Smakebiter fra artikler
Nordheim (utt. ["nɷ:ɾˌhɛ.m] el. ["nɷ:ˌɾɛ.m]), eldre namn
Nautan (utt. ["nʌ:taɲ.] (
nominativ/akkusativ) / ["nʌ:tɔ.] (
dativ)), er ein
matrikkelgard og tidlegare butikk, post- og skulestad på nordaustsida av
Stabblandet i
Tustna sokn av
Aure kommune på
Nordmøre. Det nylaga namnet Nordheim dukkar opp første gongen i tinglyste erklæringar frå
1879–
1880 om at eigarane vil ta i bruk dette namnet. Topografisk er den sørlege enden av garden avgrensa av
Sagvikvatnet i aust og ein lang og bratt men relativt låg åsrygg i vest. Nordenden av garden er avgrensa mot matrikkelgarden
Haltvika rett nordom Haltvikåsen og vidare av
Imarsundet i aust og av sundet som no blir kalla
Nordheimsundet (før:
Nautsundet i nord. I nordvest går matrikkelgardsgrensa i retning nordvest frå knausen
Nauthatten til neset i austkanten av Haltvika rett sørom
Stormolta. Hovudbusettinga har vore nærme Nordheimsundet i nyare tid, og inntil seint på
1900-talet var det både butikk og postkontor der.
Les mer…
Halvdan Svarte (fødselsår ukjent, død ca.
860) var en østnorsk småkonge som i følge
Snorre erobret store deler av
Østlandet og la grunnlaget for rikssamlingen under hans sønn og etterkommer,
Harald Hårfagre. Han fikk tilnavnet "Svarte" på grunn av sitt mørke skjegg og hår. Halvdan skal ha vært sønn av Gudrød Veidekonge og Åsa, datter av
Agder-kongen Harald Granraude. I følge én tradisjon var Harald gift med Ragnhild, datter av kong Harald Gullskjegg i
Sogn, senere med nok en Ragnhild, denne gangen datteren til en Sigurd Hjort. I følge en eldre tradisjon var han kun gift med førstnevnte. Det finnes imidlertid ingen samtidige kilder som kan bekrefte sagaforfatternes versjon av Halvdan Svartes liv og virke, de tidligste kildene vi kjenner til er noen slektstavler skrevet ned på første halvdel av 1100-tallet, mens de narrative kildene ikke dukker opp før mot slutten av 1100-tallet og i sagaene utover 1200-tallet. Hva vi kan si om Halvdan Svarte er derfor helt avhengig av til hvilken grad vi er villig til å stole på sagatradisjonene og spesielt Snorre, som står for den mest detaljerte beretningen.
Les mer… Josefine Marie Johansen (født Olsen, 1. august
1862 i
Glemmen, død 20. april
1949 samme sted) ble valgt inn i
Fredrikstad bystyre i
1901. Hun representerte
Avholdspartiet, og ble valgt inn som suppleant i to perioder. Sammen med
Ingertha Johnsen, også hun fra
Avholdspartiet, og
Natalia Bing og
Cissy Mathiesen fra Høyre var hun en av de første kvinnene som ble valgt inn i Fredrikstad bystyre. Josefine ble født av foreldre Ole Kjøstolfsen og Grethe Larsdatter. Ved folketellingen i 1865 hadde Ole og Grethe tre barn, og familien var bosatt på Trosvikberget i
Glemmen. Josefines far var tomtearbeider. Josefine var gift med Klemet Johansen (født 10. desember
1863 i
Høland, død 27. juli
1921 i
Fredrikstad). Sammen fikk de ti barn, født mellom 1886 og 1905: Inga, Harald, Marie, Jenny, Gundborg, Kristian, Sverre, Frithjof, Johan og Aslaug. Klemet Johansen var aktiv i
Totalistenes fellesutvalg i Fredrikstad. Dette var en fellesorganisasjon som samlet de ulike avholdsforeningene i byen, stiftet 29/3 1895.
Avholdspartiet fikk inn ti representanter ved valget i 1901. Både Klemet og Josefine Johansen var blant disse.
Les mer…