Forside:Skien kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Forside Skien

Om forsida
Forside:Skien kommune/Om forsida
Kategorier for Skien kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Solum
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Smakebiter fra artikler
Martinus Høgåsen, sosialist i bunad, representerer ein hovudstreng i språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen, nemleg kombinasjonen av norskdom og sosialisme. Frå ei arbeidarstemne på Hundorp i 1928. Dei to andre på biletet er Hans Baukhol og O.Broløkken

Språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen tok til på eit tidleg tidspunkt jamført med andre delar av Austlandet. Som den fyrste kommunen aust for Langfjella innførte Lom landsmålet som skulemål alt i 1899. Grannebygda Skjåk kom etter ni år seinare med nokre av skulekrinsane sine, medan Østre Gausdal i den andre enden av dalen gjennomførde språkskiftet for alle sine skulekrinsar det same året 1908. Med omsyn til opplæringsmålet i folkeskulen var språkskiftet praktisk tala fullt gjennomført i distriktet før 1940.

Frå fyrst av var det norskdoms- og venstremiljø som stod i fronten for språkskiftet. Sidan vart det eit markant innslag av nynorskaktivisme også innan arbeidarrørsla i distriktet, noko som er med på å forklare den massive suksessen for målstrevet i 1930-åra. Stor skilnad i tidspunkt for språkskiftet i likearta grannebygder gjer det elles openbert at særskilde omstende og lokalt verkande aktørgrupper har hatt mykje å seie for utfallet.

Etter krigen har språkskifteprosessen vorte mykje reversert, særleg i dei sørlege bygdene.   Les mer…


Kongeveier Akershus øst. Kart over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet. Merk at kartet er dreid 90 grader - nord peker mot venstre.

Øvre Fredrikshaldske Kongevei var en viktig forbindelse mellom Akershus festning i Christiania og grensebefestningene Eid skanse, Kiel skanse, Slora skanse og Basmo festning. Underveis måtte Glomma krysses, dette skjedde ved fergeoversettingen Blakersund. Dette ble vurdert som et så viktig punkt å verne at også Blaker skanse kom på plass på elvas østside.

Den viste kartskissen over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet er en av de tidligste nedtegnelser om hovedveiene på Romerike. Det er verdt å merke seg årstallet 1716 - det var da Karl XIIs gjennomførte sitt hærtog via Romerike mot Akershus festning. Listen over kartets veinavn gjentas her med supplerende kommentarer, regnet fra nord:

  • Den Trondhjemske Kongevei via Nitte Sund (Nitsund), Schismo (Skedsmo) og Leersund.
  • Den Wingerske Kongevei mot Kongsvinger.
  • Øvre Fredrikshaldske Kongevei med avgrening mot Blaker Skanse og Halden.
  • Kongeveien Rælingen-Fet-Høland, en fortsettelse av Den Strømmenske Kongevei fra Christiania/Furuset til Rælingen.
  • Den Fredrikshaldske kongevei til Sverige via Greferud (Greverud), Skye (Ski), Askim og Mysen.

Vi noterer at det er inntegnet veideler både ved Leersund (Leirsund) og Kløfsten (Kløfta).

Kilder

  • Oslo byantikvars kulturminneatlas.
  • Norsk vegmuseum
  • Halvor Haavelmo: Skedsmo, bygdens historie, bind I, Oslo 1929. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Statens vegvesen, Akershus vegkontor: Den Trondhjemske kongevei og oldtidsvei, Oslo, 1999.
  • Prosjektgruppen Samkult under ingeniørforeningen Tekna.


5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.
  Les mer…
Faksimile fra Aftenposten 13. november 1968: utsnitt av omtale ved 95-årsdagen til Elisa Tandberg.
Elisa Tandberg (født 13. november 1873 på Karlsøy i Troms, død 22. april 1979 i Oslo) var blant landets fremste slektsforskere (genealoger). Hun hadde en stor produksjon, og var aktiv til hun var over 100 år gammel. Tandberg var dessuten musikklærer i hovedstadsområdet i en årrekke. Elisa Tandberg var datter av sogneprest Stener Johannes Tandberg (1837-1911) og Louise Marie Grøndahl (1845-1925), og forble ugift.   Les mer…
Margit Kvammen var bestyrer av Sebbelows stiftelse i 33 år.
Foto: Ukjent fotograf.

Margit Kvammen (født 16. januar 1862 i Hol kommune, død 11. januar 1938 i Oslo) var diakonisse og bestyrer av Sebbelows stiftelse for ugifte mødre i 33 år fra oppstartåret i 1891. Margit hadde tidlig et ønske om å bli lærer, men skal ha bestemt seg for å bli diakonisse etter at hun som 14-åring nesten mistet livet i et sørpeskred i nærheten av Kvammen. Sammen med 23 år gamle Rangdi Haugen ble hun tatt av vann- og snømassene. Selv ble hun reddet, mens Rangdi mistet livet.

Margit var seks år da Diakonisseanstalten, landets første utdanningsinstitusjon for diakonisser, ble grunnlagt på Grønland i Oslo i 1868. I institusjonens femtiårsberetning kommer det fram at Margit var blant de ti som ble innviet som prøvesøstre i forbindelse med innvielsen av anstaltens nye kapell på Lovisenberg i 1888.   Les mer…
Anders Olufsen (født ca. 1590, død 1660) var trelasthandler, sagbrukseier og borgermester i Fredrikstad. Han var opprinnelig fra Oslo, men slo seg opp til å bli en av de dominerende personene i Fredrikstad i første halvdel av 1600-tallet. Han ble byens rikeste borger og satt som borgermester helt fra 1636 til 1660. Han var gift med Birgitte Rasmusdatter, Oslo-kjøpmannen Rasmus Hansens datter.   Les mer…