Forside:Moss kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 30. apr. 2010 kl. 00:10 av Dena Utne (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg •Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog

Om Moss kommune
0104 Moss komm.png
Moss kommune ligger i Viken fylke, i det tidligere Østfold. Kommunen grenser i nord til Vestby i øst til Våler og i sør til Råde.Byens utvikling har vært preget av industri og handel, noe som utviklet seg tidlig på grunn av vannkraft fra Mossefossen og beliggenheten ved Oslofjorden. Det har lenge vært fergeforbindelse til Horten, og Moss havn har vært en viktig innskipingshavn til Oslofjord-området. I løpet av 1900-tallet ble kommunen utvidet ved innlemmelse av Jeløy kommune, som omfattet ikke bare Jeløya men også omlandet på andre sider av byen. 1. januar 2020 ble også Rygge kommune innlemmet. Tettbebyggelsen har i senere år spredd seg utover, slik at Son i Vestby kommune nå inngår i tettstedet Moss/Son.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
M. Peterson & Søn.
Foto: Chris Nyborg
(2009)
M. Peterson & Søn var en cellulosefabrikk i Moss. Anlegget ble satt i drift i 1883, på tomta til gamle Moss Jernverk. Fabrikken var basert på patentene til ingeniør Henrik Christian Fredrik Størmer. Størmer var en foregangsmann innen den tidlige celluloseindustrien, og leda bygginga av cellulosefabrikkene på Hafslund, Bamble, Ranheim og Moss. Alle fabrikkene hadde store utslipp til luft og vann, og Størmers navn skapte uttrykket Størmerlukta om den seinere Mosselukta. I april 2012 gikk bedriften konkurs, etter å ha gått med underskudd i flere år.   Les mer …

Det første slaget om Moss var et overraskelsesangrep fra norske styrker fra Fredrikstad i et forsøk på å ødelegge det viktige svenske forrådsmagasinet i Moss, som hadde blitt fylt med betydelige forråd for den svenske hæren i Christiania. Dersom forrådet ble ødelagt, ville det lede til store vansker for svenskene, som allerede hadde betydelige problemer med forsyningslinjene fra Sverige.   Les mer …

Minneplaten på torget i Moss.
Foto: Chris Nyborg
Det andre slaget om Moss var et av de få større sammenstøtene under Karl XIIs første felttog i Norge i 1716. Det fant sted 23. april 1716, da mellom 2000 og 3000 soldater deltok i det som ble et hardt og blodig slag. Den norske erobringen av Moss sluttførte strategien som gikk ut på å avskjære den svenske hæren på cirka 6 000 mann i og omkring Christiania (dagens Oslo). Tapet av Moss tvang svenskene til å trekke seg ut av fra Christiania, en uke senere.Tapet av Moss kom som et sjokk på de etterhvert demoraliserte svenske troppene i Christiania, som fikk oppleve et nytt nederlag under trefningen ved Nordkleiva, og som så krigsskip som flagget Dannebrog på Oslofjorden. Det var blitt lite proviant for de innestengte svenskene etterhvert. Karl 12. måtte, da nyheten om nederlaget i Moss kom, konkludere med at det bare var en siste utvei for ham: Retrett. Under retretten fikk svenskene et ublidt møte med den norske helten Tordenskiold i Dynekilen.   Les mer …

Mossefossen med kraftverket.
Foto: Ulf Larsen

Mossefossen er et fall på omkring 20 m i Mosseelva. Vannfallet har en svært sentral plass i byens historie. I 1399 vet man at det var et saltkokeri ved fossen, og i løpet av det neste århundret kom annen industri i gang. I 1503 var det to sager, og etterhvert kom også flere sager og møller i gang.

Området Møllebyen er et restaurert fabrikkområde langs fossen. En del av vannet føres i en sidegren, Lilleelv, gjennom fabrikkområdet, under flere av bygningene. Denne ble brukt til å drive små kraftverk og møller.   Les mer …

Møllebyen er et område i Moss. Det ligger ved Mossefossen, med det meste av bebyggelsen langs Henrik Gerners gate. Mye av bebyggelsen er møller og fabrikklokaler fra 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Vannkraften fra Mossefossen har blitt utnyttet siden middelalderen, og området har vært det naturlige sentrum for industri. En kunstig gren av Mossefossen, Lilleelv, renner mellom bygningene og til og med under noen av dem.   Les mer …

Moss, og tidligere Rygges, kommunevåpen: Gull spore i rødt.

Moss' kommunevåpen er en gullspore på rød bunn. Inpirasjonen til våpenet var gullsporen fra Rød, som er et av de mest kjente av mange oldtidsfunn fra Rygge. Detet var fram til 2020 Rygges kommunevåpen, og ved sammenslåinga av Moss og Rygge kommuner erstatta det Moss sitt tidligere våpen, som er beskrevet under.

Våpenet ble tegnet av Truls Nygaard, og ble godkjent 30. november 1984. Sporen på våpenet skiller seg litt fra funngjenstanden. Den har stjerneform på tuppen, men det virkelige sporen har en spiss, og hjulet er vridd 90 dager. Årsaken til dette er at det ikke skal være noen tvil om hva symbolet forestiller.

Før 2020

Moss' kommunevåpen før 2020.

Før sammenslåinga med Rygge kommune i 2020 var våpenet rødt med en kråke i gull.

Moss fikk bystatus i 1720, men det tok lang tid før byen fikk eget segl. Den tidligste versjonen er av noen datert til 1786; Nyquist fant ikke eksempler på bruk av bysegl før i 1816. Før byseglet kom på plass var det vanlig at embetsmenn brukte sine private segl. Byseglet viste blant annet en kirke med skyer over. I 1820-årene ble det laget en ny versjon av dette, med seks duer som fløy rundt tårnet. Ifølge en versjon av historien hadde fuglene varslet om brann i kirketårnet, men denne historien er datert til 1880-årene, lenge etter at seglet med fugler ble tatt i bruk.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Moss kommune
ingen underkategorier
Kambo
ingen underkategorier
Rygge
ingen underkategorier
 
Andre artikler