Forside:Nord-Østerdalen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Distriktsmal|
{{Distriktsmal
|Flertall(er/ar)      = ar
|Flertall(er/ar)      = er
}}
}}

Nåværende revisjon fra 29. apr. 2010 kl. 23:02

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland
DISTRIKT: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
KOMMUNE: Folldal • Alvdal • Tynset • Os • Tolga • Rendalen

Om Nord-Østerdalen
Distriktet Nord-Østerdalen i Hedmark består av kommunene Folldal, Alvdal, Tynset, Os, Tolga og Rendalen. I noen sammenhenger, som virkeområdet til Nord-Østerdal tingrett, regnes også Stor-Elvdal og Engerdal med til distriktet, mens disse to kommunene ellers regnes som del av Sør-Østerdalen.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Faksimile frå Michael Østgaards minneskrift over faren Soland Jonsen. 1827.
Soland Jonsen Østgaard (fødd i Os i Østerdalen 8. februar 1748, død same stad 11. juli 1826) var gardbrukar og handverkar på Nirstu Østgarden i Dalsbygda i Os. Han var far til Michael Østgaard og farfar til Nikolai Ramm Østgaard. Soland Jonsen var etter si tid og sin stand ein opplyst mann. Sonen Michael omtalar faren nettopp som ein opplyst bonde. Han hadde stor leselyst, og åtte sjølv «adskillige gode Bøger, især af Holberg». Skrivemåten av namnet til Soland Jonsen følgjer her Michael Østgaard i den handskrivne Min Faders Minde frå 1827. I Bygdeboka for Os er skrivemåten lagt nærare det ein kan rekne med var den lokal uttalen i samtida, i moderne rettskriving: Solan Jonssen Østgarden, i daglegtale Solan Nirsen (dativ av bruksnamnet Nirstu.)   Les mer …

Michael Østgaard, tegnet av sønnen N.R. Østgaard i 1841.
Michael (Mikkel) Solandsen Østgaard (født 21. januar 1779 i Dalsbygda, Os kommune i Østerdalen, død i Trondheim 22. august 1852) var kjøpmann og privatskoleholder i Trondheim. Han var i samtida også kjent som leilighetsdikter, særlig i forbindelse med 17. mai-feiringene i Trondheim. Han ble en sentral skikkelse i en periode da disse feiringene der fikk brodd mot storborgerskap og embetselite. Han har også etterlatt seg en mengde humørfylte viser og vers som lenge levde på folkemunne i Trondheim og i hans opprinnelige hjemtrakter.

Michael Østgaard var bondesønn fra Dalsbygda, ei lita fjellbygd i nærheten av Røros. Han ble bergverksfunksjonær, bymann, grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra Maren Magdalene Ramm. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å drive en privatskole. Østgaards livsløp og karriere illustrerer muligheter og betingelser for sosial mobilitet i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. I Knut Myklands Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen.

Michael Østgaard var far til forfatteren og fogden Nikolai Ramm Østgaard.   Les mer …

Den gamle prestegarden i Rendalen, der Samuel Mandall bodde.
Foto: Fra Øvre Rendalen: gårdenes og slektenes historie.
Samuel Mandall (født 2. juni 1748, død 4. juni 1843), i Rendalen også kjent som «Gammel-Samuel», var sokneprest i Rendalen i åra 1787-1827. Han var en svært populær prest i bygda, fordi han var omgjengelig, dyktig og opptatt av bygdas interesser: Han sørget for restaurering og nybygg på prestegarden, og var opptatt av fattig- og skolevesen, men var også opptatt av å styrke «sedeligheta» i bygda. Han er skildret skjønnlitterært av Jacob Breda Bull i de to romanene Hr. Samuel og Hr. Samuels rike, der han er hovedperson. Herr Samuel var født på Søgarn Låke i Nannestad, og var sønn av sekondløytnant Jens Samuelsen Mandall (1729-1806) og Anna Munch Grüner. Både moren og faren hans var prestebarn: Morfaren var sokneprest i Romedal Peter Christian Jenssen Grüner, mens farfaren var sokneprest i Nannestad Samuel Mandall. Onkelen hans Fredrik Grüner Mandall (1727-1802) ble dessuten sokneprest i Sørum. Familien flyttet til garden Brattvoll i Romedal i 1752. I 1764 flyttet de så videre til Granberg i samme bygd.   Les mer …

Kirken sett fra sørvest.
Foto: Chris Nyborg
(2014)

Tynset kirke er ei åttekanta tømmerkirke på Kjerkeegga i utkanten av Tynset. Lokalt er navnet Tynset kjerke, og den er også kjent som «Nord-Østerdalsdomen». Kirken ble reist i årene 1792–1795, etter at Trefoldighetskirken som sto der tidligere brant i 1792. Peder Ellingsen, som jobba på Rørøs kobberverk, ble leid inn som arkitekt. Han hadde sammen med Sven Aspaas stått bak Røros kirke noen år tidligere.

Kirken ble tatt i bruk allerede i 1793, men først i 1795 kunne prost Andreas Wulfsberg vigsle kirken.

I 1814 var den en av valgkirkene, og en faksimile av adresse og fullmakt fra valget til Riksforsamlinga ble i jubileumsåret 2014 hengt opp sammen med en blå plakett i våpenhuset.   Les mer …

Knud Øyen.
Foto: Faksimile fra Amundsen (1947): Aker elektrisitetsverks historie, 1922-1947.
Knud Øyen (født 12. mai 1865, død 14. november 1942) var jurist og politiker (H). Øyen var fylkesmann i Hedmark fra 1926 til 1935, men før han tiltrådte, var han justisminister i Ivar Lykkes regjering fra 26. juli 1926 til 27. januar 1928. Han vokste opp i Folldal i Østerdalen som sønn av gårdbruker Ivar Øyen (1838—1923) og Ragnhild, født Lien (1827—1908). Han ble gift i 1898 med Aagot, født Sørby (1871-1945). <onlyinclude>Knud Øyen ble cand. jur. i 1891. Som nyutdannet arbeidet han en kort periode hos daværende overrettssaksfører Johan Castbergs sakførerforretning på Gjøvik. I 1910 ble han ekspedisjonssjef i Justisdepartementet etter å ha hatt flere stillinger der siden 1892. I 1900 var han ifølge folketellinga byråsjef.   Les mer …

Ivar Sæter.
Foto: ukjent.
Ivar Sæter (født i Tolga 20. november 1864, død samme sted 3. juli 1945) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under andre verdenskrig ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens Arvid G. Hansen i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i Bygdefolkets krisehjelp tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for bondefascismen i fjell- og dalbygdene i Norge.   Les mer …
 


 
Kategorier for Nord-Østerdalen
 
Andre artikler