Mal:Portal randomteaser
Mal:Portal underportaler
Mal:Portal oversikter
Side 8 og 9 i Aslak Bolts jordebok.
Foto: Riksarkivet
Aslak Bolts jordebok er ei jordebok fra 1430-årene med oversikt over Nidaros erkebispedømmes eiendommer, også kalt erkebispegodset. Mer enn 3000 gårder og steder er nevnt i boken, som dermed er en svært viktig kilde til forståelse av eiendomsforhold og økonomi i Norge i senmiddelalderen. Den har navn etter den daværende erkebiskopen, Aslak Bolt.
Bakgrunnen for at erkebiskop Aslak fikk laget boka, var behovet for å få oversikt over kirkens gods. Man hadde eldre jordebøker, fra 1200 og 1300-tallet, men informasjonen i disse var utdatert på grunn av svartedauen på midten av 1300-tallet. Kirkens inntekter fra eiendommene hadde sunket kraftig, og eiendomsforholdene var mange steder uklare fordi så mange gårder hadde blitt forlatt og etter hvert ble dyrket opp på nytt.
Innholdet er organisert i registre etter
fylke og
skipreide etter en rute fra
Beitstad i
Inderøy sørover til
Sunnmøre og en annen rute fra
Namdalen nordover til
Hålogaland. Innføringene i boka har informasjon om gårdsnavn,
skylda før og etter pesten og hvordan eiendommen kom på kirkens hender. Boka ble brukt fram til
reformasjonen, med et register som hele tiden ble oppdatert.
Les mer…Olav Engelbrektson (født ca.
1480, død
7. februar 1538) var erkebiskop av
Nidaros fra
1523 til
1537. I kraft av denne posisjonen var han også leder av
Norges riksråd. Han ble avsatt ved
reformasjonen, og måtte gå i eksil.
Man mener at Olav ble født i Trondenes i dagens Harstad kommune, antagelig i en lavadelig slekt. Han ble i 1503 immatrikulert ved Universitetet i Rostock i Tyskland. Han var da allerede presteviet. Etter å tatt baccalaureuseksamen i 1505 og fullført sin magistergrad i 1507 arbeidet han i byen noen år. Det ser så ut til at han en tid var tilknyttet Universitetet i Louvain, før han så ble forstander for det norske studentkollegiet i Rostock, kalt St. Olavs regens. Under oppholdet der ble han kjent med blant annet de svenske brødrene Johannes og Olaus Magnus; førstnevnte var den siste katolske erkebiskopen i Sverige.
I
1514 eller tidlig i
1515 kom han tilbake til Norge. Det ser ut til at han først ble
kannik i
Oslo, men allerede den
10. mai 1515 ble han kannik i Nidaros. Den
17. september samme år ble han utnevnt til dekanus ved
domkapitelet av pave Leo X. Han ble også official, eller rettsvikar, det vil si erkebiskopens ombudsmann i kirkerettslige saker. Olav ble også utnevnt til økonom og regnskapsfører i erkebispedømmet, og han satt i redaksjonen for
Missale Nidrosiense sammen med kantoren
Peter Sigurdsson.
Les mer… Side 8 og 9 i Aslak Bolts jordebok.
Foto: Riksarkivet
(født ca.
1380, død
1450) var
erkebiskop av Nidaros fra
1428 til sin død. I
1407 ble han valgt til
biskop av Oslo av
domkapittelet. Allerede samme år ble han flyttet til
Bjørgvin, hvor han var biskop inntil han ble valgt som erkebiskop. Flyttingen skjedde etter påtrykk fra dronning
Margrete. Paven hadde reservert utnevnelsen av Oslo-biskop for seg selv, og slik sett var det enkelt å overprøve domkapittelet. Hans virke som erkebiskop og politiker er godt kjent gjennom en rekke
diplomer. Erkebiskop Aslak så på det som en viktig oppgave å få kontroll over kirkens økonomi, som fortsatt var i uorden etter
Svartedauden. I
1432 fikk han framstilt
Aslak Bolts jordebok. Den nevner mer enn 3000 gårder og steder, og er således en svært viktig kilde til kunnskap om økonomi, eiendomsforhold og gårds- og stedsnavn på
1400-tallet. For å styrke økonomien gjeninnførte han flere gamle avgifter som hadde falt bort. I 1432 brant
Nidarosdomen, for andre gang og Aslak måtte organisere gjenreisningen. Han holdt provinskonsiler i
1435 i Bergen og i
1436 i
Oslo. Også her sto økonomiske spørsmål på dagsorden, men man tok også opp andre spørsmål. Særlig viktig var fastlegging av straffereaksjoner for ulike brudd på moralske normer, som det å holde seg med en
frille.
Les mer…
