Forside:Sogn: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Erstatter sida med «{{Distriktsmal |Flertall(er/ar) = ar }}»)
 
Linje 1: Linje 1:
{{Forside Sogn}}
{{Distriktsmal
 
|Flertall(er/ar)      = ar
<!-- Høyre kolonne -->
}}
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal fokus|Sogn|bilde=}}
{{Portal underside|Eksterne ressurser}}
{{Portal tickerboks|{{Categorymatch for Sogn}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|F2|{{Categorymatch for Sogn}}}}
{{Portal over|Sogn og Fjordane}}
{{Portal side|Sunnfjord|Nordfjord}}
{{Portal under|Aurland|Balestrand|Gulen|Hyllestad|Høyanger|Leikanger|Luster|Lærdal|Sogndal|Solund|Vik|Årdal}}
{{Portal oversikter|Sogn}}
{{Portal sisteteaser|count=6|F1|{{Categorymatch for Sogn}}}}
</div>
 
{{Portal|Sogn og Fjordane}}
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Distriktsforsider|Sogn]]
[[kategori:Sogn|*]]

Nåværende revisjon fra 1. mai 2010 kl. 23:13

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland
TIDLIGERE FYLKE: HordalandSogn og Fjordane (Distrikt: Sogn • Sunnfjord • Nordfjord)
KOMMUNE: Aurland • Gulen • Hyllestad •Høyanger • Luster • Lærdal • Sogndal • Solund • Vik • Årdal

Om Sogn
Sogn er vist i gult, Sunnfjord i raudt og Nordfjord i blått.

Sogn er eit landskap i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Sogn og Fjordane fylke) som dekkjer områdi kring Sognefjorden, som er den lengste fjorden i Noreg. I vikingtidi utgjorde området småkongedømet Sogn og seinare i vikingtidi og i høgmellomalderen fylket Sygnafylki (etter Gulatingslovi). Seinare utgjorde landskapet Sogn futedøme, som frå 1630 var delt i to (indre og ytre). Dei andre to landskapi og tidlegare futedømi i Sogn og Fjordane er Sunnfjord og Nordfjord, som saman opphavleg utgjorde Firðafylki ( no Fjordane).   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Anfinn Refsdal
Anfinn Refsdal (fødd 4. juli 1839 i Vik i Sogn, død 28. april 1920 i Vik) var lærar, politikar, religiøs forkynnar og målmann.På Stortinget vart Refsdal ein viktig mann for målrørsla ved fleire høve. I kyrkjekomiteen var han med i mindretalet som prøvde å få inn målparagrafen i folkeskulelovene i 1889. Då det lukkast å få inn målparagrafen i 1892, var Refsdal ein av framleggsstillarane.   Les mer …

Synnøve Finden (foran) fotografert sammen med partneren Pernille Holmen i deres hjem i Arilds vei 1 på Kjelsås i Aker. Bildet er sannsynligvis tatt på 1930-tallet.
Foto: Esther Langberg/Oslo Museum.

Synnøve Finden (født 7. desember 1883 på gården Finden i Vik kommune i Sogn og Fjordane, død 6. januar 1957 i Oslo) var meierske, grunnlegger av meieribedriften som fortsatt bærer hennes navn.

  Les mer …

Harald Jansen.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1932 (1957)

Harald Jansen (født 1. mai 1911 i Lærdal, død 25. oktober 1990 i Gjøvik) var jurist. Han er mest kjent som Gjøviks rådmann gjennom 25 år, fra 1957 til 1982. Jansen vokste opp i Sogn, der han tidlig kom med i Arbeiderbevegelsen. Ei tid var han sekretær i Sogn og Fjordane Arbeiderparti. Han tok examen artium i 1932, og begynte samme år å studere jus ved siden av lønna arbeid, blant annet som lærer ved en folkehøgskole. Han tok en laudabel juridisk embetseksamen i 1942. I 1943 ble han dommerfullmektig ved Bamble sorenskriverembete.

Jansen kom til Kommunaldepartementet som sekretær i 1945, en posisjon han hadde til 1948. Fra 1949 til 1953 vikarierte han som rådmann i Hamar kommune, da Sigurd Pedersen satt på Stortinget. I Jansens rådmannstid vedtok bystyret i Hamar å kløyve rådmannsstillinga i to, i ei finansrådmanns- og ei teknisk rådmannsstilling. Men Sigurd Pedersen var misfornøyd med dette, og fikk omgjort vedtaket. Da han kom tilbake i rådmannsjobben, søkte Jansen seg bort. Han fikk jobb som generalsekretær i Norges By- og Herredsforbund.   Les mer …

Nærleiken til breen har alltid prega livet i Jostedalen. Her Nigardsbreen fotografert av Knud Knudsen mellom 1895 og 1902.

Jostedal (Jostedalen, Justedalen, Jøstedalen) er ei bygd og ein tidlegare kommune i Sogn og Fjordane fylke, som i 1963 vart ein del av nye Luster kommune. Jostedal er òg namnet på eit kyrkjesokn, og det var namnet på eit prestegjeld fram til 2004. I dag omfattar skulekrinsen Jostedal den tidlegare kommunen. Bygda er særleg kjend for segna om Jostedalsrypa og for Jostedalsbreen, spesielt Nigardsbreen. Busetnaden finn ein over ei strekning på kring 20 km i hovuddalføret Jostedalen mellom grendene Myklemyr og Fåberg, og i sidedalen Krundalen.

Jostedalen har i dag 26 matrikkelgardar. Framover på 16- og 1700-talet låg gjerne talet på gardbrukarar oppunder 30 før bruksdelinga skaut fart utover 1800-talet. Dei gamle gardane låg gjerne oppe i dalsida medan busetnaden i bygda i dag er dominert av dei nyare grendene i dalbotnen.   Les mer …

Fyrste sida i protokollen for Jostedal bygdemagasin som fortel om skipinga i 1823-24
Foto: Oddmund L. Hoel (2010)
Jostedal bygdemagasin (Justedals Bygdemagazin) var eit magasin skipa i 1824. Det eksisterte til 1895 då kapitalen gjekk inn i nyskipa Jostedal sparebank. Peder Pavels Aabel vart 13. april 1822 utnemnt til sokneprest i Jostedal prestegjeld, men byrja raskt å leita etter ein veg bort frå det vesle og fattige prestekallet. Alt året etter, 20. august 1823, vart han utnemnd til sokneprest i Sogndal. Aabel fekk då gjennomslag for framlegget sitt om at han skulle styra Jostedal prestegjeld frå Sogndal. Som motyting gjorde han framlegg om at korntilskotet frå dei andre kyrkjene i Sogn i tre år (19 ½ tønner årleg) skulle nyttast som grunnkapital i eit bygdemagasin.   Les mer …

Korset utenfor porten til Gulen kirke. Korset er 2,7 meter høyt og av nord-keltisk type med rette armer og topptykke, og med halvsirkelformede hull mellom disse.
Foto: John Erling Blad (2008)
Steinkorsene i Eivindvik er to steinkors av norsk-keltisk og norsk-anglisk type i Eivindvik i Gulen. Det ene steinkorset står rett utenfor kirkemuren til Gulen kirke, og det andre står oppe i Krossteigen på motsatt side av dalen ved Eivindvik. Korsene er nevnt i de Arnamagneanske samlinger fra 1626. Der heter det at de røde prikkene som finnes på dem skal ha blitt skåret inn av Olav den hellige. Et annet sagn forteller at de to korsene som står der idag, pluss et tredje som skal ha stått der tidligere, ble satt opp etter at kongen hadde skutt tre piler fra tingstedet. Der pilene falt ned ble det satt opp et kors, og tilsammen skal de ha dannet en trekant.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Sogn
 
Andre artiklar