Forside:Romsdal

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

LANDSDEL: Østlandet • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Rogaland • Vestland • Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre
KOMMUNE: VestnesRaumaMoldeAukraHustadvika
TIDLIGERE KOMMUNE: MidsundNessetSandøy

Om Romsdal
Kart over Midt-Norge med Romsdalskommunene markert i grønt.

Romsdal er et område i den sentrale delen av Møre og Romsdal. Det var tidligere et av de tre fogderiene som utgjør Møre og Romsdal; de andre to er Nordmøre og Sunnmøre. Det er to byer i Romsdal, Molde og Åndalsnes.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Gerson og sonen Samuel under slåttonna sommaren 1939.
Foto: ukjent
Gerson Karpol (f. 27. januar 1865 i noverande Litauen; d. 1947), òg skrive Gerson Karpel og Gernos Karpol, var ein litauisk-fødd, jødisk handelsmann og gardbrukar som kom til Norge i 1890-åra og er nemnt i Den israelitiske menigheds protokoll i 1897. Under anleggstida til Raumabanen frå 1913 av dreiv Gerson ein butikk i Verma øvst i Romsdalen. Frå 1918 til andre verdskrigen dreiv han og familien eit gardsbruk på Harpefoss i Sør-Fron kommune i Gudbrandsdalen. Gerson og kona Jette overlevde krigen, men tre av borna deira vart deporterte og drepne av nazistane vinteren 1942/43. Gerson og Jette døydde i 1947 og vart gravlagde på Helsfyr gravlund i Oslo.   Les mer …

Trollstigen i 2004, før veien ble lagt om.
Foto: Paweł Kuźniar
Trollstigen, Trollstigvegen eller bare stigen er elleve skarpe hårnålsvinger på riksvei 63 innerst i Isterdalen i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Trollstigveien forbinder ValldalSunnmøre med Romsdalen. Vegen er bare åpen om sommeren, vanligvis fra midten av mai og til snøen faller om høsten.

Etter en anleggsperiode på hele åtte år, ble veien ble åpnet av kong Haakon VII den 31. juli 1936. Veien er anlagt etter omtrent samme trasé som en eldre sti, kalt Kløvstien. Denne gamle ferdselsåren mellom Romsdal og Sunnmøre er restaurert og skiltet/merket som fotsti.

Den største utfordringen lå i den bratte stigningen innerst i Isterdalen der veien går i sikksakk opp til Stigrøra. De elleve hårnålssvingene har hver en radius på cirka 10 meter. Under den 180 meter høye Stigfossen er det bro, og ved stor vannføring står vannspruten inn over broen. På grunn av gjentatte steinras, særlig vinterstid, og store ødeleggelser på kjørebanen, ble en del av strekning lagt om i 2005. Det måtte bygges to nye broer over elva Tverelva.   Les mer …

Stuguflottbrue med skade etter sprengninga.
(2009)

Fieldfare-operasjonen er nemninga på oppdraget tre Kompani Linge-karar frå Ålesund: Birger Strømsheim, Olav Aarsæther og leiaren Joachim Rønneberg gjennomførte i området Tafjordfjella - Romsdalen i perioden mars 1944 - mai 1945. Dei tre hadde tidlegare vore med på TungtvannsaksjonenVemork.

Gruppa skulle organisere motstandsgrupper og førebu jernbanesabotasje. Natta mellom 5. og 6. januar 1945 sprengte dei Stuguflottbrue etter ein strabasiøs marsj i djup snø og sterk kulde frå basen dei hadde i Veltdalen om lag 25 km inne i fjellområdet. Sprengninga var vellykka og blokkerte den tyske jernbanetrafikken i 19 dagar. På bildet kan ein sjå reparasjonen etter sprenginga.   Les mer …

Vandring på Trollstigveien i 1959
Foto: Mittet/Nasjonalbiblioteket
Isterdalen er et dalføre mellom høye fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Den begynner litt øst for Åndalsnes i nord og går sørover til Stigrøra. Gjennom dalen renner elva Istra.

Lengst i nord er dalen ganske bred og er oppdyrket til jordbruksformål. Brønnsletta er et større boligområde. Midt i dalen ligger Trollstigen Camping og Gjestegård, her har det i lang til vært seterdrift, Det er mye oppdyrket mark og husdyr beiter her om sommeren. Området er omgitt av et større skog og myrområder Lengst i sør er dalen smalere og består av blandet løvskog og de bratte liene består av mye stein (steinur) (blokkstein) som har falt ned fra fjellet.

Riksvei 63 går gjennom Isterdalen. Trollstigvegen ligger lengst inn i dalen og går opp Stigrøra. Den har elleve hårnålssvinger, hver med en radius på cirka 10 meter. Omtrent midtveis går en bro over den 180 meter høye Stigfossen. Trollstigvegen er en av Norges best besøkte turistattraksjoner.   Les mer …

Romsdalslån i Bygata på friluftsmuseet på Reknes i Molde.
Foto: Olve Utne (2008)
Romsdalslån er en tradisjonell bygningstype i Romsdal, en loftstue og en romsdalsk variant av den opprinnelige trønderske låntradisjonen (trønderlån). Det er, kort og generelt beskrevet, en ganske lang midtkammerbygning med inngang og kjøkken midt i, og på hver side var det stue og kammers. Lengden på bygget kan variere. Romsdalslåner har generelt et klassisistisk utseende fordi vinduene er ordnet i par og grupper, plassert rett over hverandre. Døren på framsiden kunne ha en dekorativ innramming. Selv om en romsdalslån kan ha en lang historie med flere påbygg, har de fleste et harmonisk og helhetlig utseende. Vanligvis var hele bygningen bordkledd, men det finnes hus som er bordkledd bare på en eller to av veggene, enten den mest synlige eller den mest værutsatte veggen.   Les mer …

“... Bordene fra Forstevnen løbe skraas opad mod Midten, hvor de alle støde sammen ...” (Frå «Om de forskjellige Slags Baade i Norge» av Carl Frederik Diriks)
Ein snidbetning er ein sunnmørsbåt som (i motsetnad til beingangarar) har mange innskøytte renningar i fremre del av botnen og halsane. Ved at bordgangane blir skjerva til to framom mastra blir det mogleg å ha ein brei, berande framende samtidig som atterenden er smal og slepper sjøen lett når ein seglar unna vêret — og alt dette med bord av moderate dimensjonar. Største svakheita ved denne konstruksjonen er at dei mange skjervingane nær same punktet gjev større risiko for lekkasje eller til og med at båten brotnar. Årsaka til at ein begynte å byggje sunnmørsbåtane som snidbetningar er ikkje heilt sikker. Ein hypotese er at det er ei tilpassing til dårlegare emnetilfang etter at mykje av sunnmørsskogen vart uthogd under hollendartida, som for Sunnmøre sin del varte frå 1500-talet og litt innpå 1600-talet. Ein annan hypotese, som ikkje nødvendigvis står i motsetnad til den første, er at snidbetningane kom til med overgangen frå eldre daudhoggingsteknikk til nyare vekt på sagde bord og meir bøyging heller enn tilhogging å gjere.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Romsdal
 
Andre artiklar