Forside:Mandal kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 2. des. 2010 kl. 23:34 av Olve Utne (Samtale | bidrag) (Ny side: {{Kommunemal |Flertall(er/ar) = er }})

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Aust-Agder • Vest-Agder
Kristiansandsregionen • Lindesnesregionen
Mandal • Marnardal • Åseral • Audnedal • Lindesnes

Om Mandal kommune
1002 Mandal komm.png
Mandal kommune befinner seg i Vest-Agder og er landets sydligste kommune. I øst grenser den mot Søgne, i nord mot Marnardal, og i vest og nordvest mot Lindesnes. Kommunen ble opprettet i 1837 med formannskapslovene, og hadde uforandrede grenser til 1921, da en del av Halse og Harkmark kommune med 221 innbyggere ble overført til Mandal. I 1964 ble så Halse og Harkmark og Holum kommuner i sin helhet slått sammen med Mandal kommune, og kommunen fikk de grensene den har i dag.

Mandals administrasjon befinner seg i byen ved samme navn, som ikke fikk bystatus før i 1921, selv om den i virkeligheten har røtter tilbake til 1300-tallet. Kommunen får sine inntekter fra skipsfart, verftsindustri, motorproduksjon og tekstilindustri. Historisk sett har Mandal et meget viktig kunstnermiljø, som er av nasjonal betydning. Mandal har tre kirker, Harkmark, Holum og Mandal og et kapell, Skjernøy. Helt syd i kommunen ligger Ryvingen fyr.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Bjørn Slettan (født 11. oktober 1931 i Holum, død 23. mai 2014) var en historiker fra Mandal kommune. Slettan hadde lærerutdanning fra Kristiansand lærerskole og underviste i grunnskolen. Han tok hovedfag i historie ved Universitetet i Oslo i 1970 med en hovedoppgave om Laksefisket i Mandal til år 1900. Den ble året etter gitt ut som bok med tittelen: Laksefisket i Mandalselva i eldre tid . - Mandal, 1971. Slettan ble siden førsteamanuensis i historie ved Høgskolen i Agder. Han var også redaktør av Heimen fra 1999 til 2002. Slettan satt i styret for Landslaget for lokalhistorie 1976-1987. Han var nestleder der 1982-1983 og leder 1983-1987. Bjørn Slettan var Landslagets representant i Nordisk forbund for lokalkultur/Nordiska Förbundet för Hembygdsarbete 1985-1988.   Les mer …

Dagfinn Slettan (født 13. november 1941 i Holum i Vest-Agder, død 5. juni 1999Karmøy) var ein av høvdingane i norsk lokalhistorie dei siste par tiåra av 1900-talet. Slettan hadde lærarskule før han tok hovedfag i historie ved Universitetet i Trondheim i 1972 med hovudoppgåva Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt. Ho kom seinare ut som bok på Universitetsforlaget. I åra etter avlagt hovudfagseksamen var Slettan m.a. dels assistent og dels vikar for professor Edvard Bull. I 1978 ble han tilsett ved Trøndelag folkemuseum som «trønderamanuensis», ei stilling som var delt mellom universitetet og museet, der han skulle støtte opp om den lokalhistoriske verksemda i trøndelagsfylka i brei forstand. Dette var eit arbeid han gjekk inn i med stor entusiasme og gode resultat.   Les mer …

Karen Platou fotografert i 1918.

Karen Platou (født 8. juli 1879 i Mandal, død 10. juni 1950 i Oslo) var arkitekt, forretningsdrivende og politiker. Hun var den første kvinnelige stortingspresentant som var fast innvalgt på Stortinget (for Høyre 1922-24).Karen Platou var født i Mandal, men vokste opp i Kristiania. Hun tok den treårige arkitektklassen ved Den kongelige tegneskole, og studerte deretter videre ved den tekniske høyskole i Hannover. 1900–03 var hun arkitektassistent hos stadsarkitekten i Kristiania, og 1903–14 var hun arkitekt hos Gustav Schrader i Hamburg.

Fra 1914 til 1931 var Karen Platou sekretær i Hjemmenes Vel i Kristiania/Oslo og samtidig sekretær i Nordens Husmorforbund i to perioder. I 1930 etablerte hun sin egen forlagsvirksomhet, som hun i 1937 utvidet til også å omfatte en agenturforretning.

Karen Platou var medlem av Kristiania bystyre for Høyre 1917–19. Fra 1919 var hun vararepresentant til Stortinget for Høyre i Aker herred, og 1922-24 var hun fast stortingsrepresentant for Høyre i Kristiania, den første kvinnelige faste representant. Hun var vararepresentant 1925–27.   Les mer …

Lauritz Fuglevik og kona Constance, født Flørenes.
Foto: Ukjent
Lauritz Fuglevik (født 27. oktober 1860 på gården Fuglevik i Halse og Harkmark kommune, død 24. august 1933) var lærer og lokalhistoriker. Han var lærer på Landøy fra 1882, senere også på Skogsøy. Allerede like etter konfirmasjonen begynte han på Seminaret i Søgne, og etter to år der var han lærerkandidat. Den første tiden var han vikarlærer flere steder i Halse, en tid var han også på Malmø skole. Da han sluttet som lærer i 1927, hadde han vært lærer på Landøy og Skogsøy i 45 år.   Les mer …

Øyfred Fuglevik på 1920-tallet.
Øyfred Fuglevik (Fred Fuglevik i USA) (født 26. mars 1900 på Fuglevik i Halse og Harkmark kommune, død 25. august 1964 i Øvrebø) var en norsk sjømann som i en periode i 1930-årene arbeidet som industri-, gruve- og jernbanearbeider i USA. Han ble etter hvert en respektert fagforeningsleder/-aktivist tilknyttet Industry Workers of the World (IWW).I august 1931 var han en av lederne under en streik i forbindelse med byggingen av Hooverdammen på grensen mellom Nevada og Arizona. Misnøye med hasardiøse arbeidsforhold ved demningen førte til streik blant bygningsarbeiderne da ledelsen avslo kravet om å dele ut kaldt og rent drikkevann til arbeiderne. På denne årstiden var det dagtemperaturer på over 45 grader. Arbeidsgiverne svarte med å sende inn folk bevæpnet med skytevåpen og klubber, og Øyfred Fuglevik var en av lederne i IWW som ble angrepet med våpen.   Les mer …

Per Spilling.
Per Spilling (født 1898, død 28. januar 1942) var overrettsakfører og motstandsmann under krigen. Han var født i Mandal der faren, Knut Spilling (1865-1953) drev sakførerforretning inntil han i 1910 ble sorenskriver i Alta og flyttet dit med hele familien. Per Spilling gikk på folkeskole delvis i Mandal og delvis i Alta. Videre skolegang fikk han i Tromsø hvor han etter 3-4 år tok examen artium i 1918. I Tromsø var han kjent som en ivrig friluftsmann og fjellvandrer. Sammen med sin gode venn Petter Wessel Zappfe «besteg» han mange av fjelltoppene rundt Tromsø. Senere skulle det også bli fjellvandring i Harstad, og på en fjelltopp på Grytøya kunne man fortsatt i 2011 finne Per Spillings besøk dokumentert i en gjestebok. Jusstudiet brukte han lang tid på, da han var i tvil om det var jurist eller arkitekt han skulle bli. I studietiden hadde han også et opphold i Tyskland. I 1925 ble han cand.jur., og etter er kort opphold i Kragerø, der hans far nå var sorenskriver, ble han våren 1926 dommerfullmektig i Trondenes. Året etter ble han overrettsakfører i Rørvik, men allerede sommeren 1928 var han tilbake i Harstad som fullmektig hos overrettsakfører Ole Chr. Kind.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Mandal kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Mandal kommune
Holum
ingen underkategorier
 
Andre artikler