Forside:Museer

Om Museer
Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden.
Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker.

1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...

 
Smakebiter
<onlyinclude>
Søskenbarna Helene og Torleif Belck-Olsen leker på tunet på gården Østengen, Hobøl.
Foto: Trygve Belckk-Olsen
(ca 1958)
NEG 259 Lek er den siste spørjelista Norsk etnologisk gransking sendte ut i si tradisjonelle form før nettstaden minner.no vart teken i bruk. Den vart sendt i 2016 med tittel Lek. Utsendarar var Audun Kjus og Ida Tolgensbakk.

Svara til denne lista finst i digital form på minner.no. Der kan ein også sende inn nye svar.

Introduksjonen til spørjelista

Svaret på undersøkelsen blir arkivert og kan brukes i forskning, publikasjoner og museumsutstillinger i dag og i framtida. I denne spørrelisten vil vi høre om hva og hvordan du lekte som barn.

Norsk etnologisk gransking har tidligere spurt blant annet om voksnes lek med spebarnet, om skolegårdens lek, og om ulike former for leketøy. Denne gangen ønsker vi å fokusere på typer av lek som ikke behøver noe spesielt utstyr, eller bare svært enkelt utstyr. Norsk etnologisk gransking har tidligere spurt blant annet om voksnes lek med spebarnet, om skolegårdens lek, og om ulike former for leketøy. Denne gangen ønsker vi å fokusere på typer av lek som ikke behøver noe spesielt utstyr, eller bare svært enkelt utstyr. Les gjerne gjennom hele spørrelisten før du begynner å svare. Det er dine erfaringer som er viktige. Hopp over spørsmål du ikke ønsker å svare på. Du kan skrive fritt eller svare på de enkelte spørsmålene.

Sjå også

Eksterne lenker


Ole Høilands-hula i Lillomarka i Oslo.
Foto: Hans Høydalsvik
(2019)
NEG 127 Forteljingar om Gjest Baardsen og Ole Høiland er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1979 med tittel Forteljingar om Gjest Baardsen og Ole Høiland. Utsendar var Jostein Inge Mykletun.   Les mer …

Hjemmet for døve.
Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket
NEG 167 Holdninger til "annerledes" mennesker er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1994 med tittel Holdninger til "annerledes" mennesker. Utsendarar var Barbro Sætersdal, Anne Moestue og Göran Rosander i samband med eit forskingsprosjekt knytt til haldningar ulike menneske har til personar med funksjonsnedsetting og handikap.   Les mer …

Lund Bygdemuseum og Kulturbank ligger på Lund prestegård sør for Moi sentrum. Museet ble åpnet i 1976 av Salve O. Salvesen. Han lanserte ideen om en kulturbank der innbyggerne i Lund kunne oppbevare sine «røtter» til glede for unge og eldre. Museet befinner seg i den gamle prestegårdslåven. Her oppbevares det nærmere 10 000 gjenstander. Lunds historie, som viser en utvikling fra landbruk til industri, gjenspeiler seg i samlingen av gjenstander. Museet har regionansvar for trehåndverk og har særlig rike samlinger innen rokkedreiings- og bødtkerfaget.   Les mer …

Låna på Klæbu bygdemuseum.
Foto: Astrid Grendstad
Klæbu bygdemuseum er et museum i Klæbu i Trondheim kommune.

Museet ble grunnlagt i 1975, men først i 1978 og 1979 ble eiendommene vi forbinder med museet innkjøpt av daværende Klæbu kommune som eier. I 2011 ble museet drevet av Klæbu historielag, som har avtale om drift og vedlikehold av museet. Dette gjelder også Teigtangen og Bjørklitangen. I løpet av året er en del faste arrangement lagt til museet som St. Hans feiring, friluftslivsgudstjeneste og familiedagen i kulturuka. Om sommeren er det åpent på søndager og det er mulighet for å kjøpe kaffe. Andre som bruker museet er brudepar og konfirmanter til fotografering, skoleklasser og barnehager.

Ole Svaan (1924-90) kjøpte i sin levetid opp gjenstander til bruk for museet. Årlig er det noen som donerer gjenstander til bruk i museet.   Les mer …

Árran i juli 2009.
Foto: Olve Utne

Árranjulevsáme guovdásj / lulesamisk senter er eit senter for lulesamisk kultur på Drag i Tysfjord kommune i Salten/Ofoten. Senteret inneheld blant anna museum, språksenter og ein lulesamisk-språklig barnehage. (Barnehagen vart utskild som eiga verksamheit i 2018.) I tillegg har både sametingsadministrasjonen, NRK Sápmi, Nord Universitet og Statped kontor der.

Árran gjev ut eit populærvitskaplig tidsskrift om lulesamisk språk og kultur, Bårjås, som kjem ut med eit nummer i året. Språksenteret har vore involvert i produksjonen av det lulesamiske språkkurset Sámásta, og i tillegg er dei involvert i den planlagte utgjevinga av ei norsk–lulesamisk ordbok.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Museer
 
Andre artikler