Forside:Romerike

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike KOMMUNE: Aurskog-Høland • Eidsvoll • Enebakk • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nittedal • Rælingen • Ullensaker Om Romerike Romerike (historisk Raumarike) er et landskap i Akershus som pr. 2024 regnes for å omfatte følgende kommuner, fordelt på Øvre Romerike (Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerdrum, Nes) og Nedre Romerike (Rælingen, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Aurskog-Høland). I tillegg har man tradisjonelt [??] regnet med Nord- og Sør-Odal og de nordre delene (Flateby og Kirkebygda) av Enebakk kommune, men sistnevnte inngår i dag administrativt i sin helhet i nabodistriktet Follo. Romerike har til sammen 273 712 innbyggere ved utgangen av 3. kvartal 2013. og 3 805 kvadratkilometer. Lillestrøm er senter for Nedre Romerike, mens Jessheim har tilsvarende funksjon på Øvre Romerike.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Gisledal mølle med Øvre mølledam og innløpskanal 1950. Foto: Alf Røed Gisledal mølle lå i Gisledal (nå Sagdalen) på Strømmen i Lillestrøm kommune. Mølla ble oppført i tegl i 1907 etter at de eldre møllebygningene hadde brent ned. Gisledal mølle har også hatt andre betegnelser: Kvernbruket, Øvre Gislebakken, Øvre mølle og Stalsberg mølle er navn som er funnet. Mølla lå opprinnelig under Stalsberg, men ble kjøpt av ingeniør Knut H. Ryen en gang i mellomkrigsårene. Mølla var i ordinær drift fram til rundt 1950, etter denne tid ble det produsert puffet ris og diverse annet fram til midten av 1960-tallet. Mølla ble deretter stående ubrukt en tid, og forfallet satte inn. I 1972 ble bygningen okkupert som ungdomshus. Den brant samme år etter at den med stor sannsynlighet ble påtent. Omtrent samtidig måtte bygningen vike for en nødvendig utvidelse av Strømsveien. Ungdomsokkupasjonen flyttet deretter til den nærliggende Nedre mølle, som også brant etter en tid. Etter dette besluttet Skedsmo kommune at begge de gamle møllebygningene og de øvrige industribygningene i Sagdalen skulle saneres, dette skjedde mellom 1970 og 1975. Så vidt en kjenner til ble ikke noe av inventaret tatt vare på.   Les mer … Tor Weinholdt har skaffet dette fine bildet av Gisledal mølle fra 1907. Bestefaren Peder Westbye tok bildet i 1910. Gisledal er navnet som ble brukt på det området som ligger mellom jernbanen og Sagelvas utløp i Nitelva, men navnet er ikke lenger i daglig bruk. Navnet Gislebakken er ifølge Skedsmo bygdebok III nevnt allerede i 1764. Israel Johansen Gislebakken ble i 1790 viet til Kiersti Henriksdatter Ryeneie. Nedre Gislebakken var eid av Knud Ryen, enkefru Ingier og Holm Holmsen. Gisledalen var i eldre tid husmannsplass under Stalsberg. Den ble nedlagt 1865 og «utlagt til Hovedjernbanen». Fra 1800-tallet er navnet brukt som betegnelse på Gisledal mølle.   Les mer … Blaker skanse, artilleribygningen og krutthuset. Foto: Chris Nyborg (2014) Blaker er ei bygd i Lillestrøm kommune. Den omfatter de delene av kommunen som ligger sør for Glomma og øst for ei linje som strekker seg i sørlig fra det østlige Sørumsand og vest for Varsjøen. En person fra Blaker kalles blakværing.Geografisk svarer Blaker til Blaker sokn og den tidligere Blaker kommune, som var egen kommune fra 1919 til 1962. Historisk sett har Blaker hatt nært samkvem med Aurskog, Blaker sokn var annekssokn under Aurskog prestegjeld, og var del av Aurskog kommune fram til 1919. Blaker sokn ble overført fra Aurskog til Sørum prestegjeld i 1977. Fra 1962 til 2020 var Blaker del av Sørum kommune. Ved sammenslåinga i 2020 ble Rånåsfoss nord i Blaker overført til Nes kommune.Blaker har tre tettsteder: Blaker, Rånåsfoss og Hogsetfeltet. I tillegg ligger de østligste boligfeltene på Sørumsand i det gamle Blaker.   Les mer … Det første styret i Lillestøm Samvirkelags kvinneforening Foto: Ukjent Lillestrøm Samvirkelags Kvinneforening av Norges Kooperative Kvinneforbund ble stiftet under en fest som Lillestrøm koop. Handelsforening hadde 25. februar 1911. På festen var Norges Kooperative Kvinneforbund som var blitt stiftet året før, representert med fru Agnes Larsen, kvinneforbundets første formann (1910-1912). Aktiviteten til foreningen er ganske lik andre foreninger bygd over samme lest, men denne har som få andre benyttet seg av sin sentrale østlandsplassering og nytt godt av tiltak i regi av NKL sentralt.Naturlig nok appellerte Kvinneforbundets formann til at det burde opprettes en kooperativ kvinneforening på Lillestrøm, for slik å styrke lagets organisatoriske og derved økonomiske stilling. Allerede på Handelsforeningens fest ble så Lillestrøm Kooperative Handelsforenings Kvinneforening stiftet blant de tretti som der og da meldte sin interesse.   Les mer … Eidsvoll folkehøgskole var Arnstein Arnebergs første sjølstendige byggeoppgave. Foto: 1908-18 (Akershusbasen) Eidsvoll folkehøgskole var i virksomhet fra 1908 til 1918. Den ble etablert på Vilberg i Eidsvoll kommune, vel halvannen kilometer fra Eidsvoll stasjon. Skolen ble i samtid og ettertid, og i de forskjelligste miljøer, vurdert som et meget vellykket tiltak. Det ble både et lokalt sosialt samlingspunkt og et kultursentrum for store deler av det sentrale Østlandet. Lærerstaben telte en rekke (seinere) landskjente personer. Skolebygningen, som var nybygd for formålet, var tegnet av Arnstein Arneberg. Bygningen huset fra 1922 Eidsvoll landsgymnas.Skolen kom i gang som følge av at Stortinget i 1907 bevilget støttebidrag til en ønsket «Østlandets videregående folkehøgskole», og mange kommuner viste sterk interesse for å bli vertskommune for denne nydannelsen. Den fremste pådriver for å få skolen etablert på Eidsvoll, var Jon Sørensen, som var bestyrer for Akershus amtsskole. Den ambulerende amtsskolen hadde hatt tilhold i Eidsvoll i de nest foregående to åra (1906-1908). Det lyktes å få myndighetene til å støtte Sørensens planer på Eidsvoll. Han ble da eier av og bestyrer for den nye folkehøgskolen. Hans kone, danskfødte Agnes Winding Sørensen, var husmor for internatet og underviste i husstell og annet.   Les mer … Gravlunden ligger ved Lørenskog kirke Foto: Anders Bugge Lørenskog kirkegård og gravlund ligger i tilknytning til Lørenskog kirke på Hammer i Lørenskog kommune, og er kommunens eneste gravplass. Årlig gravfestes bortimot 200 mennesker der. Den har blitt utvidet en rekke ganger, senest i 2005, og er nå på 75 mål. Det er anlagt en egen parsell for muslimsk gravlegging, der gravene er orientert mot Mekka. Den eldste delen av kirkegården kan ha vært i bruk i 1000 år. På kirkegården er det enkelte gamle gravminner, blant annet to steinheller fra 1600-tallet og et smijernskors fra omkring 1690. Smijernskorset er til minne om bygdelensmannen Eskil Eriksen (ca. 1635–1690) på Søndre Hauger.   Les mer …		Bibliografi: Romerike   Kategorier for Romerike Romerike Aurskog-Høland kommune Avisklipp fra Eidsvoll Ullensaker Blad Avisklipp fra Romerikes Blad Eidsvoll kommune Enebakk kommune Gjerdrum kommune Hurdal kommune Lillestrøm kommune Lørenskog kommune Nannestad kommune Nes kommune Nittedal kommune Rælingen kommune Ullensaker kommune   Andre artikler St. Magnus menighet Urskog Skytterlag Ivar Beite Nils Taugbøl Anders Heyerdahl (1832–1918) Engebret Soot (1786–1859) Indre Akershus Blad Gjert Reiner Elise Køpke Christoffer Hejerdahl Bjørkelangen (tettsted) Soot D/S «Mjølner» Johan Uhl Eidsvoll kirke Eidsvoll Verk Venjerbakken (Eidsvoll) Framnesstubben Bry & Skuggedals Eftf. Cecilie Thoresen Krog Jens Morland Øverbygdvegen (Eidsvoll) Baard Hjelde Kjeld Ryg Enebakk kommune Holm Jølsen Norvald Yri Feriehjemmet Nosa Lyserbråten Godtnok (Gjerdrum) Hans Olsen Rogstad