilhørende Solbergmøllene i Solbergvassdraget, som han bygde nytt i 1827. Han var dessuten eier av Solberg Spinderi, som ble flyttet til Solbergelva fra Drammen i 1820-åra.   Les mer…
Fru Ingerd var eigar av Austrått.
Fru Ingerd Ottisdotter (Rømer) (ca 14701555), eller fru Inger til Austrått, var adelskvinne, godseigar og lensstyrar, mest kjent som eigar av Austrått. Skodespelet Fru Inger til Østeraad (1857 av Henrik Ibsen er laust basert på livet hennar. Ingerd Ottisdotter Rømer vart fødd på Sigerstad i Østfold kring 1470 av foreldra Otte Matssøn Rømer og Ingeborg Lydersdatter Struds. Ho gifta seg i eller føre 1494 med riksråd og rikshovmeister Niels HenrikssønGyldenløve») (kring 14581523). Fru Ingerd spela ikkje noka offentleg rolle medan ektemannen levde og vart ikkje nemnt i brev eller diplom i denne perioden. Kort tid etter at Niels dødde trer enkjefrua fram både som aktiv godseigar og som politisk aktør.   Les mer…
Josefine Marie Johansen (født Olsen, 1. august 1862 i Glemmen, død 20. april 1949 samme sted) ble valgt inn i Fredrikstad bystyre i 1901. Hun representerte Avholdspartiet, og ble valgt inn som suppleant i to perioder. Sammen med Ingertha Johnsen, også hun fra Avholdspartiet, og Natalia Bing og Cissy Mathiesen fra Høyre var hun en av de første kvinnene som ble valgt inn i Fredrikstad bystyre. Josefine ble født av foreldre Ole Kjøstolfsen og Grethe Larsdatter. Ved folketellingen i 1865 hadde Ole og Grethe tre barn, og familien var bosatt på Trosvikberget i Glemmen. Josefines far var tomtearbeider. Josefine var gift med Klemet Johansen (født 10. desember 1863 i Høland, død 27. juli 1921 i Fredrikstad). Sammen fikk de ti barn, født mellom 1886 og 1905: Inga, Harald, Marie, Jenny, Gundborg, Kristian, Sverre, Frithjof, Johan og Aslaug. Klemet Johansen var aktiv i Totalistenes fellesutvalg i Fredrikstad. Dette var en fellesorganisasjon som samlet de ulike avholdsforeningene i byen, stiftet 29/3 1895. Avholdspartiet fikk inn ti representanter ved valget i 1901. Både Klemet og Josefine Johansen var blant disse.   Les mer…