Forside:Oppland

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 2. jan. 2020 kl. 09:00 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Cnyborg flyttet siden Forside:Oppland fylke til Forside:Oppland)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Oppland
05 Oppland vapen.png
Oppland var et fylke som grenset mot Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Buskerud, Akershus, Oslo og Hedmark. Den 1. januar 2020 ble det slått sammen med Hedmark til nye Innlandet fylke. De to kommunene Jevnaker og Lunner ble samme dag overført til Viken fylke, og ved oppløsninga av Viken ble de liggende i Akershus.

Det var et innlandsfylke, og landets eneste som verken hadde grense til hav eller annet land. Frem til 1919 var fylkets navn Kristians amt. Fylket består av de to dalførene Gudbrandsdalen og Valdres, samt de tre landskapene Toten, Hadeland og Land, noe som henspiller på fylkets våpen, en mogop med to blomster (dalførene) og tre blad (landskapene). Opplandene var fra gammelt av navnet på området innenfor («ovenfor») Viken. Omfattet både dagens Oppland (Vest-Oppland) og Hedmark (Øst-Oppland).   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Karl Kluften og ektefelle Berthe sittende foran fem av barna, fra venstre: Bertha, Petter, Magda, Johan og Fritjof.
Foto: Ukjent
(Ca. 1914-1916)
Karl Kluften (født 15. september 1867, død 20. desember 1928) var byggmester på Bøverbru i Vestre Toten. Han var svært aktiv i utviklingen av tettbebyggelsen rundt Bøverbru stasjon tidlig på 1900-tallet. For hvert enkelt bolighus foreligger det lite dokumentasjon, men en del større bygninger fra tidlig 1900-tall er eksplisitt knyttet til Karl Kluften: forretningsbygningen Hjørnset, forsamlingslokalet Håkonshallen, gamlehjemmet Gimle, og legeboligen Gilje. De nevnte husene ble bygget for bestemte oppdragsgivere. Bakeriet Haugland kan stå som et tidlig eksempel på entreprenørskapet Karl Kluften viste, for her kjøpte han i 1901 en sentrumstomt fra garden Åsjordet, bygget for egen regning et hus med bakeri i kjelleren, og leide ut dette.   Les mer …

Anne Mathea Prestesæter (1813-1894) fotografert omkring 1870 sammen med eldste barnebarn, som også het Anne Mathea, født 1861.

Anne Mathea Prestesæter (født 21.februar 1813, død 12.april 1894) bodde hele sitt liv på garden Prestesæter i Vestre Toten. Anne Mathea var enke en stor del av livet, og fikk vist sine evner til å administrere både farsgarden Prestesæter og den nærliggende garden Morterud, etter sin første mann.

At hun hadde en velordnet økonomi, var tydelig ved et tilfelle på 1860-tallet da Vestre Toten kommune var i økonomisk knipe. Kommunen fikk da låne 250 specidaler av Anne Mathea Prestesæter. Anne Mathea var en aktiv dame, som for eksempel reiste til hovedstaden mange ganger i livet. Der solgte hun produkter fra garden: smør, ost og hjemmevevede tøyer. Den gang var det to dagers reise med hest og slede hver veg.   Les mer …

Sigurd Røisli i 1938. Bilde utlånt av Kjell Røisli.
Sigurd Bernhard Røisli (født 25. august 1894Østre Toten, død 10. mai 1970) dreiv foto- og radioforretning på Lena på Østre Toten. Han virka også som bygdefotograf. I utgangspunktet var fotograferinga en hobby, men etter hvert ble dette en vesentlig del av utkommet hans. Han etterlot seg et sted mellom 10 000 og 15 000 negativer som spenner over en periode på ca. 50 år, fra litt før 1915 til midt på 1960-tallet. I 2010-åra arbeider sønnen Kjell Røisli med å digitalisere samlinga. I dag henger Sigurd Røislis gamle og velbrukte Leica på veggen hjemme hos Kjell. Som årene gikk fikk den noen tekniske defekter, og de siste årene måtte han supplere med nyere utstyr. Det må vel ha vært mot slutten av 1950-tallet at han skaffet seg en Rolleiflex, noe som betydde et skifte i så vel filmformat som teknologi. I mange år var nok Hasselblad den store drømmen, men det var hinsides det som var økonomisk oppnåelig. Men han ga aldri helt opp Leica’n, selv om den fusket både i lukker og filmframtrekk.   Les mer …

Hovedhuset på Herøy gard, her bodde Sivert Olsen fra 1770 til han døde i 1812.
(2009)
Sivert Olsen (født 10. januar 1736 i Lesja, død 12. oktober 1812 i Herøy) var en betydelig handelsmann, kirkeeier og proprietær i Herøy på Sunnmøre fra 1770 til han døde. Han ble gift to ganger. Første kone kom fra Molde og het Anna Olava Berg. Etter at hun døde i 1785, giftet han seg på nytt i 1789 med Ingeborg Margrethe Rødseth.
Det var lenge uvisst hvor Sivert egentlig kom fra, og i Bjarne Rabben sine bøker er han oppført med ukjent fødested. I minneskriftet som sønnen Jacob skrev og fikk trykket i ukebladet Bergens Adressecontoirs Efterretninger den 28. november 1812, står det imidlertid skrevet at han var «(...) fød på Lesøe pr. Molde».   Les mer …

Dovre folkehøgskule på Romundgard i Sel skuleåret 1919-1920. Andreas Austlid i andre rekkja nr. fem frå venstre. På venstre side av han Ingeborg Møller (Lindholm). Thorleif Schirmer bakarst i døropninga (med skjegg).
Foto: Ukjent
Dovre folkehøgskule var i verksemd på Dovre frå hausten 1915 til våren 1918, dvs. i tre skuleår. Skulen var ein direkte oppfølgjar av ein tilsvarande grundtvigiansk folkehøgskule i Gausdal 1913-1915. Etter tida på Dovre vart det eit framhald i Sel 1918-1922. Den sistnemnde blir også gjerne omtala under nemninga Dovre folkehøgskule.Skulen var særmerkt av dei kjende kulturpersonlegdomane som var lærarar der og/eller som støtta opp om han på anna vis. Miljøet som utvikla seg der, kan seiast å ha vore eit møte mellom på den eine sida det grundtvigianske norskdomsmiljøet som hadde blomstra i Gudbrandsdalen frå 1860-åra av, og på den andre sida den spirande antroposofiske rørsla i Noreg fyrst på 1900-talet. Den eldre norskdomsrørsla var direkte representert ved Andreas Austlid. Fremst i den nye generasjonen stod diktaren Olav Aukrust og kunstmålaren Hallvard Blekastad. Dei to var nære vener, tremenningar og svograr frå det ein med god rett kan kalle eit norskdomsdynasti i dalen, familiane Blekastad, Ofigsbø og Aukrust. Både Olav Aukrust og Hallvard Blekastad vart sterkt inspirerte av antroposofien.   Les mer …

Per Vigstad, truleg ved hytta til A.I. Odden i Skjåk. Fotograf ukjent.
Per Vigstad (fødd i Skjåk 9. oktober 1867, død i Oslo 6. januar 1959) var skulemann, jurist og embetsmann. Han var tilsett i Kyrkje- og undervisningsdepartementet frå 1902 til han vart pensjonist i 1938. Som ekspedisjonssjef ved departementets avdeling for folkeskulevesenet frå 1919 stod han sentralt i arbeidet med å realisere einskapsskulen. Vigstad var oppvaksen i yttarste fattigdom. Som elleveåring flytta han heimefrå for å vere gjetargut på Vestlandet. Såleis visste han godt frå eiga livserfaring kor viktig det var å skape utvegar til fullverdig utdanning for alle og einkvar med evner og vilje til det.Foreldra var Anne Persdotter frå Larskvea under Nord i Lund i Skjåk (1830-1927) og Sylfest Syversen frå Blikka under Bakke i same bygda (1830-1887). Per var den femte av i alt sju sysken (eit av borna døydde som spebarn). Dei tre fyrste var fødde før foreldra gifta seg. Da den fjerde vart døypt 23. juni 1861, var foreldra nyleg blitt gift og budde på plassen Kvernroa under Holmork.   Les mer …

Oluf Kolsrud.
Foto: Teologisk fakultet, UiO
(Nils) Oluf Kolsrud (fødd 7. juli 1885 i Østre Toten, død 17. juni 1945 i Oslo) var teolog, kyrkjehistorikar, kjeldeskriftutgjevar og lokalhistorikar. Han var professor i kyrkjehistorie ved Universitetet i Oslo. Truleg er han best kjend for si sentrale rolle innan kjeldeskriftutgjevinga i fyrste halvparten av 1900-talet, mellom anna som hovuddrivkraft bak skipinga av Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt, som han også var fyrste styraren for. Kolsrud gjorde også ein betydeleg innsats for lokalhistoria særleg i Hedmark og Oppland, både som granskar, forfattar og organisator. Oluf Kolsruds gateHamar er oppattkalla etter han.   Les mer …

Innsida av eit typisk avlettjønn frå Skjåk. Merk rutemønsteret, som er så karakteristisk for avlett- eller jønnbrødjønn i nyare tid.
Foto: Hans P. Hosar
Jønnbrød eller avlettor, òg kalla tynnbakels nokre stader, er ein type tynne og sprøe kaker laga av ei røre av vatn, fløyte/rømme og mjøl og blir i våre dagar ofte steikte i krumkakejarn — eller nokre stader i litt tjukkare utgåve i gorojarn. I tidlegare tider vart jønnbrøda steikte i grua, så dei riktig gamle jønnbrødjønna (avlettjarna, tynnbakelsjarna) har oftast svært lange skaft. I nyare tid har jønnbrødjønna vorte tilpassa kjøkenkomfyren, så dei nyare jarna ser ut på lag som vanlege krumkakejarn eller vaffeljarn utvendig.   Les mer …
 
Sjå óg
 
Kategoriar for Oppland
 
Andre artiklar