Forside:Midt-Telemark kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 3. jan. 2020 kl. 11:22 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (forside Midt-Telemark kommune)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark) • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje
 • Sauherad
TIDLIGERE KOMMUNE:  • Sauherad

Om Midt-Telemark kommune
Midt-Telemark kommune ligg i Telemark fylke og blei oppretta 1. januar 2020, da Bø kommune og Sauherad kommune slo seg saman som er eit resultat av kommunereforma 2014–2018. To av grunnkrinsane i Sauherad, Angard og Hjuksebø (med totalt 466 innbyggjarar), blei samstundes ved grensejustering overført til Notodden kommune.

Kommunen Midt-Telemark omfattar to av dei tre kommunane i regionen Midt-Telemark, som mellom anna har et regionråd (Midt-Telemarkrådet) og utgjer næringsregionen Midt-Telemark. Den tredje kommunen, Nome, valde å halde fram som sjølvstendig kommune.

Bø er administrasjonssentrum i Midt-Telemark kommune.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Tollef Olsen Aaraas (født 2. juli 1843 i Sauherad, død samme sted 24. februar 1924) var lærer og lekpredikant. Han var sønn av gårdbruker Ole Gundersen Aaraas og Ingeborg Halvorsdatter. Aaras virket som amtsskolelærerseminaret i Solum 186162; fra 1863 skolelærer i Nes, først i Øvre Stranden, fra 1868 i Ytre Stranden. Etter noen gjæringsår, under innflytelse av legpredikanten Elling Eielsen, opplevde han en omvendelse, som han selv daterte til 3. februar 1869. Aaraas tilhørte den gammelhaugianske retning. Som lærer kom han på grunn av sitt religiøse standpunkt flere ganger i strid med myndighetene. For eksempel med biskopen angående Jensens Læsebog som Aaraas ikke ville benytte. Da han til slutt også satt seg imot å ta Landstads salmebok i bruk i skolen, ble han avsatt i juli 1893.   Les mer …

Ketil Skogen kring 1923.
Foto: Den 17de Mai, 25. mai 1923. Lenke til digital utgåve på bokhylla.no.

Ketil Skogen (født 26. august 1884 i Sauherad, død 21. mars 1970) var overrettssakfører i Nedre Telemark herredsrett og sorenskriver i Vest-Telemark. Han var stortingsrepresentant for Venstre fra 1925-1927. Ketil Skogen ble født i Sauherad i Telemark. I 1909 tok han juridisk embetseksamen ved Universitetet i Kristiania. Han var overrettssakfører i Sauherad fra 1910 til 1914 og fra 1916 til 1936. Fra 1917 var han fast forsvarer ved Nedre Telemark herredsrett. I 1936 ble han utnevnt til sorenskriver i Vest-Telemark. Dette embetet holdt han fram til han ble pensjonist i 1954.

Skogen var medlem av Sauherad kommunestyre fra 1911 til 1913. Han var varaordfører i Sauherad fra 1920-1922. Fra 1925 til 1927 var han stortingsrepresentant for Venstre for Telemark fylke, og satt ellers som vararepresentant i flere perioder   Les mer …

M/F Haalogaland i Lyngenfjorden
Foto: Ukjent
(1974)

Motorferga Haalogaland ble bygd ved Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad, og overlevert rederiet Statens Vegvesen i Troms i januar 1955.

27 år etter at motortankeren «Vesco» i 1927 ble overlevert Vestlandets petroleum, som seinere ble til ESSO, ble kjølen til et nytt fartøy strukket på Kaarbøverkstedet. Fartøyet, som ble byggenummer 18, fikk navnet «Haalogaland». Hun ble den første av fire ferger som ble levert fra KMV i løpet av de påfølgende tre år, til henholdsvis Statens Vegvesen i Troms, Tromsø ferjer, Torghatten transportselskap og Helgeland trafikkselskap. Statens Vegvesen skrev kontrakt med KMV den 28. mai 1953 om bygging av ei bilferge, og i september samme år ble kjølen strukket. Skipet ble tegnet av verkstedets ingeniører.

Huden på «Haalogaland» ble klinket til spantene, det var litt uvanlig så seint som i 1954, men man skal ha ment at fartøyet derved ble mer stødig og fleksibelt i de værharde områder den skulle betjene. Plateskjøtene ble imidlertid sammenføyet med elektrisk sveising.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 8. februar 1966: Utsnitt av riksantikvar Roar Hauglids nekrolog over Halvor Vreim.
Halvor Vreim (født 12. august 1894 i Bø i Telemark, død 6. februar 1966) var tømrer, arkitekt, antikvar og kulturhistoriker. Gjennom hele sitt yrkesaktive liv, først hos Norsk Folkemuseum, deretter hos Riksantikvaren, arbeidet han med dokumentasjon og bevaring av landets eldre bygningsmasse, særlig trehus. Halvor Vreim var sønn av gårdbruker Gunnar Helgeson Vreim (1874–1952) og Anne Jonsdotter Li (1872–1962), og ble gift i 1930 i Oslo med Anna Bonli (1899-1988).   Les mer …

Bø Damefrisørsalong ble startet av frk. Mildred Gulbrandsen.
Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Bø Damefrisørsalong ble startet av frk. Mildred Gulbrandsen i 1943.

Salongen lå sentralt til i samme gård som Bø Sparebank. Gulbrandsen drev salongen sammen med tre damer i faste stillinger. Salongen utførte alt i faget: Permanent, vannondulasjon, bleking, farving, olje- og øyenbrynsbehandling, hudpleie og brudepynting.   Les mer …

Fra åpningen av Sørlandsbanen til Hjuksebø stasjon. Fremst i køen av gratulanter er Kong Haakon VII, i lys frakk.
Foto: Norsk Jernbanemuseum
(1920)

Hjuksebø er et tettsted i Notodden kommune, på østsida av Heddalsvatnet. 1. januar 2020 ble stedet overført fra Sauherad. Tettstedet, som pr. 1. januar 2019 har 281 innbyggere, ligger omtrent sju kilometer sør for Notodden sentrum, mens avstanden til Akkerhaugen i tidligere Sauherad kommune er omkring 18 kilometer.

Stedsnavnet Hjuksebø er belagt fra ca. 1400, da i forma «Hiuxwbø». Førsteleddet er trulig det samme som gardsnavnet Hjukse, som kommer av elvenavnet Hjuksa. Dette er ikke sikkert tolka.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Kategoriar for Midt-Telemark kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artiklar