Forside:Samferdsel og transport

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

SAMFERDSEL OG TRANSPORT
Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT

Om Samferdsel og transport
Dette er inngangssida til wikiens artikler om samferdsel og kommunikasjon.
 
Smakebiter
Spark med handbremse i Aure kommune.
Foto: Olve Utne, 2011
NEG 144 Sparkstøttinger er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1986 med tittel Sparkstøttinger. Utsendar var Göran Rosander.   Les mer …

Kristiania Visergutkontor i Pilestredet.
Foto: Narve Skarpmoen

Kristiania Visergutkontor (KVK) er et flyttebyrå som ble etablert i Kristiania 11. april 1894 av Fredrikke Tønder-Olsen. Som bedriftsleder valgte Tønder-Olsen å bare ansette kvinner i administrasjonen. Firmaet skal ha vært det første i sitt slag i Norden og ble under Tønder-Olsens ledelse det største bud- og flyttefirmaet i hovedstaden.

Virksomheten startet opp i Grensen 19 med fem skolegutter som skulle gå ærend. Administrasjonen besto av bestyrer Tønder-Olsen og en kontordame. For å få blest om det nyetablerte kontoret, tok bestyreren med seg viserguttene til byens avisredaksjoner, noe som skal ha gitt god presse.[1] En omtale er blant annet å finne i Landsbladet.[2]

Viserguttkontoret vokste raskt og ble utvidet til også å omfatte transport og flytting. Allerede i 1897 fikk de sin første filial i Hegdehaugsveien 25. De to kontorene hadde nå til sammen 12 hester. Etter hvert kom det også filialer i Niels Juels gate 40, Waldemar Thranes gate 10, Bogstadveien 52 – senere flyttet til Valkyriegata 21, Munkedamsveien 100, Karl Johans gate 1, Munkegata 2 og Thorvald Meyers gate 54. Kontorene i Waldemar Thranes gate, Niels Juels gate og Valkyriegata var også filialer for statens rikstelefon og telegraf. I 1914 var 32 damer ansatt for å betjene telefonene.   Les mer …

Jon Arne Lian, fra Våre falne.

Jon Arne Lian (født 11. april 1892 i Leksvik, død 23. oktober 1940 utenfor Landegode) var først underoffiser, redaktør, Ap- og NKP-politiker, seinere sogneprest. Han døde i Hurtigrutens første krigsforlis.

Han var sønn av gårdbruker Karl Andersen Lian (1846–1919) og Marie Isaksen f. Skjærsettrø (1851–1940) på Lian (gnr. 80). Etter å ha fullført underoffiserskolen i Trondheim i 1913 og plikttjeneste som sersjant gikk han for fullt inn i arbeiderbevegelsen som redaktør av Indtrøndelagens Socialdemokrat fra 1915 til 1917, journalist i Bratsberg-Demokraten fra 1917 til 1920 (og fungerende redaktør for et trettitalls numre i 1919) og journalist i Fremtiden fra 1920. Han ble redaktør i Fremtiden i 1922, men mistet den jobben da han i 1923 gikk med Norges Kommunistiske Parti. I 1924 ble han redaktør av deres partiavis Buskerud-Arbeideren til den gikk inn i 1925.

Lian var leder i Drammen Arbeiderparti, medlem av Drammen bystyre og skolestyre og leder i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund i Buskerud. I tillegg var han som mange i arbeiderbevegelsen esperantist.   Les mer …

Karlotbrygga i Hagan er et vernet bygg, som er eldre enn byen og tjener som klubbhus for Harstad Båtforening.
Foto: Oddvar Heløe
Karlotbrygga er Harstad Båtforenings klubbhus i Hagan. Navnet henspiller på Karlot Mikalsen, som disponerte brygga 33 år. Den ble flyttet til Hagan fra sin tidligere plass i Harstadhamn. Når den var bygd, er det ingen som kan si sikkert. Men før 1910 var det trolig Hans Fredrik Giæver som eide den. Det året kjøpte Johan Hay Nilsen fra Senja eiendommen, som ble brukt til sildsalting, frakting og salg av egen fangst. Den gikk dengang under navnet Nilsenbrygga. Det var flere som leide den og til slutt firma Brødr. Bothner, som trengte tomta den sto på. Men å rive brygga var ikke mulig, da den var erklært verneverdig. Etter en overenskomst mellom Fortidsminnemerkforeningen og Brødr. Bothner A/S ble løsningen at Harstad Båtforening ervervet brygga og påtok seg å rive og flytte den. Den 20. november 1981 fant nyinnvielsen sted under stor festivitas. Etter befaring av Fylkeskonservator Jens Storm Munch ble det opprettet et høytidelig dokument på at Karlotbrygga var offisielt vernet med de plikter og rettigheter det medfører. Det er usikkert når brygga ble bygd i Harstadhamn. Det har i hvert fall fra begynnelsen av 1800-tallet sannsynligvis vært brygge her, som oftest tilhørte gården ovenfor. En stor steinkai vitner om et langt og viktig liv. Det har vært drevet jektebruk, skipsekspedering, handel, fiskebruk, snekkeri og lager m.m. herfra. Ut fra Haakon Rønnings skriverier kan man tenke seg at brygga ble satt opp av Lars Gregussen i begynnelsen av 1800-tallet, evt. påbygd av Hans Fredrik Giæver ca. 100 år senere og kanskje flikket på utenom dette med materialer fra andre brygger.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 8. oktober 1980: Utsnitt av nekrolog over Anders K. Orvin.
Anders Kristian Orvin (født 24. oktober 1889 i Hattfjelldal, død 2. oktober 1980) var geolog, deltaker på flere ekspedisjoner til polare strøk, og direktør ved Norsk Polarinstitutt. Anders Kristian Orvin vokste opp i Hattfjelldal, under navnet Olsen, der faren var prest fram til 1904, deretter flyttet familien til Kristiania. Ved folketellingen i 1910 er han som student, fortsatt under navnet Olsen, bosatt med familien i Majorstuveien 28 i Kristiania.   Les mer …

Marinemuseet.
Marinemuseet er et nasjonal museum for sjøforsvaret. Det ble grunnlagt 5. oktober 1853 på marinebasen Karljohansvern i Horten, som tidligere var sjøforsvarets hovedbase. Museet skal bevare og formidle sjøforsvarets historie og gi besøkende et innblikk i sjøforsvarets utvikling og dets historiske betydning for landet.   Les mer …
 
Kategorier for Samferdsel og transport
 
Andre artikler
 
  1. K.V.K. 50 år: s. 8
  2. Landsbladet (Oslo) 1894.04.14. Digital versjonNettbiblioteket.