Forside:Nome kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark) • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje

Om Nome kommune
0819 Nome komm.png
Nome kommune ligger i Telemark fylke, og har administrasjonssenter i Ulefoss. Kommunenavnet er tatt fra et vann som dannes av Lundeelva nær Lunde. Nome grenser til Midt-Telemark i nord, Skien i øst og sør, Drangedal i sør og Kviteseid i vest. Høyeste punkt er Knarren som er 748 moh.

Kommunen ble opprettet i 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Holla og Lunde.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Wollert Wilhelm Valle.
Foto: Studentene fra 1900 (1925)

Wollert Wilhelm Valle (født 29. mars 1880 i Nesna, død 8. april 1961) var advokat og NS-politiker. Han holdt til i Land fra 1916 til 1942 og deretter i Hamar. Den opprinnelige Venstre- og målmannen beveget seg via Frisinnede Venstre til Nasjonal Samling. Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som Statens presseleder i Hedmark og Oppland. Sammen med Pressedirektoratet rakk han blant annet å legge ned Oppland Arbeiderblad, Velgeren (seinere gjenopptatt som Oplendingen), Totens Blad, Dagningen og Hamar Stiftstidende og satte inn flere NS-redaktører som Johan Woll i Østlendingen, Henrik A. Månum i Valdres, Bernhard Dippner i Hamar Arbeiderblad (nyordnet under navnet Hedemarkingen), Rolf Jacobsen i Kongsvinger Arbeiderblad (nyordnet under navnet Glåmdalen) og flere forskjellige redaktører i Gudbrandsdølen. Valle var også spesielt opptatt av å overvåke og slå ned på innholdet i menighetsblader.

I 1942 flyttet han fra Dokka til Høyensalgata 72 i Hamar, og begynte å jobbe som bobestyrer for Likvidasjonsstyret, først for jøders eiendom, etter hvert for alle flyktningers eiendom.   Les mer …

Lannavegen sett østover.
Foto: Roy Olsen
(2018)
LannavegenUlefoss i Nome kommune går vestover fra Jernværksvegen i krysset med Kullhusbakken til Nomevegen i krysset med Vrangfossvegen. Den er drøyt 4 kilometer lang og er en delstrekning av fylkessvei 359 (tidligere riksvei 359).

Lanna, som veien har navn etter, er strekningen der vi finner det gamle senteret med sin karakteristiske husrekke langs Eidselva.

Fra 1847 til 1852 ble det anlagt ny vei mellom Ulefoss og Strengen, og denne gikk langs Lanna. Dette har siden da vært hovedveiforbindelsen mellom Ulefoss og Lunde. Her var skysstasjon på «Kringlefet» rundt 1850. Fra midten av 1800-tallet begynte det å vokse fram et sterkt næringsliv langs Lanna. Tomter ble utleid og solgt fra Tvara- og Heisholt-gårdene, og Lanna ble den første sentrumsdannelsen på Ulefoss.

En del av husene ble flyttet til Lanna fra omkringliggende steder, men også mange nye bygninger ble satt opp. Næringslivet skjøt fart da Bandakkanalen var utbygget og rutebåttrafikken startet rundt 1890. Skysstasjonen ble ombygget og fikk navnet «Aaheim Hotel». Stedet markerte seg med et praktfullt parkanlegg og en ruvende hotellbygning i sveitserstil. Denne brant i 1920, og hotellet ble bygget opp igjen i en blanding av jugend og sen-empirestil.   Les mer …

Hogga sluse med vakthuset i sveitserstil med rik detaljering og taktekking i skifer, sannsynligvis fra 1909/1910.
Foto: Morten Nærbøe
(2009)
Hogga sluser i Nome kommune er det sjette og det siste og øverste sluseanlegget i Bandak-Norsjøkanalen som er en del av Telemarkskanalen. Sluseanlegget består av to to slusekamre med en samlet løftehøyde på 7 meter og en samlet slusetid på rundt 25 minutter. Slusene går gjennom et lite fjellparti og slusekamrene er utført i hogd stein. Ved siden av Vrangfoss var Hogga et av de mest arbeidskrevende anleggene da kanalen ble bygget gjennom vanskelige grunnforhold hvor løsmasser fra istiden i åtte meters dybde måtte graves vekk for hånd av hundrevis av anleggsarbeidere.   Les mer …

Åheim Hotel.
Foto: Brødrene Brunskow / Riksantikvaren

Åheim Hotel vart opna på siste helvta av 1800-talet. Hotellet låg på Ulefoss i Nome kommune i Telemark. Gjestene kom hit med Telemarkskanalen, båtruta Dalen-Skien, samt bussruta Skien-Lunde-Strengen. Hotellet tok i mot besøkande for både kortare og lengre opphald.

Hotellet var særleg godt annerkjent i 1880- og 1890-åra. Hotelleigar Rasmus Hansen hadde bygd ein vakker park ovanfor hotellet, samt fleire vakre trebygningar kring hotellet.   Les mer …

E.S.Høyum. Kunstnar ukjent.
Enevold Steenblock Høyum (fødd i Heddal eller Sauherad 15. mai 1775, død i Holla i nåverande Nome kommune 24. januar 1830), var offiser, gardbrukar og eidsvollsmann. Henrik Wergeland skriv følgjande om han at han var «Falsensk i Forsamlingen, men udenfor i Samtaler med Modpartiet mindre krigersk. Man fik saaledes af ham at vide, at de militære havde værre end de andre Repræsentanter ved at være oprigtige i det Punkt»   Les mer …

Doro Heyerdahl på skitur i Skjåk på 1930-talet. (Utsnitt).
Foto: Ukjent.
Doro (Dorothea) Heyerdahl (fødd på Voss 8. desember 1894, død i Oslo 25. april 1988) var folkeskule-, framhaldsskule- og folkehøgskulelærar. Den lengste samanhengande delen av si yrkesgjerning hadde ho ved Lom og Skjåk framhaldsskule, frå 1925 til ca. 1950, med mindre avbrot. Som det står i ei femtiårsomtale av henne, hadde ho i løpet av denne tida «hatt en stor del av ungdommen i Lom og Skjåk som sine elever». Og ho var ein svært avhalden lærar. Med bakgrunn frå universitet, lærarskule, folkehøgskule og ungdomslagsarbeid, og ved sitt elskelege og interesserte vesen, verka «ho Doro» utan tvil som ein sterk inspirasjon for mange av desse ungdomane.   Les mer …
 
Sjå òg


 
Kategoriar for Nome kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artiklar