Forside:Sogn: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(Erstatter sida med «{{Distriktsmal |Flertall(er/ar) = ar }}»)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<!-- Høyre kolonne -->
{{Distriktsmal
<div style="width: 34%; float: right;">
|Flertall(er/ar)      = ar
{{Portal fokus|Sogn|bilde=}}
}}
{{Portal underside|Eksterne ressurser}}
{{Portal tickerboks|{{Categorymatch for Sogn}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|F2|{{Categorymatch for Sogn}}}}
{{Portal over|Sogn og Fjordane}}
{{Portal side|Sunnfjord|Nordfjord}}
{{Portal under|Aurland|Balestrand|Gulen|Hyllestad|Høyanger|Leikanger|Luster|Lærdal|Sogndal|Solund|Vik|Årdal}}
{{Portal oversikter|Sogn}}
{{Portal sisteteaser|count=6|F1|{{Categorymatch for Sogn}}}}
</div>
 
{{Portal|Sogn og Fjordane}}
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Distriktsforsider|Sogn]]
[[kategori:Sogn|*]]

Nåværende revisjon fra 1. mai 2010 kl. 23:13

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland
TIDLIGERE FYLKE: HordalandSogn og Fjordane (Distrikt: Sogn • Sunnfjord • Nordfjord)
KOMMUNE: Aurland • Gulen • Hyllestad •Høyanger • Luster • Lærdal • Sogndal • Solund • Vik • Årdal

Om Sogn
Sogn er vist i gult, Sunnfjord i raudt og Nordfjord i blått.

Sogn er eit landskap i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Sogn og Fjordane fylke) som dekkjer områdi kring Sognefjorden, som er den lengste fjorden i Noreg. I vikingtidi utgjorde området småkongedømet Sogn og seinare i vikingtidi og i høgmellomalderen fylket Sygnafylki (etter Gulatingslovi). Seinare utgjorde landskapet Sogn futedøme, som frå 1630 var delt i to (indre og ytre). Dei andre to landskapi og tidlegare futedømi i Sogn og Fjordane er Sunnfjord og Nordfjord, som saman opphavleg utgjorde Firðafylki ( no Fjordane).   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Smia på Brennene.
Foto: Margrete Berge Feidje
Smia på Brennene i Feios, Vik kommune, var den største ljåsmia i Sogn. Den fyrste me kjenner til som brukte smia var Brenne-Jo, Jon S. Dræge. Han var smed på Brennene på 1870-tallet. Gudvin Tveit dreiv smia fram til 1940-tallet. Me reiste opp på Brennene for å intervjua Jostein Tveit. Jostein er einebarn og son til Gudvin og Milla Tveit. Saman med kona Anna Tveit, har Jostein no ein stor familie. Intervjuet med Jostein Tveit om smia på Brennene er ein del av Feios kulturløype.   Les mer …

Torleiv Årrestad
Foto: Norske skolefolk (1952)
Torleiv Årrestad (fødd 18. desember 1905 på Årrestad i Time, død 30. september 1998) var lærar. Han skreiv seg fyrst for Aarrestad, men bytta til Årrestad, noko som òg står på gravminnet på Undheim kyrkjegard.

Han var son av bonde Peter Nilsen Aarrestad og Malena Napoleonsdatter f. Njølstad. Torleiv Aarrestad tok eksamen ved Stord lærarskule i 1926.

Som nyutdanna var han vikar i tre år, før han i 1930 vart tilsett i krinsane Leknesund og Austrefjord, Solund kommune. I 1933/34 arbeidde han i Straumen skulekrins i Solund. Etterpå var han lærar i Tunheim krins i Time.   Les mer …

Familien Førsund (med fyrstefødde Solveig) i lærarbustaden i Holmork i Skjåk 1910 eller 1911. Det var på denne tida Førsund komponerte Å Vestland, Vestland.
Foto: Ukjent
Sigurd Olsen Vamråk Førsund (fødd 20. september 1884 på Kyrkjebø i nåverande Høyanger kommune, død i Indre Arna i nåverande Bergen kommune 26. november 1970) var lærar, komponist, organist og lokalhistorikar. Han var også engasjert i lokalpolitikk (Venstre) og i norskdomsarbeid. På landsbasis er han kjend som mannen bak melodien til «Å Vestland, Vestland» med tekst av Tore Ørjasæter, og innspela av Sissel Kyrkjebø på debutalbumet hennar i 1986. Han voks opp på eit bruk på garden Føsund (Fesund, Førsund) som den fjerde i ein syskenflokk på ni. Foreldra var gardbrukarparet Ola Bergeson Vamråk (1854-1946) og Eli Bergedotter fødd Søreide (1853-1943). Familien hadde fleire bein å stå på enn det snaue gardsbruket. I følgje folketeljinga 1900 var Ola Vamråk jekteeigar, og eldstesonen Hans (fødd 1877) er omtala som jekteseglar for eiga rekning.   Les mer …

Myrdal stasjon, sporet mot Flåm.
Foto: Trond Nygård (2009)

Myrdal stasjon er en jernbanestasjon på Bergensbanen, 866,8 moh ved km. 335.00. Strekningen mellom Voss og Myrdal åpnet for midlertidig trafikk 1. juli 1906, mens hele linjen mellom Kristiania og Bergen fikk ordinær trafikk fra 1. desember 1909. Mentz Ludvig Stenberg var sannsynligvis den første stasjonsmesteren.

Fra Myrdal stasjon greiner også Flåmsbana av. Den åpnet i 1940, og Myrdal ble da et av de få jernbaneknutepunktene på Vestlandet. De siste åra har turistrafikken på banen mot Flåm vært den viktigste delen av trafikkgrunnlaget. Myrdal hadde også en banevokterbolig, som ble nedlagt ved elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964. På grunn av Flåmsbana er Myrdal alltid betjent av togekspeditør selv om Bergensbanen fikk fjernstyring forbi stasjonen i 1981.

  Les mer …

Sognebåt.
Foto: Tore Friis-Olsen
Sognebåtene hører til midvestlandsbåtene i Norge, hjemmehørende rundt Sognefjorden. Typiske detaljer er et smalt og slankt skrog, beregnet på ferdsel på fjorden, skjeggkeiper og årer i firkantprofil med avrundet overside. Esing som ligger langs overkanten av den nest øverste bordgangen, som er en direkte videreføring av vikingtidens meginhufr - det kraftige bordet. Skroget er gjerne bygd av fire bordganger, furu på furu. Betene blir helst kalt bekk i Sogn og Sunnfjord. Sognebåtene er temmelig like Sunnfjordsbåtene. Sistnevnte har breiere og mer markert innhule halser/kjølbord.   Les mer …

Tusenårsstaden Gulating er et monument som er reist på et av de mulige stedene der Gulatinget kan ha vært holdt og dette var tusenårssted for Gulen kommune i 2005.

Hvor selve tingstedet har vært er ikke helt sikkert. Det kan ha ligget i Eivindvik da det her er bevart to steinkors, eller det kan ha vært holdt andre steder.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Sogn
 
Andre artiklar