 Birkeland-portrett fra 1890-åra. Bildet viser Ingeborg Mathiasdatter (1877-1967), gift Stenløs i 1900. (født 10. februar 1841 i Masfjorden, død 28. juni 1921) var den første fotografen som etablerte seg i Molde. Han var sønn av Kari og Jon Johannesen Byrkjeland, gift med Laura Johansen (f. 1853 i Molde). De fikk to sønner og tre døtre. I 1910 bodde familien på Bjerkelidbakken i Molde.
Birkeland kom fra Masfjorden i Hordaland til Molde som ung mann i 1867. Han hadde vært i Bergen, skulle bli kopperslager, tok svennebrev, men la bort metallarbeidet og gikk over til fotograflære hos fotograf von der Fehr i Bergen. Var den første fotografen som etablerte seg i Molde. 6.6.1867 averterte han i Romsdals Budstikke at «Fotografibilleder aftages paa Raadstupladsen til billigste Priser». Reiste atelier omtrent der hvor Parkveien 14 ligger i dag og drev firmaet til sin død i 1921. Les mer …
 Høydølen på prøvetur i 1950. MB «Høydølen» M 47 HØ. Eigarar var Anfinn Skorpen og sønene Olav og Peter Skorpen. Dei budde i Flåver, Herøy kommune der dei hadde kai og sjøhus. Båten var bygd på L/L Vik Båtbyggeri i 1950, men var kvart år attende for slippsetjing og pussing. Denne båten var vide kjend for godt vedlikehald. Båten sine mål står i båtlista for Vik.
Båten var bygd som kryssar på doblingspant, og med halvbakk. Det var for å gje meir høgde i lugaren. Lugarkappe, lukekarm og kaising var i stål, eller jarn som det vart sagt i den tida. Alt jarnarbeid, som dekkshus, beslag, kjølhakar og fjørboltar, for å nemne noko, vart utført på båtbyggeriet. Påbygg på kaising var i tre, rorhusfronten var som vanleg av teak. På «Høydølen» var han skinande blank, takka vere godt vedlikehald. I sildefiska hadde dei spesialsydd presenning som dei festa på rorhusfronten til vern mot sildereista.
Det vert fortalt at Olav ein gong hadde pussa så godt rorhusglasa at Arnfinn trudde glaset var ope då han skulle spytta ut skråa, så det vart rett i ruta. Sikkert heilt krise for han, men til morskap for resten av mannskapet. Båten vart i 1974-75 forlengd til 55,5 fot (engelske). I 1983 fekk han nytt overbygg. Les mer …
 Johan Scharffenberg fotografert i 1959. Foto: Atelier Rude/Oslo Museum Johan Scharffenberg (født 23. november 1869 i Moss, død 1. februar 1965 i Oslo) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår.Johan Scharffenberg var sønn av krigskommissær og oberstløytnant Hedevard Scharffenberg (1819-1893) og Caroline Fredrikke Dietrichson (1825-1876). Han var en yngre bror av legen Herman Scharffenberg (1848-1930) og var søstersønn av prest og postmester Johannes Wilhelm Christian Dietrichson (1815-1883). Scharffenberg forble ugift.
Slekten kom på farssiden fra Tyskland, via Danmark til Norge på 1700-tallet. I tillegg til faren var også farfaren og oldefaren offiserer. Les mer …
 Johan Olsen Aarø (1881-1913) Foto: ukjent (født 13. februar 1881 i Bolsøy, [1] død 18. august 1913 samme sted [2]) var den første i Norge som startet og lyktes med ordinær rutebilkjøring (bussdrift). Han var en av grunderne da Aarø Automobilselskap ble stiftet den 12. mai 1908. Selskapet hadde base ved Årø og gården Ytre Årø, litt øst for Molde. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av Nettbuss Møre. Johan Olsen Aarø stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, den 12. mai 1908. Sammen med sin far drev de allerede med hesteskyss på den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til BatnfjordsøraDet er i grunn litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Mange hadde prøvd seg på rutebilkjøring tidligere, men uten å lykkes. De fleste som tok på seg kjøring hadde sporadiske turer, ofte med turister på reise i Norge. Grunnen til at Aarø lykkes var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise fra Sunnmøre og amtshovedstaden Molde til Kristiania på. Den gikk via Batnfjordsøra med hesteskyss, videre til Kristiansund og Trondheim med dampbåt, så med jernbaneforbindelse gjennom Østerdalen på Rørosbanen, til Kristiania. En annen grunn til at driften av bilruten lyktes var at den tekniske utviklingen av bilen var kommet langt nok, blant annet når det gjaldt motorytelse. Les mer …
| 
