Forside:Lunner kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås

Om Lunner kommune
0533 Lunner komm.png
Lunner kommuneHadeland ligger i Akershus fylke. Administrasjonssenteret, Roa, ligger 55 km nord for Oslo, 67 km sør for Gjøvik og 30 km vest for Gardermoen. Kommunen grenser til Gran i nord, til Nannestad i øst, til Nittedal og Oslo i sør og til Ringerike og Jevnaker i vest. Gjøvikbanen og Bergensbanen (den gamle traseen) går gjennom kommunen med knutepunkt på Roa.

Kommunen ble oppretta i 1898, da den ble skilt ut fra Jevnaker. Både Lunner og Jevnaker tilhørte Oppland fylke fram til 1. januar 2020, da de to kommunene etter eget ønske ble overført til det nyoppretta Viken fylke. Etter storfylkets oppløsning ble begge kommunene liggende i Akershus fylke.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Gullow Kvalstad.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1926 (1951).
Gullow Kvalstad (født 25. april 1907 i Fræna, død 8. juni 1976) var utdannet teolog, men hadde hele sitt virke som skolemann.  Etter å ha arbeidet i Dovre, Lunner, Tune, Åsnes og Meløy, var han fra 1945 til 1970 bestyrer (rektor) for Eckboskolen (Grimerud kostskole), en skole for gutter i Stange. Kvalstad tok examen artium i 1926 og begynte deretter å studere teologi. 1928-1929 hadde han et studieopphold i Frankrike. Han ble cand. theol. i 1932 og tok samme år praktisk-teologisk eksamen. Eckbo valgte ikke en geistlig karrierevei, men ble i stedet skolemann.   Les mer …

Roa sanitetsforening på skitur i Nordre Oppdalen i 1953. I midten foran, til venstre for hunden, er foreningens mangeårige leder Astrid Askersrud. Eier: Randsfjordmuseet

Roa sanitetsforeningRoa i Lunner kommuneHadeland ble stiftet 12. mars 1940 og var et lokallag av Norske kvinners sanitetsforening. Foreningens første formann var Astrid Askersrud, og hun ble formann sammenhengende i 26 år.

Andre verdenskrig

Foreningens første oppgave var å gi pleie og hjelp til sårede og slitne soldater aprildagene 1940. Det var krigshandlinger både på Bjørgeseter og på Stryken. Kvinnene strikket også strømper, votter, «geværvotter» og pulsvanter til soldatene. Senere hadde de aktiviteter til inntekt for krigsrammede. Og de samlet inn laken, putetrekk og sengetøy som de delte ut til krigsrammede og vanskeligstilte familier. Alle skolene i Roa krets fikk utdelt tran, marmelade og «kunsthonning» fra foreningen under krigen.   Les mer …

Bråten på Grua var Borchgrevinks sommersted. Fotografiet er fra cirka 1940. I dag finner du Hadeland Bergverksmuseum her.
Henrik Kristian Borchgrevink (født 5. november 1865 på Hamar, død 1939 i Oslo) var bergverksdirektør på GruaHadeland. Faren var Hamars første ordfører, Henrik Christian Borchgrevink (1822–1893), og moren het Christine Gjestvang. Moren var lensmannsdatter, og Henrik Kristian var yngst i søskenflokken på sju. Hele søskenflokken fikk gode utdannelser og hadde høyt respekterte jobber. Henrik Kristian tok artium ved Hamar skole i 1884, og deretter gjennomførte han Krigsskolens nedre avdeling og ble vernepliktig offiser og senere major. Det var likevel ikke en militær karriere Henrik Kristian skulle få, og kanskje lå bergverksdriften latent til hos den senere bergverksdirektøren. En av hans forfedre, Leonard Christian Borchgrevink (1698-1772) hadde i sin tid vært direktør ved Røros Kobberverk. Henrik Kristian tok Bergeksamen (Cand. Min.) i 1890, og arbeidet som bergingeniør ved Vigsnes verkKarmøy fra 1890-92. Vigsnes var et kobberverk, og kobberet i Frihetsstatuen i New York skal etter sigende komme herfra.   Les mer …

Veteraner fra Osvald-gruppa i forbindelse med avdukinga av minnesmerket «Knus nazismen». I forgrunnen komitéleder for monumentet Hans O. Felix. Veteranene er, fra venstre mot høyre: Lars Bottolfs, Karsten Hansen, Anne Marie Mamo, Signe Raasum (sittende) og Harry Sønsterud.
Foto: Chris Nyborg
(2015)
Signe Raassum f. Johansen (født 18. desember 1924Lunner, død 8. juni 2022 i Bærum) var under andre verdenskrig aktiv i Osvald-gruppa, som var en del av den kommunististiske motstandsbevegelsen. Hun gikk under dekknavnet «Grete». da hun gikk bort 97 år gammel, var hun en av de aller siste gjenlevende fra Osvald-gruppa.   Les mer …

Christian Ludvig Spärck (født 1738 i Fredriksborg i Danmark, død 11. februar 1819 i Fredrikshald) var jurist og embetsmann. Spärck var sønn av statsforvalter Johan Spärck og ble i 1761 Examinatus Juris ved Universitetet i København. Karakteren var «ei aldeles ubekvem». Spärck var i 1778 landinspektør i København, men ble seinere fogd i ulike distrikter. Først var han i Namdalen (1781-91) og deretter på Toten (1791-1800), et fogderi som da omfatta Jevnaker, Gran og Vardal foruten Toten. I 1801 ble Spärck forflytta til Hedmarken, men i 1804 ble han suspendert på grunn av kassamangel. Slike misligheter hadde han til felles med mange andre fogder, blant annet Toten-futene Peter Frantssen Dorff, Andreas Haurids, Jacob Skovgaard og Børge Johan Schultz. 7. mars 1806 fikk Spärck avskjed med en godtgjørelse på 550 rd. I 1814 fikk han dessuten en pensjon på 333 1/2 riksbankdaler sølvverdi. Spärck var gift med Elisabeth Christine f. Juul (født ca. 1759). De bodde i 1801 på garden Balangrud i Lunner og hadde da åtte barn, tre gutter og fem jenter.   Les mer …

Hans Martin Anderssen Skøien (født 30. mai 1875 i Lunner, død mai 1960 i Jevnaker) var lærer på Hadeland og Toten. Han var også aktiv i indremisjons- og søndagsskolearbeid. Skøien vokste opp på gardsbruket Vestre Skøyen i Lunner kommune, som sønn av Anders Skøien og Randi f. Dæhlin. Han tok lærerskoleeksamen fra Hamar i 1898, etter at han hadde gått middelskolen på Hønefoss. Skøien ble gift med Jevnaker-jenta Kari Ruud (1880-1954), datter av Hans J. og Helene Nøkleby. Hans Martin og Kari Skøien fikk fire døtre og tre sønner, men to av sønnene døde tidlig. Den tredje sønnen, Håkon (1905-2011), ble lærer, og var Norges eldste mann da han døde.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Lunner kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler