Forside:Nittedal kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 29. apr. 2010 kl. 22:11 av Dena Utne (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås

Om Nittedal kommune
{{{2}}}
Nittedal kommune ligger på Nedre Romerike i Akershus fylke. Kommunen grenser til Lunner og Nannestad i nord, til Gjerdrum i øst, til Lillestrøm i sørøst og til Oslo i sør og vest.

Nittedal kommune har to hoveddeler som hver også utgjør et eget kirkesokn. I nedre del av kommunen, Nittedal, ligger tettstedene Hagan ved grensen til Oslo og Rotnes lengre opp i dalen. De fleste kommunale servicetilbudene er sentrert rundt Rotnes, og der ligger også Mosenteret med blant annet vinmonopol.

Den øvre delen av dalen kalles Hakadal. Åneby er det største tettstedet der. Skillet mellom de to soknene går ved Strøm bru, og her endrer samtidig Hakadalselva navn til Nitelva. Varingskollen nord for Åneby er et svært populært alpinanlegg med flere nedfarter av forskjellig vanskelighetsgrad.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Margrethe Johannesdatter Tandberg tilbrakte flere år av sitt korte liv på Christiania tukthus, her fotografert med gårdsplassen.
(ca 1910)
Margrethe Johannesdatter Tandberg (døpt 5. mars 1752 i Aker, død april 1782 i Christiania) hadde et tragisk liv. Som femtenåring havna hun for første gang på Christiania tukthus som følge av at hennes mor ga opp å ta seg av henne. Flere tukthusopphold fulgte, det siste av dem for barnemord. Hun døde av naturlige årsaker, bare tredve år gammel. Samme dag som hun døde, ble liket frakta til Galgeberg, der nattmannen først kappa av hånda hun hadde holdt drapsvåpenet i, og deretter hodet. Han satte så hodet på stake, og la kroppen på steile og hjul. Dette er noe man kjenner til en rekke tilfeller av i andre land, men en slik symbolsk henrettelse er ytterst uvanlig, og kanskje unik, i Norge. Hun utmerka seg også ved å være siste kvinne som havna på retterstedet på Galgeberg.   Les mer …

Tittelblad fra Karen sal. Maschmann's Optegnelser, utgitt 1894.
Karen Sverdrup Maschmann f. Sverdrup (født 18. juni 1738Vang på Hedmarken, død 22. august 1797 i Christiania) er mest kjent som apotekerenke i Christiania. Hun ga navn til løkka Karenslyst, som hun eide fra 1790. Karen Maschmann skrev memoarer, som gir svært mye informasjon om hennes liv. Dermed er hun en av svært få kvinner på 1700-tallet som vi virkelig kan komme under huden på.   Les mer …

Alf Prøysen ved skrivebordet i hans og konas hjem i Nittedal.
Foto: Rigmor Dahl Delphin (1964)
Alf Prøysen (født Alf Olafsen 23. juli 1914Rudshøgda i Ringsaker, død 23. november 1970 i Oslo) var en av de mest populære forfattere og visesangere i etterkrigstida. Han huskes særlig for sin barnelitteratur, men skrev også for voksne både i romanform og for teateret. Historiene er ofte inspirert av folk og opplevelser fra hjemtraktene i Hedmark, og det meste av hans tekster ble skrevet på hedmarksdialekt. Flere uttrykk henta fra visene hans, som «kong Salomo og Jørgen Hattemaker» og «syskjenbån på Gjøvik» har blitt en del av det norske språket; det er få forfattere som i så stor grad har skrevet seg inn i den allmenne bevisstheten i Norge.   Les mer …

Skedsmo prestegård var embetsbolig for soknepresten i Skedsmo prestegjeld. Hovedkirken Skedsmo kirke ligger rett ved siden av.
Foto: Halvor Vreim

Skedsmo prestegjeld svarte til Skedsmo kommune og besto av sognene Skedsmo, Strømmen og Lillestrøm. Ved avviklinga av prestegjeld i 2000-åra besto det kun av Skedsmo sokn, og ble erstatta av Skedsmo kirkelige fellesråd.

Prestegjeldet var tidligere større. Nittedal og Hakadal ble utskilt som Nittedal prestegjeld ved reskript 1. desember 1774, og i 1948 ble Lørenskog utskilt. Disse tilsvarte henholdsvis Nittedal og Lørenskog kommuner.   Les mer …

Otto Ottesen. Bildet er sannsynligvis tatt mens han var i Skjåk (1863-1877). Fotograf ukjent.
Otto Ottesen (født på Fet prestegård 22. juli 1830, død 1916) var teolog og lokalpolitiker. Han var blant annet sokneprest i Skjåk, Nittedal og Skedsmo.

Foreldrene var prost Otto Christian Ottesen og hustru Diderikke født Aall. Han ble gift med

Anne Cathrine Magelssen (1832-1924), datter av Vestre Toten-presten Wilhelm Christian Magelssen (1804-1876). Otto og Anne Cathrine Ottesen fikk 11 barn, hvorav 9 vokste opp, en av dem var legen Hjalmar Ottesen (1869-1932). Ottesen tok examen artium i 1849 og teologisk embetseksamen i 1855 med praktikum i 1856. Samme år ble han residerende kapellan hos sin far i Østre Toten. Han ble hjelpeprest i Lom i 1862 og sokneprest i det nyopprettede Skjåk prestegjeld i 1863. Han ble også Skjåks første ordfører da kommunen ble opprettet i 1866, og satt i vervet til 1875. I Skjåk var han samtidig svært aktiv på andre samfunnsområder. Blant annet var han styreleder i Skjåk Almenning, overformynder og forlikskommissær, i tillegg til de vanlige verv for soknepresten som formann i fattigstyre og skolestyre. Det kan fremdeles hete om spesielt aktive og ivrige personer i Skjåk at «døm sløyngje seg som Ottesen på be'dagje». Ottesen var i kallet til 1877. Fra 1875 til 1877 var han prost i Nord-Gudbrandsdalen.   Les mer …

Foto: Olve Utne

Hakadal (tidl. Hakedal) er betegnelsen på området nord i Nittedal kommune i Akershus fylke, fra Strøm bru til fylkesgrensen mot Oppland. Hakadal er det ene av to sokn i Nittedal kommune, med Hakadal kirke som soknekirke.

Det største tettstedet i Hakadal er Åneby med ca. 1500 innbyggere, men det ligger også tettsteder ved Varingskollen, Tøyenhaugen og Hakadal. Åneby, Varingskollen og Hakadal er alle stoppesteder på Gjøvikbanen. Varingskollen har for øvrig også et av Oslo-områdets største alpinanlegg, med fem nedfarter og tre heiser. Største høydeforskjell er 315 meter.

Gjennom Hakadal renner også Hakadalselva, som blir til Nitelva etter Strøm bru.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Nittedal kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler