| Om Senja kommune
|
 Finnsnes, som er administrasjonssenter i Senja kommune. Stedet hadde samme status i Lenvik kommune og er det tredje største tettstedet i Troms. (ca. 1950) Senja kommune, Midt-Troms i Troms fylke, ble etablert 1. januar 2020 da Torsken, Berg, Lenvik og Tranøy slo seg sammen. Den nye kommunen var en del av Solberg-regjeringas kommunereform. Sammenslåinga ble vedtatt av et knapt flertall (86 mot 83 stemmer) på Stortinget i 2017, etter at kommunestyret i Torsken hadde vedtatt at de skulle fortsette som egen kommune.
Nye Senja kommune tilsvarer øya Senja og den delen av Lenvik som ligger på fastlandet, øst for Gisundet. Byen Finnsnes, på fastlandssida, er klart største tettsted og kommunens administrasjonssenter. Kommunen hadde ved sammenslåing ca. 15 000 innbyggere; over 3/4 bor i tidligere Lenvik kommune. Les mer ...
|
|
|
| Smakebitar fra artiklar
|
 Dette er MB «Speser» slik ho var før ombygging på Vik Båtbyggeri. var eit fraktefartøy frå Melbu i Vesterålen. Bygd ved Holms verft, Sverige, i 1928, oppgitt til 93 brt. Det var ei svartmåla, kravellbygd, svenskemakke i eik, bogen baug og speiel. Eigaren, Malvin Eriksen frå Melbu, hadde kjøpt båten frå Sverige, og brukt den til sandfrakt og kystfrakt. «Speser» kom til L/L Vik Båtbyggeri i januar 1960.Båten skulle forhøyast tre hudgangar, og få kryssarhekk. Under arbeidet bestemte eigaren seg for at baugen skulle skiftast med ein rana baug, framover liggande. Den gamle baugen vart kappa av og vinsja tilsides. Kaising eller dekkshus skulle byggast i jern, og vera i full breidde. Alle lugarar skulle innreidast på dekk, altså i kaisinga. Det skulle byggast overbygg med rorhus og bestikklugar, og ein skipperlugar i bakkant. Motoren skulle skiftast med ein brukt 130 hk Voldamotor. Les mer …
 Rossfjord Samvirkelag sin "nybutikk" i 1948 Foto: Ukjent 1948 Vi kjenner ikke til når Rossfjord Samvirkelag ble stiftet, men i henhold til protokollene etter Rossfjord Avholdslag, som ble stiftet 21. oktober 1883, fikk laget leie butikklokaler i det som skulle bli kjelleren under avholdslagets forsamlingslokale Fredheim, som opprinnelig ble reist sommeren 1900.
Samvirkelaget ble ganske lenge i disse lokalene - til samvirkelaget satte opp eget hus i 1948.
I avholdslagets årsmelding for 1936 finner vi at «Laget har foretat et større arbeid med å få støpt grundmur under Fredheim v/Simon Andreassen, Grønjord. Kostnadene med dette ble beregnet til å skulle bli mellom 1500 – 1600 korner. Avholdslagets formål med utgraving av kjeller var å skulle leie bort dette for «Kr. 45,- pr. måned». For å komme i mål med prosjektet ville laget ta opp et lån stort Kr. 600,- i Gisund Sparebank.
Søknaden fra Samvirkelaget ble behandlet i styremøte søndag 13. september 1936. Av protokollen framgår det at det ble søkt om å leie lokalet til utsalg for et år. Slikt vedtak ble gjort: «Styret har ingenting mot å leige bort kjellaren, men saka må hansamast på medlemsmøte først. Det vart nedsett ei nemnd til å underhandle med styret i samvirkelaget: Desse vart vald: K. Nordås, Sverre Nordås, O. Gundersen» og der Kollmar Nordaas ble komitéformann.
Avholdslagets styre besto da av formann Søren Halvorsen som hadde med seg nestformann Sverre Nordaas, sekretær Jakob Straumsnes, Kollmar Nordaas, Halfdan Luneborg og Egil Nordaas. Les mer …
Ole Petterson var en svenskesame, som kom over til Rossfjordbygda i Lenvik. Etter all sannsynlighet kom han sammen med flyttsamene i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på Nordkalotten. Petterson var en mann med interesse for jorda og naturen, noe han i sin tid også overførte til sine etterkommere.
Vi vet ikke for sikkert når han ankom Rossfjordbygda, men vi vet at han bodde i Sultindvik den førsta tid. Seinere flytta han til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her rydda Ole Petterson seg en liten gård; satsa på korn og poteter og ble boende i seks år. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble derved den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn.
Les mer …
 Johan M. Jacobsen Foto: Ukjent (D.N.T.) var en distriktsorganisasjon som da den fungerte, dekket det vi kjenner som Sør-Troms, Senja, Midt-Troms og Troms Innland. I denne regionen vet vi at det var lokale avholdslag med tilknytning til D.N.T. i Harstad kommune, Trondenes kommune, Ibestad kommune, Gratangen kommune, Bjarkøy kommune og Kvæfjord kommune, men altså også kommuner på Senja, samt kommunene Salangen, Bardu og Målselv. Les mer …
 Bertheus J. Nilsens hus i Hagan, bygd i 1883 av hans far Leonhard Nilsen, er fortsatt et staselig bygg. Foto: Gunnar Reppen. (født 20.september 1883, død 28.desember 1934) var forretningsmann i Harstad. Han hadde sitt første leveår på Finsæter i Berg kommune på Senja. Deretter ble det Hagan i Harstad (den gang Trondenes kommune). Faren, Leonhard Nilsen, drev fiskebruk både i Hagan og i Medfjordvær på Senja. Som sin far kom Bertheus tidlig i gang med forretningsvirksomhet. Med handelsskole som basis og bare 21 år gammel overtok han i 1904 farens forretning ( Nilsen og Jørgensen), som hadde gått konkurs. Det nye navnet ble Bertheus J. Nilsen (BJN), et navn som skulle bli kjent i store deler av landet i lang tid. Hovedbeskjeftigelsen hadde vært fisk og sild, men Bertheus så muligheten til å utvide sortimentet til kull, salt og is. Isen ble hentet fra Møkkelandsvannet. For denne virksomheten ble det dannet et nytt selskap – A/S Islageret. Det ble oppført et større lagerbygg ved vannet og produksjonen var oppe i 20.000 tonn is i året. På havna i Harstad kunne det ligge opptil 20 trålere og vente på bunkers og is til å kjøle ned fangsten. Så forretningen gikk godt. Les mer … |
|
|
| Sjå òg
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Senja kommune
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|
|
|
