 Den nye presteboligen fra 1918. Foto: Redknapp11 (2023) Askøy sogneprestbolig kan vise til de to presteboligene som Askøy har hatt siden midten av 1800-tallet.
Strusshamn kirke fra 1741 var i privat eie fram til 1849. Da ble den overtatt av kommunen, som samtidig kjøpte et lite, rødt hus som presten kunne benytte som bosted. Dette fikk eiendomsbetegnelsen 10/2.
I 1915 skilte så Askøy kommune lag fra Laksevåg og Loddefjord og ble både egen kommune og eget prestegjeld. Det ble da oppført ny prestebolig i 1918, og huset ved havna kunne benyttes til andre formål. I dag benyttes det av den lokale båtforeningen. Les mer …
 Forsideoppslag fra Norsk Tidend om brenningen av Telavåg, 3. juni 1942. var represalier etter en trefning mellom medlemmer av Kompani Linge og tyske styrker i bygda Telavåg på Sotra den 26. april 1942. Bygda ble, som eneste sted i Norge, jevnet med jorda den 30. april 1942. Telavåg var et viktig sted for Englandsfarten. Lokalbefolkningen var patriotisk innstilt, og Shetlandsgjengen og SIS rekrutterte blant de sjøvante innbyggerne. Tidlig om morgenen den 26. april 1942 ankom seks mann fra tysk Sipo og tre fra Statspolitiet bygda. Bakgrunnen for dette skal ha vært et en mann fra Statspolitiet kom til Telavåg dagen før for å lete etter radioutstyr. På grunn av en misforståelse ble han tatt for å være motstandsmann, og tilbudt skyss til England. Han oppdaget også at noen gjemte seg i Laurits Telles hus. Han varslet Sipo, som så aksjonerte. To av tyskerne, hauptsturmführer Gerhard Berns og untersturmführer Henry Bertram stormet inn i Laurits Telles hus, hvor de fant to mann fra Kompani Linge som grep til våpen. De to tyskerne og en av de norske politimennene falt. Det samme gjorde Lingemedlemmet Arne Værum, mens Emil G. Hvaal ble hardt såret. Fordi to medlemmer av Sipo hadde blitt drept var den tyske reaksjonen kraftig. Josef Terboven reiste til Telavåg for å overvåke aksjonen. Samtlige hus ble sprengt og brent, alle dyr ble ført bort og alle båter ble senket. Alle menn mellom 17 og 60 ble sendt til Sachsenhausen. 31 av de 72 som ble sendt dit døde i konsentrasjonsleiren. De andre innbyggerne satt internert i Norge til mai 1944. Les mer …
 Slaget på Bergens Våg i 1665 mellom nederlenderne og engelskmennene Foto: Arnold Bloem/ : Bergen ble tidlig en transitt- og omlastingshavn for fisk nordfra, et lukrativt marked som brakte tyske handelsfolk til byen. Hanseatene fikk helt grep om fiskehandelen omkring 1350: en stilling de holdt i flere hundre år. Det hanseatiske kontor ble nedlagt i 1754. Bergen hadde hatt ansvar for islandshandelen til midt på 1400-tallet og forestod også en periode handelen på Grønland. Eksporten fra Bergen var på 1700-tallet i all hovedsak fisk, men også noen skinnprodukter. Bergen utmerker seg også som en havn hvor det ble importert mange eksotiske og luksuriøse varer. I 1786 ble det for eksempel importert 14 fuglebur, ca. 100 kg gurkemeie, 100 stråhatter og 37000 hårnåler. Les mer …
 Kjell Joachimsen, ordfører i Harstad 1987-1991. Kjell Joachimsen (født 13. mars 1939 i Bergen, død 19. mai 2013 i Harstad) var sokneprest, prost og ordfører i Harstad 1987-1993, gift med Hanne-Kirsti Joachimsen, født 1938.
Som 25-åring tok Joachimsen teologisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo. Etter eksamen tjenestegjorde han først som marineprest før han ble kallskapellan i Nidaros og fungerte samtidig som sekretær og kontorsjef for bispedømmrådet.
I 1978 kom han til Harstad og overtok sokneprestembetet her. Samtidig engasjerte han seg i lokalpolitikken for Høyre og ble i sin første periode i kommunestyret valgt til byens ordfører for perioden 1987-1991. Les mer …
 Herdlevær mot nordvest. Foto: Vigleik Mathisen Herdleværet er ei øy og bygd i Øygarden kommune i Hordaland. Bygda ligg ut mot havet, men ein skjerm av øyar og holmar verner mot storhavet, og Herdleværet er ei god hamn. Namnet kjem frå garden Herdlevær, gnr. 46.
Øya har ei lang busettingshistorie, noko ei grønnsteinsøks frå steinalderen vitner om. Frå historisk tid finnes det fleire skriftfestingar av øya. I soga om Egil Skallagrimsson, er Herdlevær staden Egil tek landkjenning og nyttar som base for ferda over fjorden til Askøy. I soga om Håkon Håkonsson, får vi vite at sommaren 1263 låg leidangsflåten ved øya før den stemna på krigstokt vestover mot Skottland. I same soga kjem det og fram at ferder vestover mot Orknøyane tok utgangspunkt i Herdleværet. Øya låg med andre ord sentralt til for ferder mot Island, Vesterhavsøyane og Dei britiske øyane. Les mer … | 
