Maran Ata (arameisk bønnerop: Vår herre, kom!) er en karismatisk kristen bevegelse som har sin bakgrunn i en splittelse innen den norske pinsebevegelsen i 1957. Den første menigheten ble dannet i Skien i 1958. Fra 1960 hadde bevegelsen et eget organ: Maran Ata-bladet. Predikanten Aage Samuelsen var fram til 1966 den fremste lederen. Bevegelsen har et samarbeidsorgan for de lokale menighetene og det årlige stevnet som arrangeres i Seljord: Maran Ata Norge.
Det praktiseres bare dåp på grunnlag av personlig bekjennelse av kristen tro, på samme vis som i pinsebevegelsen. Også på mange andre områder har teologien i Maran Ata store likheter med pinsebevegelsen. Les mer …
 Politikeren og næringslivsmannen Gunnar Knudsen. Foto: Fra boka Ljos over Telemark av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen. (1937) , egentlig Aanon Gunerius Knudsen (født 19. september 1848 på Saltrød i daværende Austre Moland kommune, død 1. desember 1928 i Gjerpen) var politiker ( V), skipsreder, ingeniør og industribygger. Knudsen satt på Stortinget i de fleste periodene i tiden 1892 til 1921. Han satt i flere regjeringer og var selv statsminister i årene 1908 til 1910 og 1913 til 1920, altså under første verdenskrig. Han var kjent som en patriarkalsk bedriftsleder som var en sterk, selvbevisst og myndig personlighet og leder. Han var omstridt, men prøvde å virkeliggjøre den britiske sosialliberalismens idéer om individet som et selvstendig, men også sosialt avhengig vesen, slik at staten må ha en regulerende funksjon i samfunnslivet og legge til rette for sosialt forsvarlig og ansvarlig individuell utfoldelse. Knudsen var en markert statsmann som satte dype spor etter seg i norsk politikk og samfunnsliv. Les mer …
 Forretningsgården til Malterud & Co. Foto: Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Malterud & Co Jernvareforretning ble startet i 1886 som en filial til firmaet P. A. Malterud i Kristiansand. Forretningen var lokalisert i gården til Gjerpen Meieri. Senere flyttet forretningen til en ny forretningsgård i Kverndalsgata i Skien.
Firmaet Malterud & Co ble startet 15. september 1886. 23. september 1892 ble broren Carl Malterud tatt opp som kompanjong. Da P. A. Malterud døde i 1893 overtok Carl Malterud som eneinnehaver.
Forretningen startet opp i Gjerpen Meieri sin gård, men ble flyttet til grosserer Ths. Offenbergs forretningsgård i Kverndalsgata i Skien i 1897. Forretningen ble etter dette utvidet flere ganger. Les mer …
 Rikard Berge, frå boka Ljos over Telemark. Foto: Ukjend Rikard Berge (fødd 7. november 1881 i Rauland, død 26. september 1969 i Skien) var konservator, folkeminnesamlar og bygdebokforfattar. Han gjorde eit stort arbeid med å samle folkeminne, særleg frå Telemark, og la mykje av grunnlaget for seinare kulturhistorisk arbeid.Rikard Berge voks opp hos morfaren Rikard A. Berge (1815–1902), som han hadde namnet sitt etter. Etter å ha teke lærarprøva var han skulemeister ei tid. Sjølv om han ikkje tok examen artium følgde han førelesingar hos Moltke Moe på Det Kgl. Frederiks Universitet i Kristiania. Han var òg i København og fekk råd frå Axel Olrik.
I 1908 gifta han seg med Johanna Bugge. Faren hennar, professor Sophus Bugge, døydde året før. Berge fekk då tilgang til oppskriftene etter Bugge, mellom anna kring 1200 balladeoppskrifter. Berge og kona kom i konflikt med universitetet om retten til desse manuskripta. Universitetet meinte å ha rett på dei, medan ervingane meinte at det var deira eigedom. Berge tapte i retten. I åre som følgde var det strid mellom Berge på den eine sida, og først Moltke Moe og så Knut Liestøl på den andre. Liestøl skipa i 1914 Norsk folkeminnesamling, og var tilhengar av eit sentralinstitutt for folkeminne for heile landet. Berge var ueinig, og ville ha samlingar på musea rundt i landet, og eit samarbeid mellom lokale einingar og eit sentralt organ. Særleg i artikkelen «Decentralisation» frå 1920 var Berge kvass i ordbruken i denne strida. Les mer …
 Paal Brunsvig. Foto: Asker og Bærums Budstikke 1988. Paal Ørnulf Brunsvig (født 13. september 1921 i Skien, død 4. august 1988 på Øyfjell) var advokat og administrerende direktør i Norges Handelsstands Forbund. Under andre verdenskrig, da han bare fortsatt var tidlig i tjueårene, jobbet han for Hjemmefrontens Ledelse. Han er beskrevet av Tore Gjelsvik som «en av nøkkelpersonene i motstandsledelsen i Norge».
Han var sønn av redaktør Nils Joseph Brunsvig (1889–1961) og Aagot Elisa f. Christoffersen (1890–1969). Han hadde en bror ved navn Per (1917–1997) som ble høyesterettsadvokat og dr.juris. Paal tok eksamen artium og handelsgymnas i hjembyen i 1941 og 1942, og skulle også begi seg på jusstudier. Først kom imidlertid andre verdenskrig og motstandsarbeid.
Brunsvig kom inn i sentrale deler av motstandsbevegelsen, som sekretær i Koordinasjonskomiteen. Han måtte flykte til Sverige, og ble der knytta til Pressekontoret ved Den norske legasjon i Stockholm. I 1944 ble han kalt tilbake til Oslo fra Sverige for å jobbe for presseseksjonen i Hjemmefrontens Ledelse; han var tilknytta noen av de største illegale avisene, Bulletinen og London-nytt. Les mer … | 
