Forside:Romerike

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 29. apr. 2010 kl. 23:58 av Dena Utne (Samtale | bidrag)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Follo • Asker og Bærum • Romerike
Aurskog-Høland • Sørum • Fet • Rælingen • Enebakk • Lørenskog • Skedsmo • Nittedal • Gjerdrum • Ullensaker • Nes • Eidsvoll • Nannestad • Hurdal

Om Romerike
Romerike (historisk Raumarike) er et landskap i Akershus fylke på Østlandet som i dag regnes for å omfatte følgende 13 kommuner, fordelt på Øvre Romerike (Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerdrum, Nes) og Nedre Romerike (Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum og Aurskog-Høland). I tillegg har man tradisjonelt regnet med Nord- og Sør-Odal og de nordre delene (Flateby og Kirkebygda) av Enebakk kommune, men sistnevnte inngår i dag administrativt i sin helhet i nabodistriktet Follo. Romerike har til sammen 273 712 innbyggere ved utgangen av 3. kvartal 2013. og 3 805 kvadratkilometer. Regionsenteret er byen Lillestrøm.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Olaf Høgden var varaordfører i Lillestrøm kommune 1914-1918, ordfører 1935-1937 og fra mai til august i 1945. Han representerte Arbeiderpartiet. Høgden var fyrbøter ved Lillestrøm cellulosefabrikk og kinobestyrer i Lillestrøm kommunale kino

Olaf Høgden (født i Øystre Slidre 18. august 1885, død 21. januar 1964) var fyrbøter ved Lillestrøm Cellulosefabrikk AS, kinobestyrer ved Lillestrøm kommunale kino, varaordfører i Lillestrøm kommune 1916-1918, ordfører 1935-1937 og fra mai til august i 1945. Han representerte Arbeiderpartiet.

Høgden bidro til at det oppsto kinostreik ved Lillestrøm kommunale kino under krigen. Det vakte misnøye blant kinopublikumet at tyske soldater gikk for halv pris, og at de aldri brydde seg om å stå i kø til tross for irettesettelser fra kinosjef Høgden. Da tyske soldater i november 1941 gikk forbi køen, ble de irettesatt av kinosjefen. Tyskerne tilkalte politiet, Høgden fikk avskjed fra stillingen og ble fengslet. Denne hendelsen fikk den illegale Romerikes frie avis til å oppfordre til kinostreik, og den ble fulgt. Heretter var det nesten bare tyskere og nazister på kinoen. Når lillestrømlingene ville på kino, dro de til Strømmen der kinoen var privat, og den unngikk nazistenes og tyskernes oppførsel.   Les mer …

Olaf Helset fotografert rundt 1930.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Olaf Helset (født 28. juli 1892 i Nannestad, død 21. august 1960) var offiser og idrettsleder. Han var en av de mest fremtredende norske offiserer under andre verdenskrig, både på hjemme- og utefronten, blant annet ledet han natt til 10. april 1940 kampene ved Midtskogen og var senere sjef for de norske polititroppene i Sverige. Etter krigen var han sjef for Hæren 1946-1948, og var også på samme tid den første leder i Norges Idrettsforbund. Olaf Helset var sønn av lærer og kirkesanger Peder Helset (1854–1941) og Ingeborg Kristiane Skjegstad (1862–1943), og ble gift i 1920 med lærer Nini Eugenie Hansen (1894–1964).   Les mer …

Høvik kirke i Bærum, der Christie ble prest i 1937.
Foto: Jac. Brun
(1964)
Hartvig Caspar Christie (født 25. november 1893 i Hornnes i Aust-Agder, død 21. mars 1959) var prest og Høyre-politiker. Fra 1938 til 1953 var han redaktør i Norsk Kirkeblad, og han skreiv flere bøker om kristendom og norsk kirkeliv. Prost Christies veiHosle i Bærum er oppkalt etter han. Christie vokste opp i Bygland i Setesdal, som sønn av overrettssakfører, seinere fogd og sorenskriver, Honoratus Bonnevie Christie (1861-1942) og Johanne Amalie f. Paulsen (1861-1904).   Les mer …

Gustav Adolf Devold. Eier av Lillestrøm Væveri

Lillestrøm Væveri ble grunnlagt i 1884 av Niels Devold. Han fikk ikke veveriet til å lønne seg fordi han drev med umoderne maskiner, og produserte varer som var i ferd med å gå ut. I 1887 overlot han bedriften til broren Gustav Adolf Devold.

I begynnelsen var veveriet en arbeidsplass for menn, men etter en tid ansatte Devold også kvinner. Veveriet var en av de første industriarbeidsplassene for kvinner i Lillestrøm. I 1901 var det 22 arbeidsplasser ved veveriet, halvparten var kvinner, i 1906 12 kvinner og 8 menn.

Veveriets hovedprodukt var jutetepper, og de gikk vesentlig til Sverige. Det var nærmest tollfrihet mellom unionsstatene Norge og Sverige, det var fastsatt i mellomriksloven. Loven ble opphevet i 1897, tollsatsen gikk opp og det skapte problemer for bedriften. Derfor flyttet Devold produksjonen til Karlstad i Sverige. Veveriet ble i 1898 solgt til Edvard Tandberg i Kristiania og et par måneder videre til O. Johannesen & Søn A/S. De nye eierne drev veveriet med vekslende hell.

Veveriet brant ned under storbrannen i Lillestrøm i 1906.

Galleri

Litteratur


Eidsvoll folkehøgskole var Arnstein Arnebergs første sjølstendige byggeoppgave.
Foto: 1908-18 (Akershusbasen)
Eidsvoll folkehøgskole var i virksomhet fra 1908 til 1918. Den ble etablert på Vilberg i Eidsvoll kommune, vel halvannen kilometer fra Eidsvoll stasjon. Skolen ble i samtid og ettertid, og i de forskjelligste miljøer, vurdert som et meget vellykket tiltak. Det ble både et lokalt sosialt samlingspunkt og et kultursentrum for store deler av det sentrale Østlandet. Lærerstaben telte en rekke (seinere) landskjente personer. Skolebygningen, som var nybygd for formålet, var tegnet av Arnstein Arneberg. Bygningen huset fra 1922 Eidsvoll landsgymnas.Skolen kom i gang som følge av at Stortinget i 1907 bevilget støttebidrag til en ønsket «Østlandets videregående folkehøgskole», og mange kommuner viste sterk interesse for å bli vertskommune for denne nydannelsen. Den fremste pådriver for å få skolen etablert på Eidsvoll, var Jon Sørensen, som var bestyrer for Akershus amtsskole. Den ambulerende amtsskolen hadde hatt tilhold i Eidsvoll i de nest foregående to åra (1906-1908). Det lyktes å få myndighetene til å støtte Sørensens planer på Eidsvoll. Han ble da eier av og bestyrer for den nye folkehøgskolen. Hans kone, danskfødte Agnes Winding Sørensen, var husmor for internatet og underviste i husstell og annet.   Les mer …

Dampskipet «Strømmen» på Øyeren i 1925.
Dampskipet «Strømmen» ble bygd ved Akers mekaniske verksted i 1865 og satt i rutetrafikk på Øyeren 19. september det samme året. Det var Norsk Hovedjernbane (NSB) som fikk bygd og drev båten som fraktet passasjerer og gods og fra 1873 post til bygdene ved Øyeren. «Strømmen» hadde på det meste ni anløpssteder mellom Dampskipskanalen i Lillestrøm i nord og Sandstangen i sør. Den hadde vanligvis ti seilingsmåneder i året, den korresponderte med togtrafikken i Lillestrøm og kunne frakte 180 passasjerer. Godsmengden og tallet på passasjer ble kraftig redusert fra 1889 da jernbanen i Indre Østfold ble anlagt, og heretter var turisttrafikken den største inntektskilden. Dette året ble «Strømmen» solgt til et privat eierselskap. Et nytt selskap kjøpte båten i 1919, og etter den siste sesongen i 1927 ble den året etter solgt til Christiania Spigerverk der den endte sine dager som spiker.   Les mer …
 


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Romerike
 
Andre artikler