Forside:Nordmøre

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
EideSunndalTingvollGjemnesAverøyKristiansundSurnadalSmølaAureHalsaRindal

Om Nordmøre
Kart over Midt-Noreg med det noverande Nordmøre markert i grønt.

Nordmør (eldre namneform) eller Nordmøre (den vanlegaste namneforma i dag) er eit historisk landskap og ein region i Midt-Noreg. I nyare tid blir Nordmøre vanlegvis definert som dei noverande kommunane Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll i Møre og Romsdal og Rindal i Trøndelag.

Historisk sett har Nordmøre lege under Frostating lagdømme (til dags dato) og Nidaros bispedømme (til Møre bispedømme vart oppretta i 1982). Frå 1500-talet til i dag har Nordmøre sortert under Trondheims len (til 1662), Trondhjems stiftsamt (til amtssystemet vart avvikla først på 1900-talet. Lokalt har Nordmøre vore eige futedømme (fogderi), og frå 1662 av har landskapet sortert under Romsdals amt, som frå 1689 av har inkludert Sunnmøre òg. Frå 1919 av har nordmørskommunane utgjort dei nordaustlegaste 40 % av Møre fylke, no Møre og Romsdal fylke. Av desse gikk Rindal kommune over til Trøndelag den 1. januar 2019.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Niels Tygesen Knag kjøpte Kaupanger hovedgård i 1710. Bygningene som står i dag er av nyere dato, men deler av hans bibliotek er bevart på setegården.
Foto: Francis Bull

Niels Tygesen Knagenhielm (født 11. mai 1661Vågsneset, død 1737 i Bergen), opprinnelig Niels Tygesen Knag, var viselagmann i Stavanger og Bergen, og lagmann i Bergen fra 1695 til 1737.Niels Knag var viselagmann i Stavanger fra 1688 med bestalling datert 17. mars 1688,og i Bergen 1692–1695 før han fikk bestalling som lagmann 2. februar 1695. Han innehadde embetet til han døde i 1737. Han fungerte flere ganger som stiftamtmann i Bergen stiftamt.

Knag ble adlet i 1721 under navnet Knagenhielm «som rete innfødde norske adelige». Han fikk rang som justisråd i 1733.

I 1701 fikk han permisjon til å reise til Danmark mot å sørge for at embetet ble forsvarlig betjent.

Knag ble 14 år gammel sendt til søsteren i Kristiania og hennes mann, sorenskriver Søren Bartum iGausdal. Han ble så dyktig at han i 1680, bare 19 år gammel, kunne bestyre sorenskriverembetet i Gausdal i en overgangsperiode før Bartums etterfølger tiltrådte embetet. I 1685 ble sorenskriver i Finnmark, og i 1688 ble han også fogd i Finnmark. I 1693 ble han stiftsskriver i Finnmark og samme år pålagt å være fullmektig for amtmann Hans Lillienskiold. Lillienskiold fikk 11. november 1693 tillatelse til å bo i Bergen mot å holde fullmektig i Finnmark og besøke sitt amt hvert tredje år. Knag fungerte i alle embetene samtidig inntil han ble lagmann i Bergen.   Les mer …

Ola Stemshaug (født 20. januar 1936 i Stemshaug, død 27. august 2013 i Trondheim) var språkforsker. Stemshaug ble cand.philol. i 1965 med fagkretsen norsk og nordisk språk, historie og geografi. Han var førsteamanuensis ved Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim og statens navnekonsulent for Midt-Norge. Han var gift med Marit Stemshaug. Navnegransking var ett av spesialfelta til Stemshaug. Han er særlig kjent for verka Namn i Noreg, Norsk personnnamnleksikon og Norsk stadnamnleksikon, det siste redigert sammen med Jørn Sandnes. Norske innbyggjarnemningar i overført tyding (2002) handler om hvordan innbyggernavn som rørosing og setesdøl stundom får en ekstra betydning.   Les mer …

Rørossamisk, òg kjent som herjedalssamisk eller sørlig jämtlandssamisk, er den sørligaste av dei tre overlevande hovuddialektane av sørsamisk — og den sørligaste av alle dei nolevande samiske dialektane. I Noreg blir rørossamisk tradisjonelt snakka i området frå Nord-Østerdalen og Trollheimen i sør til Tydalsområdet i nordaust, og i Sverige blir han snakka så langt sør som i Idre og Särna. Blant dei mest kjennspake trekka kan nemnast bevart m i endingar der nordligare dialektar har svekking til b, så vel som mykje overgang frå -oe til -a i endingar. Andre viktige trekk er gjennomgripande palatalisering av s til sj føre fremre vokal (goåssjie (gåessie)); hyppig overgang a > sj føre n (Nörjisjn (Nöörjesne), sjeæterisjnie (seaterisnie)) og t (Sjtaala (Staaloe), sjisjtie (sistie)); så vel som ein del apokope av korte vokalar.   Les mer …

Våningshuset på bnr. 1 under Innersetra.
Foto: Olve Utne
Innersetra (IPA ["iɲ:əˌse:tɾa] (N/A), ["iɲ:əˌse:tən] (D)), òg skrive Indresæter, eller Øygarden (IPA ["ʌ:ˌgɑ:’n] (N/A), ["ʌ:ˌgɑ:ɾa] (D)) er ein matrikkelgardTustna i Aure kommuneNordmøre i Møre og Romsdal.   Les mer …

Avishode fra 1942.

Adresseavisen (i dagligtale ofte Adressa) er ei dagsavis utgitt i Trondheim. Den ble grunnlagt i 1767 som Kongelig allene privilegerede Trondhiems Adresse Contoirs Efterretninger, og er landets eldste avis som fortsatt utgis. Den er også nest største avis utafor Oslo, og dekningsområdet inkluderer Trøndelag og Nordmøre. Adresseavisen har skiftet navn flere ganger, og fikk sitt nåværende navn i 1927. Pr. 2013 eies avisa av Polaris Media. Privilegiet det vises til i avisas opprinnelige navn gjaldt enerett i hele det nordafjeldske. Avisa startet opp med justisråd Martinus Lind Nissen som redaktør, og han satt helt til 1795. I hans tid antar man at avisa kom ut i omkring 200 eksemplarer. Den ble trykt av boktrykker Jens Christensen Winding. Fra 1768 var abonnementsprisen 1 riksdaler 32 skilling, hvilket tilsvarete omtrent ei ukes lønn for en arbeider.[1]

Etterfølgeren Matthias Conrad Peterson fulgte en temmelig radikal linje som redaktør. Han var fritenker, inspirert av den franske revolusjon. Faktisk er hans revolusjonære tanker regnet som en mulig medvirkende årsak til innskrenkningen av trykkefriheten i Danmark-Norge i 1795. Han gikk av i 1799, og deretter gikk avisa over til å bli uavhengig konservativ, en karakteristikk den har hatt siden. Peterson ble etter 1814 igjen skribent, og regnes for å ha satt i gang feiringa av 17. mai ved tiårsjubileet i 1824.   Les mer …

Foreningens logo.

Mellemværftet Fartøyvernforening og Kystlag i Kristiansund er en videreføring av den opprinnelige Foreningen Mellemværftet og Nordmøre Kystlag. Foreningen Mellemværftet sto som eier og driver av Mellemværftet i perioden 1983-2002.

Som ledd i ABM-prosessen (Arkiv-Bibliotek-Museum) ble anlegget, med ansatte, aktiva og passiva, overført til Nordmøre museum, gjennom vedtak på årsmøtet 20.03.2002. Foreningen Mellemværftet ble samtidig oppløst. Foreningen er medlem i Forbundet KYSTEN.   Les mer …
 
 
Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Nordmøre
 
Andre artiklar
  1. Eide 2010: 136.