Forside:Risenga (Asker)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
KOMMUNEDEL: BorgenHovedgårdenLandøyaRisengaSolvangTorstadVollenHurumRøyken

Om Risenga (Asker)
Risenga skolesone i Asker består av Risenga ungdomsskole og barneskolene Bondi skole og Vettre skole. Området omfatter gårdene Leangen, Teigen, Båstad, Undelstad, Fusdal, Bondi, Leikvoll, Bleiker, Løkenes, Bjerkøya, Vettre, Krillås, Åby og Blakstad.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Motiv fra Leangbukta.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Leangbukta eller bare Leangen er ei bukt i Asker mellom Konglungen og Hvalstrand. Opprinnelsen er mest sannsynlig leir angr – den leirholdige bukta. Angr er norrønt for 'bukt', derfor blir ordet Leang-bukta en pleonasme med denne forklaringen. En annen forklaring kan være le angr – bukta som ligger i le. I tidligere tider var fiske og reketråling en geskjeft blant beboerne i området. En kalkfabrikk innerst i bukta ble ingen suksess. Bleiker gårds kalkovn lå her i eldre tid. Nedre Bleiker hadde isbinge i området. Den Norske Amerikalinje benyttet Leangbukta som opplagshavn, bl.a. under den annen verdenskrig. Her lå skip som Stavangerfjord, Blenheim og Borgå.   Les mer …

Fabrikken på et foto tatt mellom 1899 og 1930.
Foto: Narve Skarpmoen
Kapselfabrikken, fra boka Asker, utgitt 1917.

Foliefabrikken A/S var en bedrift etablert ved Bondibrua i Asker i 1883 under navnet Christiania Kapselfabrikk. Drivkraft til fabrikken ble skaffet fra Askerelva. I 1891 skiftet den navn til Christiania Staniol- & Metalkapselfabrik og i 1930 til Oslo Staniol- & Metalkapselfabrik A/S. Fra 1965 hadde bedriften navnet Foliefabrikken A/S. På folkemunne gikk den hele tiden under navnet «Kapsel'n».

Kapsler, tuber og staniolfolier utgjorde bedriftens produktspekter de første femti årene. Materialet var fra begynnelsen bly, men allerede før 1900 begynte man å valse staniol (tinn). I begynnelsen av 1930-årene kom aluminium, som siden utviklet seg til å bli det dominerende materialet innen slik produksjon. Valseverk gjør det mulig å komme ned mot åtte tusendels millimeter i tykkelse på folien.   Les mer …

Åby-gårdene og mølla. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Åby er en matrikkelgård (gnr. 60) i Asker, mellom Vettre og Blakstad. Navnet betyr «gården ved elva», altså Askerelva, som renner forbi Åby-gårdene.

På gården er det registrert to gravhauger, en mulig boplass og et gammelt veifar (Ridderkleiva). Gården hadde sag (registrert 1618 og 1683) og mølle, registrert 1690. Mølla ble solgt fra gården i 1845. Den ble helt nybygd i 1900 og tjente som bygdemølle til 1966. Fra 1918 eide Asker kommune mølla.

Gården var kirkegods disponert av skolemesteren i Christiania i 1647, og brukeren het Hans. Første selveier var Erik Ellefsøn fra Blakstad, som kjøpte gården i 1698 og dessuten Drengsrud i 1719. I 1782 kom Jokum Larssøn fra Øvre Voll i Bærum til Åby, og hans etterslekt har eid gården siden. Den ble delt mellom sønnene Edvard og Elias i 1823. De to brukenes bygninger ligger fortsatt samlet. Asker Skytterlag hadde sin bane i dalen nord for gårdstunet 1910–32.   Les mer …

Søndre Vettre. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Vettre er en matrikkelgård (gnr. 58) i Asker. Gården har gitt navn til strøket Vettre.

Den opprinnelige navneformen er antatt satt sammen av vatr og -vin og kan da bety «enga ved sjøen». Det er ikke registrert fortidsminner på gården. Ved det opprinnelige Vettretunet finnes navnet Kjerkesletta, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en kirke på stedet.

Det var to Vettre-bruk i middelalderen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Nesøygodset var eier, og det var en bruker, Reier Torkildsøn. I 1711 var det to leilendinger på Vettre, og i 1720 ble gården delt i to bruk, Nordre og Søndre, som fikk bruksnr. 10 og 1 i 1886. Brukene ble solgt til leilendingene Lars Persøn og Reier Torkildsøns sønnesønn Reier Mortensøn. Da skal husene til begge bruk skal ha ligget på høyden der Nordre Vettre ligger.   Les mer …

 
Se også


 
Kategorier for Risenga (Asker)
ingen underkategorier
 
Andre artikler