Forside:Sogn

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 1. mai 2010 kl. 23:13 av Dena Utne (samtale | bidrag) (Erstatter sida med «{{Distriktsmal |Flertall(er/ar) = ar }}»)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland
TIDLIGERE FYLKE: HordalandSogn og Fjordane (Distrikt: Sogn • Sunnfjord • Nordfjord)
KOMMUNE: Aurland • Gulen • Hyllestad •Høyanger • Luster • Lærdal • Sogndal • Solund • Vik • Årdal

Om Sogn
Sogn er vist i gult, Sunnfjord i raudt og Nordfjord i blått.

Sogn er eit landskap i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Sogn og Fjordane fylke) som dekkjer områdi kring Sognefjorden, som er den lengste fjorden i Noreg. I vikingtidi utgjorde området småkongedømet Sogn og seinare i vikingtidi og i høgmellomalderen fylket Sygnafylki (etter Gulatingslovi). Seinare utgjorde landskapet Sogn futedøme, som frå 1630 var delt i to (indre og ytre). Dei andre to landskapi og tidlegare futedømi i Sogn og Fjordane er Sunnfjord og Nordfjord, som saman opphavleg utgjorde Firðafylki ( no Fjordane).   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Olaus Dahle, her med kona Brita utanfor Mundal Hotel i 1929, var den fyrste leiaren i laget.
Foto: Ukjend
Sogn lærarlag var eit krinslag i Norges lærerforening (seinare Norsk lærarlag). Laget vart skipa på eit lærarmøte i Balestrand 27. august 1896 og gjekk inn i Sogn og Fjordane lærarlag frå 1. januar 1967. Lærarane i Sogn hadde møttest jamleg sidan 1869, men det var fyrst etter skipinga av Norges lærerforening i 1892 at det kom i stand ei fastare fagforeiningsorganisering mellom lærarar utover i landet. Alt på skipingsmøtet i 1896 vart det vedteke mot berre 2 røyster at lovene for laget skulle skrivast på landsmål. Sogn lærarlag vart frå skipinga heilt sentral i målreisinga i Sogn. Det fyrste lærarmøtet i Sogn var i 1869, og det vart gjerne skipa til prostilærarmøte med nokre års mellomrom med Sogns lærerforening som tilskipar. Det var eit lærarmøte i Sogndal i 1872 og eitt i Skjolden i 1880 der målsaka vart drøfta.   Les mer …

Jakob Sverdrup på et xylografi av Hans Christian Olsen.
Jakob Liv Rosted Sverdrup (Jakob Sverdrup) (fødd 27. mars 1845 i Kristiania, død 11. juni 1899 i Østre Aker) var teolog, folkehøgskulestyrar og ein av dei mest sentrale og omstridde norske politikarane sist på 1800-talet. I januar 1871 opna han Sogndals folkehøiskole. Han hadde vore på studiereise til danske folkehøgskular i 1869, men stilte seg kritisk til dei grundgvigianske ideane. Medan dei andre folkehøgskulane på same tida var grundtvigianske, hadde Sverdrups folkehøgskule eit pietistisk og antigrundtvigiansk grunnlag. Han var styrar ved folkehøgskulen til 1878, men overlet frå 1875 frå seg meir og meir av drifta til Henrik Mohn Dahl som han hadde fått inn som lærar i 1874.   Les mer …

Kopi av Leikangerkrusifikset frå Rinde stavkyrkje.
Foto: Jan Magne Borlaug Rinde
Leikangerkrusifikset er eit kunstverk frå tidsepoken 1120 -1150. Det har sitt opphav frå Rinde stavkyrkje som vart riven i 1866, og krusifikset vart sendt til Bergen Museum i desember 1864 og mottatt der i februar 1865. Soknekyrkja i Feios har truleg vore ein del av Leikanger prestegjeld frå reformasjonen. Denne reforma vart vedtatt i 1536 av kong Christian III i det dansk-norske riket, og gjennomført i 1537. Men krusifikset kom fram på kyrkjeloftet under rivingsprosessen av Rinde stavkyrkje.   Les mer …

O.E.Holck. Maleri frå 1896 av H.Balling «efter et Profilklip og Beskrivelse»
Ole Elias Holck (fødd i Hyllestad 6. januar 1774, død 14. juli 1842 i Lavik i Høyanger) var offiser og proprietær, eidsvollsmann og stortingsrepresentant. På Eidsvoll var han talsmann for ei sterk kongemakt, og skal ha utarbeidd eit grunnlovsutkast basert på ei eineveldig styreform. Holck utmerka seg som militær i krigane 1808 og 1814, og enda yrkeskarrieren som generaladjutant. Holck var historisk og antikvarisk interessert, og dreiv aktivt arbeid innan det som i dag heiter kulturvernarbeid. Han gjorde garden sin, Alværa i Lavik, til eit mønsterbruk, i pakt med samtidas embetsmannsideal om å verke som foregangsmenn i jordbruket.   Les mer …

Kristen Bakken som ordførar 1946-47.
Kristen Bakken (fødd 11. juli 1920, død 10. februar 2014) var kjøpmann i Jostedalen i Sogn og Fjordane. Foreldra hans var kjøpmann Thor Bakken og Anna Dorthea (Thea) f. Yttri. Farfaren var ordførar Anders Christenson Ormbergstøl. Kristen Bakken tok i 1941 over som telefonstyrar og styrar av handelsverksemda til faren, og frå 1. januar 1943 var han òg postopnar på Gjerde. Frå 1. januar 1954 tok han over som eigar av handelsverksemda under namnet Thor Bakkens Etterfylgjar. Han dreiv butikken livet ut under namnet Joker Jostedal, som no er den einaste attverande daglegvarebutikken i Jostedalen.   Les mer …

Peder Pavels Aabels gravminne på kyrkjegarden i Fluberg, i noverande Søndre Land kommune.
Foto: Dag Gurihus
Peder Pavels Aabel (fødd 19. desember 1795 i Jostedalen, død 3. juli 1869 i Krødsherad) var prest. Han tok teologisk embetseksamen 13. mai 1821 og arbeidde i Jostedalen, Sogndal, Land og Valdres. Han må reknast som ein typisk opplysningsprest. Aabel var dessutan den fyrste ordføraren i Land.Som sokneprest i Sogndal vart Aabel 8. desember 1829 prost i Indre Sogn. I Sogndal fekk Aabel både skipa Læseselskab for Indre Sogns mer dannede Familier (1831) og Sogndals Sogneselskab (1831), som mellom anna fekk sogndølene til å dyrke importerte kornsortar.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Sogn
 
Andre artiklar