Simensbråtenlinjen var et 1,3 kilometer langt sidespor til Ekebergbanen som åpnet 30. september 1931 og gikk tvers over Ekebergsletta til Simensbråten, en samlet reisestrekning på 5,3 km fra Jernbanetorget i Oslo, 146,7 meter over havet.
De første par hundre meter fra Jomfrubråten var dobbeltsporet, resten av linjen var enkeltsporet. På endeholdeplassen Simensbråten var det vendesløyfe. Fra Jomfrubråten til endeholdeplassen var det en høydeforskjell på mer enn 30 meter, og banen hadde relativt skarp stigning i det første strekket opp fra Jomfrubråten til selve Ekebergsletta.
Allerede i 1918 sendte Ekebergbanen inn en søknad om konsesjon for en kabelbane tilsvarende Fløibanen i Bergen fra Konows gate i Gamlebyen opp Ekebergskråningen, rundt 200 meter, og denne fikk støtte av herredstyret i Aker. Sporveiskomiteen for Kristiania og Aker var imidlertid negativ, og ville heller ha en forstadsbane, og trodde ikke at en kabelbane ville kunne dekke behovet for gods- og persontrafikk for den planlagte bebyggelsen i området. Formannsskapet i Kristiania kommune vedtok ikke mindre enn at det skulle bygges både en forstadsbane og en kabelbane.
En felles komite med representanter fra de to involverte kommunene og fra Ekebergbanen kom fram til i en felles innstilling at det i så fall burde bli bygget en forstadsbane først, og deretter eventuelt en kabelbane. På dette grunnlaget gikk kommunene inn i forhandlinger med Ekebergbanen, som imidlertid var skeptisk, både fordi de ikke trodde den ville bli lønnsom, og hadde heller ikke midler til utbyggingen å investere. I en felles avtale mellom de tre parter fra 1922, ble en enige om at de to kommunene hvor disse garanterte for eventuelle underskudd både i bygging og drift. Les mer …
 Theodor Blackstad Foto: Ukjent, hentet fra Norges leger 1986. Theodor Wilhelm Blackstad (født 29. juli 1925 i Iveland, død 13. april 2003 i Bærum) var lege og hjerneforsker, i en årrekke blant verdens ledende nevroanatomer. Han var professor i anatomi i Århus i Danmark fra 1967, og i Oslo fra 1977.
Liv og virke
Theodor Blackstads far var jernbaneingeniør, og familien flyttet mye omkring i landet. Fra 1945 studerte han medisin ved Universitetet i Oslo, og fikk tidlig er særlig interesse for nervesystemets anatomi. Han var studentassistent ved Anatomisk institutt hos professorene Jan B. Jansen og Alf Brodal, som hadde bygd opp et kjent forskningsmiljø for nevroanatomiske studier. 1949–1950 studerte Blackstad nevrohistologi ved Laboratoire Charcot i Paris, og besøkte også den nederlandske nevrohistologen Walle Nauta i Zürich. Av Nauta fikk Blackstad en uferdig oppskrift på en ny sølvfargingsmetode for nervetråder, som han videreutviklet.
Blackstad tok medisinsk embetseksamen i 1952, og ble deretter ansatt som prosektor ved Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo. 1956–1957 var han i USA, hvor han studerte histokjemi og elektronmikroskopi ved University of Chicago. Ved Anatomisk institutt bygde Blackstad opp et nytt laboratorium for elektronmikroskopiske undersøkelser av hjernen, i praksis var det første laboratoriet for bruk av elektronmikroskopi i biologisk forskning i Norge.
I 1967 ble Theodor Blackstad professor i anatomi i Århus i Danmark, hvor han ble i 10 år. I Aarhus bygde han opp fra grunnen et nevroanatomisk forskningsmiljø. I 1977 kom han tilbake til Oslo, og ble professor i anatomi, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon. De neste årene utviklet han blant annet metoder og dataprogrammer for tredimensjonal rekonstruksjon av nerveceller og deres utløpere. Les mer … | 
