Forside:Snåsa kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Møre og Romsdal • Trøndelag Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherred • Namdalen Frosta • Levanger • Verdal • Inderøy • Steinkjer • Snåsa • Lierne Om Snåsa kommune Snåsa kommune, på sørsamisk Snåasen tjïelte, ligger i Trøndelag fylke og grenser til Overhalla og Grong i nord, Lierne i øst, Verdal og Sverige i sør og Steinkjer i vest. Navnet er henta fra administrasjonssenteret Snåsa. Det kommer fra norrønt snǫs, som betyr «framspringende fjell». Det samiske parallellnavnet på kommunen ble offisielt innført i 2010. Kommunen er et kjerneområde for sørsamisk språk, og ble tospråklig i 2008. Man finner blant annet et sørsamisk kultursenter med kurssenter, bibliotek og museum, en internatskole for samiske barn og reidriftsagronomens kontor i tettstedet Snåsa. Snåsa er hovedsakelig en jord- og skogbrukskommune. Det som finnes av industri er stort sett nært knytta til primærnæringene, som trevare- og næringsmiddelindustri samt en del torv- og steininddustri.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Joralf Gjerstad fotografert i 1980-åra. Foto: Fra krambu til varehus: En handelsforenings liv og lagnad 1878-1989 Joralf Gjerstad, kjent som Snåsakaill'n eller Snåsamannen (født 11. april 1926 i Snåsa, død 18. juni 2021 samme sted) hadde ry for å være synsk og for å ha helbredende evner. Han var også gjennom mange år en aktiv lokalhistorisk forfatter. Gjerstad var blant annet klokker i Snåsa kirke og melkekontrollør for meierene.   Les mer … Bestyrer Nils Morch ved Breide Samvirkelag 1925 - 1962 Foto: Ukjent Nils Morch (født 14. april 1893 på Frøya, død 1966) var bestyrer ved Breide Samvirkelag i 37½ år fra 1925 til 1962. Han satte seg i respekt og ble en aktet borger av Vestbygda i Snåsa. Ved avslutningen av karrieren ble han både Kongens fortjenstmedalje og Norges Vels medalje til del, i tillegg til at han fikk medalje og gode ord for sin innsats for Felleskjøpet.   Les mer … Jørn Sandnes. Jørn Sandnes (født 3. mai 1926 i Snåsa i Nord-Trøndelag, død 12. april 2007 i Trondheim) var ein framståande historikar og stadnamngranskar. Han tok artium på Steinkjer landsgymnas, historisk-filosofisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1953 med den stadnamnfaglege hovudoppgåva Elve- og innsjønavnene i Snåsa og dr. philos.-grad i 1971 med avhandlinga Ødetid og gjenreisning. Trøndsk busetningshistorie ca. 1200–1660. Han var den første som disputerte for doktorgraden i historie ved Universitetet i Trondheim.   Les mer … 17. maisteinen på Snåsa. Foto: Arnt-Erik Selliaas 17. maisteinen på Snåsa er et minnesmerke over Grunnlovsvedtaket den 17. mai 1814, som står på Lyshusberget i Snåsa i Nord-Trøndelag. Den unge studenten og prestesønnen Ole Rynning fra Snåsa var til stede ved avdukingen av Krohgstøtten i Christiania 17. mai 1833, og han lot seg begeistre av Wergeland og av stemningen ellers. Noen måneder seinere var han tilbake på Snåsa. Og han hadde fått en idé. Ole Rynning var født i Ringsaker på Hedmark 1809 og kom til Snåsa sammen med familien i 1825. Faren, Jens Rynning, var utnevnt til sogneprest på Snåsa, og han var en ekte opplysningsprest. Han var en potetprest i egentlig forstand, for han læret snåsningene å dyrke poteter. Men han var også en lojal tilhenger av Karl Johan, som hadde blitt konge i 1818. Da kongen døde i mars 1844, skrev Rynning i kirkeboka: «Karl Johan er død» − som om han var en del av menigheten. Sønnen Ole hadde en helt annen oppfatning.   Les mer … Brede meieri ca 1910 - personene er ikke identifisert. Foto: Hentet fra Snåsaboka bd 2, ukjent fotograf Brede meieri på Vestbygda i Snåsa kommune ble etablert i 1894, og kom som en følge av et møte mellom interessenter på Nord-Breide i 1893. Meieriet gjennomgikk flere kriser før det «kom opp å stå» ved inngangen til første verdenskrig. Det var andelshaverne i dette meierilaget som så å si innførte samvirkelagstanken i Vestbygda. Men da meieribygningen brant ned i 1924 klarte man ikke å komme til enighet om nymeieriets beliggenhet og beskaffenhet. Man leverte da faktisk ei stund til Levanger, før man vendte seg til Midtbygda og Snåsa meieri i 1933.   Les mer … Lorents Støvra - Snåsa Handelsforenings bestyrer i 50 år (1895-1935) Foto: Ukjent Lorents Støvra (født 2. august 1864 i daværende Røra kommune, død?) var gift med Johanna Maria Ingebrigtsdatter i 1890. Paret fikk ett barn, Ivar Lorntsen Støvra (1892). Støvra ble bestyrer for Snaasen Handelsforening fra 1. mai 1885 og tjenstegjorde i samfulle 50 år, til 1935. I disse årene gjennomgikk handelsnæringen store endringer, noe som også satte sitt preg på Snåsa Handelsforening som under sin myndige leder gjorde stadige framskritt. Lorents ble født i Røra kommune – kildene sier «på Røra», men det kan for så vidt være hvor som helst i det som den gang het Røra kommune. Han kom til Snåsa etter at faren var død. Mora hadde med seg den 4-5-års guttungen og tok seg arbeid som seterbudeie. Lorents kom til å bli værende på Støvra, hos ordfører Nils Muus. Her tok Lorents navnet Støvra.   Les mer …		Se også Bibliografi: Snåsa kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Snåsa kommune Snåsa kommune Jørstad ingen underkategorier Vestbygda (Snåsa) ingen underkategorier   Andre artikler Jørstad Arbeiderkor Sangkoret Ekko Odd Asbjørn Mediås Kåre Teveldal Erfa-gruppa Steinkjer Brandforsikringsforeningen «Samhold» 17. maisteinen på Seem Tidlige forbrukersamvirker i Nord-Trøndelag Snåsa kommune Jørn Sandnes Snåsa Handelsforening Snåsa Olav Aadde Martin Bugge Alf Heimdal Jørstad stasjon Snåsa bygdamuseum Peter Anton Brønstad Solsang Lorents Oluf Larsen Vinje Inger Kringen Norsk Samisk Langbuelag Snåsa historielag Ivar Haraldseid Joralf Gjerstad Anne-Grethe Leine Bientie Duodjeinstituhtta Ragnhild Strøm Thorkel Jonassen (1839-1921) Bogakaia og Steinkjers brygger og kaier