Smakebiter fra artikler
Lars Jacobsen Hætta i 1882 eller 1883.
Foto: Sophus Tromholt
, samisk
Jáhkoš-Lasse (født
21. januar 1834 i
Kautokeino, død
17. februar 1896 samme sted) var deltager i det
samiske Kautokeino-opprøret i
1852, og ble for dette dømt til døden. Da han bare var atten år gammel, ble dommen omgjort til livsvarig straffarbeid. På
slaveriet i Akershus fikk han utdanning, og han ble etter å ha blitt benåda i
1867 bibeloversetter og lærer. Han var sønn av
Jakob Mathisen Hætta og
Berit Aslaksdatter Sara. Lars Hætta ble gift med
Berit Hansdatter Gaup, og han var bror av
Aslak Jakobsen Hætta og
Mathis Jakobsen Hætta. Han vokste opp i en familie som drev
reindrift, og drev selv med dette før opprøret. Det er uklart hvilken rolle Lars Hætta egentlig spilte i opprøret, men det kan se ut til at han var direkte involvert i drapene på lensmann
Lars Johan Bucht og handelsmann
Carl Johan Ruth. Broren Aslak Hætta ledet opprøret, og den strenge dommen mot Lars kan også være et resultat av assosiasjonen med Aslak mer enn av at han spilte en helt sentral rolle i drapene. I den tidligere hendelsen, forstyrrelsen av gudstjenester i
Skjervøy kirke og
Kautokeino kirke i februar 1852, hadde han ikke vært spesielt sentral og fikk fem dager på vann og brød.
Les mer…
Annonse for Bertha Hovland manufakturforretning på Roa i Avisen Hadeland 30. april 1935.
(født 15. mars 1877 i
Hakadal i
Nittedal kommune, død 28. april 1961 i
Lunner kommune) eide manufakturforretning på
Roa i Lunner kommune og var engasjert i foreningsliv på Roa.
Les mer…
Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Torfinn av Hamar eller Sankt Torfinn (født 1243 (ant.), død 8. januar 1285) var biskop av Hamar og ble etter sin død helligkåret.
Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra Trøndelag. Muligens var han cistercienser, og man vet at han var i Nidaros i 1273 og 1277. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved sættargjerden i Tønsberg, hvor Magnus Lagabøte lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.
I
1278 ble han valgt til biskop av Hamar, og bispeviet av
Jon Raude. Han tok aktivt del i erkebiskop Jons strid mot
formynderregjeringen som fulgte Magnus Lagabøte, ettersom adelen da forsøkte å gå tilbake på kong Magnus' løfter fra sættargjerden. De ønsket å kontrollere bispevalgene, og mente at verdslige myndigheter skulle kunne kreve skatt fra geistligheten. I
1282 ble Jon Raude,
Andres av Oslo og Torfinn landsforvist på grunn av dette.
Les mer…
Ein typisk Olaviuskniv
Foto: Narve F. Birkeland
født 19. januar 1860, død 5. september 1927, kom til
Volda frå
Hatlelid,
Førde i
Sunnfjord, og markerte seg som ein knivmakar utanom det vanlege. Han kom ved århundreskiftet 1800/1900, der han sette opp eit hus ved elva, eit stykke frå annan busetnad. Som betaling for tomta gjorde han ein del arbeid på garden som eigde området. Elles livnærde han seg med ein del jakt og fiske. Men mest med å vere knivmakar.
Les mer…
Märtha fotografert 1928/29, muligens i forbindelse med bryllupet med Olav.
Märtha (født 28. mars 1901 i Stockholm, død 5. april 1954 i Oslo) var kronprinsesse av Norge fra 1929 til sin død. Svenskfødte Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra var gift med søskenbarnet sitt, kronprins (seinere kong) Olav V (1903-91).
Hun var datter av prins Carl av Sverige, hertug av Västergötland (1861–1951) og prinsesse Ingeborg av Danmark (1878–1958). Mora var søster av Märthas seinere svigerfar Haakon VII (1872-1957). Hun vokste opp som den nest eldste i en søskenflokk på fire, som i tillegg til Märtha besto av Margaretha (1899-1977, gift 1919 med Axel av Danmark), Astrid (1905-1935, gift med Leopold III av Belgia) og Carl (1911-2003, i sitt siste ekteskap gift med Kristine Rivelsrud).
Rundt 1906 flytta familien inn i Byströms villa, seinere kalt
Prins Carls palats, på Djurgården i Stockholm. Bygningen rommer i dag
Spanias ambassade i Sverige. På Djurgården minner for øvrig Prinsessan Märtas väg om at hun vokste opp der.
Les mer… 
