Forside:Røros kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
{{Kommunemal_new
{{Kommunemal
|Flertall(er/ar)      = er
|Flertall(er/ar)      = er
|Distrikt              = Gauldalen
|Distrikt              = Gauldalen
}}
}}

Nåværende revisjon fra 29. apr. 2010 kl. 22:19

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • TRØNDELAG
Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
RørosHoltålenMidtre GauldalMelhus

Om Røros kommune
1640 Roros komm.png
Røros kommune (bokmål/nynorsk) eller Plaassjen tjïelte (sørsamisk) er en kommune i Trøndelag fylke. Den grenser mot Tydal, Holtålen, Os, Engerdal og Härjedalen i Sverige. Kommunesenteret Røros er en gammel bergstad, som i sin helhet er innlemmet på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Kommunen har en sørsamisk befolkning som har lange tradisjoner i området. Det er betydelig reindrift i Røros kommune, med omkring 8000 slaktedyr i året. Fra 1. juli 2018 er kommunen del av Det samiske forvaltningsområdet.

Dagens kommunegrenser oppsto i 1964, da Røros bergstad, Røros landsogn samt Brekken og Glåmos kommuner ble slått sammen. Eneste tettsted i kommunen er Røros. Ved Glåmos og Brekken er det noe tettbebyggelse, mens det ellers i kommunen bare er spredt bosetning.

Historisk forbindes Røros først og fremst med bergverksdrift. Røros Kopperverk ble oppretta i 1644, og dominerte hele bergstaden. I tillegg spredte bergverksvirksomheten seg ut til omlandet, der bøndene leverte ved, kull og andre varer. Gruvene ble nedlagt i 1977, da de ikke lenger var lønnsomme. Etter hvert ble turisme viktigste næringsvei for kommunen, der omkring en fjerdedel av de yrkesaktive er ansatt i bedrifter som virker opp mot reiselivet. Utafor tettstedet er det for det en del jordbruk.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Sleggveien i 1937.

Røros Museums- og historielag (1930-1956: Røros museumsforening) ble stifta 23. juni 1930. Laget har til formål «å ta vare på alt som kan tjene og belyse Røros-distriktets kulturhistorie fra gammel tid og fram til våre dager». Fra starten arbeidet laget for å bygge et museum på Røros, og i 1955 fikk samlinga permanente lokaler. Fram til 1991 var laget eier og driver av Rørosmuseet. Da ble Stiftelsen Rørosmuseet oppretta og overtok drifta av museet. Laget ble da en støtteforening til Rørosmuseet, men var fortsatt eier av ca. 30 eiendommer. I forbindelse med at Rørosmuseet gikk inn i MiST, ble lagets eiendommer overdratt til Stiftelsen Rørosmuseet. Røros Museums- og historielag er representert i museumsstiftelsens styre, og skal støtte opp om stiftelsens formål gjennom praktisk og teoretisk arbeid.

Pr. 2022 var det 264 enkeltmedlemskap, 241 familiemedlemskap og 5 æresmedlemmer. Laget hadde en stor medlemsøkning i 2017, noe som skyldtes at Olavsgruvas Venner ble nedlagt og at aktiva og medlemmer ble overført til Røros Museums- og historielag.   Les mer …

Johan Falkberget i arbeidspositur.
Foto: Rasmus Berg
(1932)

Johan Petter Falkberget (født 30. september 1879 i Rugldalen ved Røros, død 5. april 1967 samme sted) var forfatter og journalist. Han kom fra en bergverksslekt og hadde selv jobba i gruvene som ung mann, noe som gjenspeiles i hans forfatterskap. Han var også en periode politisk aktiv på venstresida. Han vokste opp med en far som jobba ved Røros Kobberverk, på det lille bruket Falkberget i Rugldalen. Det var morfaren John O. Jamt som hadde rydda bruket ved Ruglsjøen, omkring halvannen mil fra Røros. Faren flytta til Røros fra Østerdalen – han var født i Tolga prestegjeld – og ble gift med Gunhild Jamt. Han var både gårdbruker og bergmann, og var også interessert i litteratur og sosiale spørsmål. Dette var interesser han overførte til sin sønn.

Det fortelles at navnet Falkberget tok han som ung mann fra en fjellknaus ved Ratvolden som var forma som et fuglehode.   Les mer …

Glåmos.
Foto: Rennohokwerda, juli 2009
Glåmos kommune var egen kommune i Sør-Trøndelag fra 1926 til 1964 da kommunen ble slått sammen med Røros kommune, Røros landsogn og Brekken kommune. Utspringet til Glåma skal etter sigende være innsjøen Aursunden som ligger i Glåmos. Ved sammenslåingen i 1964 hadde Glåmos kommune 700 innbyggere.   Les mer …

Brekken kirke, foto fra kirkenorge.no.
Brekken kommune i Sør-Trøndelag var egen kommune i årene fra 1926 til den store kommunereformen i 1964 da kommunen ble innlemmet i Røros kommune sammen med Røros landsogn og Glåmos kommune. Ved sammenslåingen i 1964 var Brekken kommunes areal på 843 kvadratkilometer og folketallet var på 964 innbyggere.   Les mer …

Røros kirke var prestegjeldets hovedkirke.
Foto: Chris Nyborg
(2014)

Røros prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Sør-Trøndelag. Røros sokn ble oppretta i 1650, og i 1662 ble det utskilt fra Haltdalen prestegjeld (Holtålen) som et eget prestegjeld.

Ved avviklinga av prestegjeld i 2000-åra tilhørte det Gauldal prosti i Nidaros bispedømme, og hadde de fire sokna Røros, Brekken, Glåmos og Hitterdalen. Dette tilsvarte Røros kommune, og alle soknene ligger nå under Røros kirkelige fellesråd.

  Les mer …

Poul Holst Irgens, blyanttegning av ukjent opphavsperson.
Poul Holst Irgens (fødd ca. 1724, død 1784) kom til Lesja jernverk som «Directeur» og gifta seg i 1757 med Birgitte Marie Reinholdtsdtr. Ziegler, enkje etter førre verkseigaren Hans Jensen Holmboe. I Irgens si tid gjekk drifta ved verket godt, og han kjøpte opp fleire gardar i bygda og Romsdalen. Irgens var òg ved Røros gruver og frå 1756 direktør ved Folldal kopparverk. I 1767 kosta Irgens nytt tårn og tre nye kyrkjeklokker på Lesjaskog kyrkje, som den gongen stod ved verket. Han ble utnevnt til bergråd.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Røros kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler