Forside:Nordmøre: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(21 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<!-- Høyre kolonne -->
{{Distriktsmal
<div style="width: 34%; float: right;">
|Flertall(er/ar)      = ar
{{Portal fokus|Nordmøre|bilde=Kristiansten_fra_syd.jpg}}
}}
{{Portal underside|Eksterne portaler}}
{{Portal tickerboks|{{Categorymatch for Nordmøre}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|Q2|{{Categorymatch for Nordmøre}}}}
{{Portal underportaler|Aure|Averøy|Eide|Gjemnes|HAlsa|Kristiansund|Rindal|Smøla|Sunndal|Surnadal|Tingvoll}}
{{Portal oversikter|}}
{{Portal sisteteaser|count=4|Q1|{{Categorymatch for Nordmøre}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Regionportaler|Nordmøre]]

Nåværende revisjon fra 16. nov. 2010 kl. 13:46

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: HustadvikaSunndalTingvollGjemnesAverøyKristiansundSurnadalSmølaAureHeimRindal

Om Nordmøre
Kart over Midt-Noreg med det noverande Nordmøre markert i grønt.

Nordmør (eldre namneform) eller Nordmøre (den vanlegaste namneforma i dag) er eit historisk landskap og ein region i Midt-Noreg. I nyare tid blir Nordmøre vanlegvis definert som dei noverande kommunane Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Kristiansund, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll i Møre og Romsdal samt Rindal og delar av Heim i Trøndelag.

Historisk sett har Nordmøre lege under Frostating lagdømme (til dags dato) og Nidaros bispedømme (til Møre bispedømme vart oppretta i 1982). Frå 1500-talet til i dag har Nordmøre sortert under Trondheims len (til 1662), Trondhjems stiftsamt (til amtssystemet vart avvikla først på 1900-talet. Lokalt har Nordmøre vore eige futedømme (fogderi), og frå 1662 av har landskapet sortert under Romsdals amt, som frå 1689 av har inkludert Sunnmøre òg. Frå 1919 av har nordmørskommunane utgjort dei nordaustlegaste 40 % av Møre fylke, no Møre og Romsdal fylke. Av desse gikk Rindal kommune over til Trøndelag den 1. januar 2019.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Niels Tygesen Knag kjøpte Kaupanger hovedgård i 1710. Bygningene som står i dag er av nyere dato, men deler av hans bibliotek er bevart på setegården.
Foto: Francis Bull

Niels Tygesen Knagenhielm (født 11. mai 1661Vågsneset, død 1737 i Bergen), opprinnelig Niels Tygesen Knag, var viselagmann i Stavanger og Bergen, og lagmann i Bergen fra 1695 til 1737.Niels Knag var viselagmann i Stavanger fra 1688 med bestalling datert 17. mars 1688,og i Bergen 1692–1695 før han fikk bestalling som lagmann 2. februar 1695. Han innehadde embetet til han døde i 1737. Han fungerte flere ganger som stiftamtmann i Bergen stiftamt.

Knag ble adlet i 1721 under navnet Knagenhielm «som rete innfødde norske adelige». Han fikk rang som justisråd i 1733.

I 1701 fikk han permisjon til å reise til Danmark mot å sørge for at embetet ble forsvarlig betjent.

Knag ble 14 år gammel sendt til søsteren i Kristiania og hennes mann, sorenskriver Søren Bartum i Gausdal. Han ble så dyktig at han i 1680, bare 19 år gammel, kunne bestyre sorenskriverembetet i Gausdal i en overgangsperiode før Bartums etterfølger tiltrådte embetet.   Les mer …

Jonas Knudsen Moe (født 16. desember 1759, død 19. mai 1831) var gårdbruker på Linvågen i Tustna. Han var representant på Det første ordentlige Storting 1815-16. Jonas Moe var født på gården Mo i Ålvundeidet i det nåværende Sunndal kommune, som barn av Knut Larsen og Marit Pedersdatter. I 1788 reiste han til København der han gjorde tjeneste i kongens livgarde. Han ble i København til 1795 og kom hjem som underoffiser. I 1798 giftet han seg med Anne Christensdatter. Hun var datter av Christen Olsen som var bruker i Linvågen. Samme år overtok Jonas bygselen på gården. I 1814 var Jonas Moe valgmann fra sitt prestegjeld, og han ble valgt som første varamann fra Romsdals amt. Han møtte imidlertid ikke på Eidsvoll. Til det overordentlige storting høsten 1814 var han andre varamann. I 1815 ble han valgt som representant nummer to, av fire, til det første ordentlige storting.   Les mer …

Hammarsunda på Tustna i april 2014.
Foto: Olve Utne
Trefningane den 8. og 9. april 1537 var dei siste trefningane mellom den flyktande erkebiskopen av Nidaros. Olav Engelbrektsson, og den danske militærmakta ved Norskekysten. Det er uklart om denne trefninga fann stad i HammarsundaTustna eller i SveggesundetAverøya. Den aller siste trefninga fann stad ute i Nordsjøen dagen etter, den 10. april. Olav Engelbrektsson la ut frå Steinvikholmen med dei tre nederlandske skipa med leigesoldatar den 1. april, og dei segla ut Trondheimsfjorden og plyndra Austrått. Dei segla så utover Trondheimsleia. Ved trefninga omkom Herman buskut den 8. april, og Hubert skipmand omkom den 9. april. Skipa segla så utover Nordsjøen, der det kom til trefningar att den 12. og 17. april.   Les mer …

Holeopninga.
Foto: Olve Utne
Jo-Andershola (uttale: /'ju:ɑɲɛs,hɔɽɔ/, dativ /-ɲ:/), òg kalla Jo Andersso-hola, er ein heller i vesthellinga av åsryggen frå Nauthatten til Bergskallen mellom Nordheim (eldre: Nautan) og SoleimStabblandet i Aure kommuneNordmøre. Hola ligg i utmarka under Soleim, men skal ha fått namnet sitt etter ein Jo-Anders som budde i Nautan og var blant dei siste fredlause på Tustna. Han hadde fleire tilhaldsplassar og gjømmeplassar kring i utmarka på begge sidene av åsryggen, og Jo-Andershola skal ha vore ein av dei.   Les mer …

Inni Den hellige Birgittas kapell.
Foto: Olve Utne
Den hellige Birgittas kapell er eit katolsk kapell vigd til St. Birgitta av Vadstena i JørenvågenTustna i Aure kommuneNordmøre. Kapellet, som er tilknytt Villa Humaniora / LS Holst–NK Larsens Bureau og ligg under St. Eystein meinigheit i Kristiansund, er lafta og vart innvigd av pater Alexandre Semajangwe Polepole den 4. juli 2007. Det er berre plass til kring tolv stolar inne, men etter inspirasjon frå det litle St. Georgskapellet i Neiden er det lagt opp til bruk av området utafor kapelldøra òg.   Les mer …

Osmarka kapell
Foto: Halvard Hatlen
Osmarka bedehus og kapell er et kapell på Heggem, på Osmarka i Gjemnes kommune i Møre og Romsdal fylke. Kapellet er ett av de tre kirkebygg i Øre prestegjeld, i Indre Nordmøre prosti Byggverket er fra 1910 og bygget i treverk, i sveitserstil. Kapellet har 110 plasser. Det er kirkegård ved kapellet.   Les mer …
 
 
Kategoriar for Nordmøre
 
Andre artiklar