Forside:Oslo byarkiv

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 13. apr. 2015 kl. 13:01 av Cnyborg (Samtale | bidrag) (Ny side: {{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=Oslo byarkiv-artikler}})

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Om Oslo byarkiv
Oslo byarkiv holder til i et tidligere mineralvannlager i Maridalsveien 3.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Oslo byarkiv ble opprettet i 1992, som en videreføring av kommunearkivet fra 1914. Byarkivets lokaler i Maridalsveien 3 ble åpnet i september 1999.

Byarkivet er Oslo kommunes arkivmyndighet og arkivdepot. Oslo byarkiv bevarer arkivmateriale fra virksomheter i Oslo kommune, fra tidligere Aker kommune og fra ulike private organisasjoner, institusjoner og bedrifter. Til sammen oppbevarer Byarkivet omkring 20 000 hyllemeter med papirarkiver fordelt på cirka 1000 enkeltarkiver, en omfattende boksamling med hovedvekt på Oslo-litteratur, en mengde byggetegninger, kart og mellom en halv og en million fotografier. Materialet er hovedsaklig fra 1837 og fram til midten av 1900-tallet. Det eldste skriver seg fra siste halvdel av 1500-tallet. Noe materiale stammer også fra de siste tiår. Materialet gir mange innganger til byens utvikling, økonomisk og politisk historie, sosialhistorie og personalhistorie.

Oslo byarkiv formidler kunnskap om Oslos historie og gir ut magasinet Tobias som er et tidsskrift for oslohistorie.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Utestedet Gaasa i Mangelsgården i Storgata 36.
Foto: Johanne Bergkvist, Oslo byarkiv
Prinds Christian Augusts Minde, også kalt Mangelsgården, var en beryktet tvangsarbeidsanstalt i Storgata 36 i Kristiania i nesten 100 år fram til 1915. I dag er hele institusjonen totalfredet.

I 1809 opprettet en gruppe av byens velstående borgere stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde. Stiftelsen kjøpte i 1812 herskapsvillaen Mangelsgården i Storgata 36, som opprinnelig var opprinnelig en herskapelig barokkgård fra 1700-tallet med karpedam og løkkeåkerdrift. I 1819 ble det åpnet arbeidsanstalt her. Hensikten var å sysselsette fattige og arbeidsløse, men anstalten ble raskt i hovedsak en tvangsarbeidsanstalt.

I tillegg til tvangsarbeidsanstalt har anlegget huset Kristiania sinnssykeasyl, fattigsykehus, dampkjøkken og politilegens kontor for visitasjon av prostituerte. Her fant kunstneren Christian Krohg inspirasjon til maleriet av Albertine hos politilegen.

Arbeidet i anstalten var hardt og monotont. Det besto av tekstilarbeid som spinning og veving, drevplukking som var opptrevling av gammelt tauverk, en rekke ulike verksteder med skomaker-, seilmaker- og smedverksted. Utearbeid var steinpukking eller veiarbeid.   Les mer …

A/S Bygdø Kanaltomters forslag av 1899 til Bygdøykanal og Hoffselvkanal
Foto: Oslo byarkiv/Aker reguleringsvesen

Bygdøykanalen var en prosjektert kanal mellom Frognerkilen og Bestumkilen. Det fantes private planer om en kanal fra 1899. Planen kom etterhvert inn i kommunale reguleringsplaner, og forsvant fra planene først i slutten av 1950-tallet.

Ideen ble reist i 1899 av en gruppe industrieiere med tilhold i Sjølyst-Skøyen-Hoff-området. De hadde dannet et A/S, Aktieselskabet Bygdø Kanaltomter. I arkivet etter Aker reguleringsvesen finner vi en invitasjon fra A/S Bygdø Kanaltomter til Aker formannskap om å bli medeier i et A/S Bygdø Kanal, mot et bidrag til kanalprosjektet. Blant underskriverne var ingeniør Sam Eyde, senere grunnlegger av Norsk Hydro. Egentlig var det to prosjekter som ble foreslått. Det ene var en kanal fra Frognerkilen til Bestumkilen. Det andre var en utbygging av nederste del av Hoffselva som kanal.

Denne delen av Aker var alt blitt et sentrum for industri. Her fantes bedrifter som Norsk elektrisk Aktiebolag (senere Norsk elektrisk & Brown Boveri), Skabo Jernbanevognfabrik og Thunes mekaniske Værksted. Det var jernbanestasjon her, Skøyen stasjon, dengang Bygdø stasjon. Området lå like inntil bygrensen. I tillegg hadde dette området adgang til fjorden.   Les mer …

Daghjem i Sørligata, sannsynligvis Enerhaugen daghjem, 1950.
Foto: ukjent/Byhistorisk samling ved Oslo Museum.

Enerhaugen asyl var et barneasyl (forgjenger for dagens barnehager) opprettet 1. mai 1843 av skolelærer Theofilus Enersen. Asylet holdt først til i et av grosserer Andreas Toftes hus på Enerhaugen. Fra 1853 flyttet asylet til Sørligata 4, hvor Enerhaugen barnehage holder til fremdeles. Det var plass til ca 60 barn i det første lokalet, mens i Sørligata kunne personalet ta imot ca. 80 barn.

Barneasylene skulle være et tilholdssted for fattige barn i alderen ca 3-7 år, «hvor de under Tilsyn af dertil ansatte Damer kunne tilbringe Dagen med Leg og passende Beskjæftigelse». Barneasylene skulle lette mødrenes mulighet til å ta arbeid utenfor hjemmet, men hovedmålet var å «vænne Børnene til Lydighed, Renlighed og Orden og afholde dem fra at tilbringe sin Tid på Gaden».   Les mer …

Pynting av Kronprins Harald og Sonja Haraldsens bryllupskake. Rolf Bjerke til venstre.
Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Rolf Bjerke (født 5. juni 1909 i Holmestrand, død 8. mars 1994) var konditormester, uløselig knyttet til Ritz Conditorier i Oslo.

Rolf Bjerke vokste opp i Holmestrand som sønn av en konditor, og så fort han var ferdig utdannet, ble han ansatt på Ritz hvor han hadde sitt hovedvirke resten av sitt yrkesaktive liv, som sjefkonditor de siste 30 årene.

Hans dekorasjoner og kaker var legendariske, og Rolf Bjerke vant internasjonale priser hele sin karriere. Han skapte den moderne, asymmetriske dekorasjonen, men var også mester for mer tradisjonelle kaker, som for eksempel bryllupskaken til Kronprins Harald og Sonja Haraldsen i 1968.

  Les mer …

Fram til Rådhuset stor ferdig i 1939 holdt finansrådmannen til i Akersgata 55.
Foto: Ukjent / Arbark
(1953)

Finansrådmannen i Kristiania/Oslo oppsto ved nedleggingen av Kristiania Magistrat 01.07.1922. Magistratens oppgaver ble da overført til en kommunalt ansatt Borgermester og seks kommunalt ansatte rådmenn.

Oppgavene til Magistratens I avd. ble i hovedsak overtatt av Borgermesteren, mens Mag. II ble videreført av Rådmannen for II avd., Mag. III av Rådmennene for III og V avd. osv.

Borgermesterens tittel ble vinteren 1939 endret til Rådmannen for I avd. og høsten samme år til Finansrådmannen. Samtidig fikk de andre rådmennene navn som Teknisk rådmann, Sosialrådmann, Skolerådmann osv.   Les mer …

 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Oslo byarkiv
 
Andre artikler