Forside:Snåsa kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 17. jan. 2011 kl. 15:07 av Olve Utne (Samtale | bidrag) (Ny side: {{Kommunemal |Flertall(er/ar) = er }})

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherred • Namdalen
Frosta • Levanger • Verdal • Inderøy • Verran • Steinkjer • Snåsa • Lierne

Om Snåsa kommune
1736 Snasa komm.png
Snåsa kommune, på sørsamisk Snåasen tjïelte, ligger i Trøndelag fylke og grenser til Overhalla og Grong i nord, Lierne i øst, Verdal og Sverige i sør og Steinkjer i vest. Navnet er henta fra administrasjonssenteret Snåsa. Det kommer fra norrønt snǫs, som betyr «framspringende fjell».

Det samiske parallellnavnet på kommunen ble offisielt innført i 2010. Kommunen er et kjerneområde for sørsamisk språk, og ble tospråklig i 2008. Man finner blant annet et sørsamisk kultursenter med kurssenter, bibliotek og museum, en internatskole for samiske barn og reidriftsagronomens kontor i tettstedet Snåsa.

Snåsa er hovedsakelig en jord- og skogbrukskommune. Det som finnes av industri er stort sett nært knytta til primærnæringene, som trevare- og næringsmiddelindustri samt en del torv- og steininddustri.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Buesame
Foto: Ukjent
Norsk Samisk Langbuelag ble stiftet 2008 i Karasjok. Stifterene var Even Bjørsmo og Truls Erik Dahl. Formålet var å bevare en lang kulturarv som var i ferd med å gå i glemme. Samiske ord for "bluntpil" ble fortått og gjenfunnet. Det ble avholdt to buebyggerkurs for samefolket, et i Karasjok og et på Snåsa.   Les mer …

Bestyrer Nils Morch ved Breide Samvirkelag 1925 - 1962
Foto: Ukjent
Nils Morch (født 14. april 1893Frøya, død 1966) var bestyrer ved Breide Samvirkelag i 37½ år fra 1925 til 1962. Han satte seg i respekt og ble en aktet borger av Vestbygda i Snåsa. Ved avslutningen av karrieren ble han både Kongens fortjenstmedalje og Norges Vels medalje til del, i tillegg til at han fikk medalje og gode ord for sin innsats for Felleskjøpet.   Les mer …

Meråker handelsforenings første utsalg - Charlottenlund
Foto: Ukjent

De var ikke spesielt tidlig ute med forbrukersamvirke, verken på Innherred spesielt eller Nord-Trøndelag generelt. Det skal ha vært Stjørdalingene som var først ute – i 1869. Og etter som handelen da hadde vært frigitt allerede i 1866, kan vi kanskje si at man trengte to-tre år for å få saken til å modnes.

De seks første

  • Almanna Samlagshandelen i Stjørdal - stiftet 1869
  • Ytterøens Spareforening, Ytterøy - stiftet 1870
  • Inderøens Forbrugsforening, Inderøy - stiftet 1870
  • Rørens og Omegns Forbrugsforening, Hylla, - stiftet 1870 (antagelig)
  • Levanger Forbrugsforening, Levanger - stiftet 1871
  • Overhalvdens Forbrugsforening, Haugum - stiftet 1871
  Les mer …

17. maisteinen på Snåsa.
Foto: Arnt-Erik Selliaas

17. maisteinen på Snåsa er et minnesmerke over Grunnlovsvedtaket den 17. mai 1814, som står på Lyshusberget i Snåsa i Nord-Trøndelag. Den unge studenten og prestesønnen Ole Rynning fra Snåsa var til stede ved avdukingen av Krohgstøtten i Christiania 17. mai 1833, og han lot seg begeistre av Wergeland og av stemningen ellers. Noen måneder seinere var han tilbake på Snåsa. Og han hadde fått en idé.

Ole Rynning var født i RingsakerHedmark 1809 og kom til Snåsa sammen med familien i 1825. Faren, Jens Rynning, var utnevnt til sogneprest på Snåsa, og han var en ekte opplysningsprest. Han var en potetprest i egentlig forstand, for han læret snåsningene å dyrke poteter. Men han var også en lojal tilhenger av Karl Johan, som hadde blitt konge i 1818. Da kongen døde i mars 1844, skrev Rynning i kirkeboka: «Karl Johan er død» − som om han var en del av menigheten. Sønnen Ole hadde en helt annen oppfatning.   Les mer …

Lorents Støvra - Snåsa Handelsforenings bestyrer i 50 år (1895-1935)
Foto: Ukjent
Lorents Støvra var født 2. august 1864Røra i det som den gang var Røra kommune i Nord-Trøndelag. Gift med Johanna Maria Ingebrigtsdatter i 1890. Paret fikk ett barn, Ivar Lorntsen Støvra (1892). Støvra ble bestyrer for Snaasen Handelsforening fra 1. mai 1885 og tjenstegjorde i samfulle 50 år, til 1935. I disse årene gjennomgikk handelsnæringen store endringer, noe som også satte sitt preg på Snåsa Handelsforening som under sin myndige leder gjorde stadige framskritt. Lorents ble født i Røra kommune – kildene sier «på Røra», men det kan for så vidt være hvor som helst i det som den gang het Røra kommune. Han kom til Snåsa etter at faren var død. Mora hadde med seg den 4-5-års guttungen og tok seg arbeid som seterbudeie. Lorents kom til å bli værende på Støvra, hos ordfører Nils Muus. Her tok Lorents navnet Støvra.   Les mer …

Handelshuset Bredheim som ble drevet av H. Hegli ble Breide Samvirkelags første utsalgssted
Foto: Ukjent
Breide SamvirkelagVestbygda i Snåsa kommune ble stiftet på Brede meieri den 22. november 1919. Hvem som skal tilskrives æra for å ha tatt det egentlige initiativ, kan det stilles flere spørsmål ved. Noen vil hevde at det var bestyrelsen i Brede meieri som løfta fram tanken i september 1917, mens andre heller mer til at det var Vestbygda småbrukarlags fortjeneste fra mars 1919. Men uaktet disse små kontroverser: Folket på Vestbygda ville ha et eget samvirkelag. Det står fast. Hva årsaken til dette kan være, kan man også filosofere en god del over. Hvorfor fikk man ikke heller en avdeling av Snaasen Handelsforening, som etablerte seg på Viosen i 1878? Men vestbygdingene klarte seg godt alene de. Likevel - i 1989 fusjonerte de med Snåsa Handelsforening og ble da en avdeling av Snåsa Handelslag   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Snåsa kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Snåsa kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler