Forside:Solør og Odal

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
Nord-Odal • Sør-Odal • Eidskog • Grue • Åsnes • Våler • Kongsvinger

Om Solør og Odal
Solør og Odal er et distrikt i Innlandet fylke (tidligere Hedmark). Det består av kommunene Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler og Kongsvinger. Dette er identisk med distriktet Glåmdalen, et nyere fellesnavn på området.

Området utgjorde tidligere Solør og Odalens fogderi. I Den norske kirke dekkes området siden 2013 av Solør, Vinger og Odal prosti.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Piisud nordøst i Digeren samt naboplassen Tekstebakken. Forbi Piisud passerer «Wey over Östmarken til Gaarden Hovelsrud i Sverige.»

Pissut (gnr. 7/24) var opprinnelig en husmannsplass under storgarden Skinnarbøl i tidligere Vinger kommune. Navnet er antagelig en forvanskning av et eldre finsk navn, og plassen er også ofte benevnt som et finnetorp. Men Pissut kan også være et hækenavn. I kirkebøkene er skrivemåten Pisud mest brukt. Pisud er forøvrig et vanlig etternavn som sprer seg ut fra India og kommer opp som bulgarsk ved språksøk. Kan det være romani som er opphavet til navnet på denne plassen ved Digeren?

Pisud er nevnt første gang i 1720 da det ble døpt et barn herfra. Foreldrene var Asor Amundsen og Eli Torbjørnsdatter fra Ausbøl. De hadde giftet seg i 1712, og Inger var nesten 40 yngre enn Asor. Vi vet om fem barn i familien: Amund, Anders (1718 – 1738), Kari født i 1720, Ole i 1722 og Ragnhild i 1725. De tre siste var født i Pisud. Hvor lenge denne familie var her, vet vi ikke, men Asor døde på Prestegårdseie i 1749.

I 1729 hadde «Pige» Kersti Jonsdatter fra Pisud datteren Kari til dåpen i Vinger kirke. Hun var ikke gift, men oppga at barnefaren var en svensk underoffiser, Sven Nilsen, som hadde lovet å ekte henne. Det løftet holdt han, og i mars 1730 ble de trolovet og i desember gift. I januar 1736 hadde Sven Nilsen tre saker på tinget i Vinger, to mot landherren Lars Arnesen Ausbøl for overfall, først på Nor tre uker før, så på Svensrud under Skinnarbøl i slåttonna sist sommer da Sven Nilsen etterpå gikk ledig i lengre tid. Tredje saken var mot Jørgen Skansgaarden som sist sommer hadde skjelt ut Sven og beskyldt han for tyveri.   Les mer …

Johannes Stubberud, fra Våre falne.
Johannes Stubberud (født 27. februar 1891 i Østre Toten, død 4. mars 1942 i Sachsenhausen i Tyskland) var pressemann. Han ble i 1924 den første redaktøren av Oppland Arbeiderblad og hadde seinere samme stilling i Kongsvinger Arbeiderblad og Halden Arbeiderblad. Avisa fortsatte å komme ut noen måneder etter at Tyskland okkuperte Norge, under navnet Fredriksten, og Stubberud skreiv på denne tida flere kritiske artikler om tyskerne. Han hjalp også flere flyktninger over grensa til Sverige. Dette førte til at han ble arrestert. Stubberud satt på Møllergata 19 og Grini før han i september 1941 ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland. Der døde Johannes Stubberud den 4. mars 1942.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 27. desember 1929: Utsnitt av nekrolog over Alexander Bugge.
Alexander Bugge (fødd i Kristiania 30. desember 1870, død i København 24. desember 1929) var historikar. Han var professor ved universitetet i Kristiania 1903-1912, deretter statsstipendiat. Dei faglege spesialfelta hans var vikingtidssamfunnet og mellomalderen, med vekt på handels-, skipsfarts-, og byhistorie, og dessutan eldre busetjingshistorie. Ved sida av fleire betydningsfulle vitskaplege avhandlingar skreiv han populærvitskaplege historiske framstillingar, og han var ein etterspurd foredragshaldar. Bugge var blant dei akademikarane som engasjerte seg sterkt i den lokalhistoriske rørsla tidleg på 1900-talet. Mellom anna skreiv han gards- og ættesoge for Våler i Solør.   Les mer …

Erik Bratlie
Foto: Fra Totens bygdebok II (1953)
Erik Bratlie (født 16. juni 1814Skalbukilen i Åsnes, død 24. februar 1890Nesterud i Kolbu) var underoffiser, sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i Nordre Land fra 1845 til 1855 og i Vestre Toten lensmannsdistrikt fra 1865 til 1890. Han var sønn av Erik Eriksen Skalbukilen og Karen Gundersdatter. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i 1838 tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i Fredrikstad med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i Hoff (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i Hoff tinglag. I november 1845 ble han lensmann i Nordre Land, og denne stillingen hadde han til utgangen av 1855.   Les mer …

Martinus Høgåsen (midten) på arbeidarstemne på Hundorp i 1928. Dei to andre på biletet er Hans Baukhol og O.Broløkken
Ola Martinus Høgåsen (fødd 2. august 1900 i Grue, død 1964 i Vågå) var lærar, politikar, folkeminnesamlar, lokalhistorikar, nynorskforkjempar, diktar og sakprosaforfattar. Han blir oftast omtala berre som Martinus Høgåsen. Høgåsen gjorde seg sterkt gjeldande på ei lang rad samfunns- og kulturområde, mest regionalt i Gudbrandsdalen, men også på landsbasis. Han var norskdomsmann og sosialist. Han gjekk mykje i bunad, og omsette «Internasjonalen» til nynorsk. Det meste av yrkeslivet sitt verka han i Gudbrandsdalen (Nord-Fron og Vågå). I båe desse kommunane var han politisk aktiv for Arbeidarpartiet. I Nord-Fron var han mellom anna varaordførar i seks år, og i Vågå var han ordførar 1946-1951. Han var ein markant og aktiv motstandar av tyskar- og NS-regimet 1940-1945. Frå 1945 til han gjekk bort var han redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen.   Les mer …

Odalslaget er et av innflytterlaga i Oslo, grunnlagt i 1926. Foreningen ble seinere medlem av By- og Bygdelagsforbundet. Kontaktperson pr. 2014 er Svein Kristoffersen. Margit Bjørnstad, en av stifterne, så laget som «et sted hvor vi kunne treffe odølinger, høre odalsprat, føle oss hjemme blant sambygdinger, ha det 'hugalt' på odalsvis». I likhet med de fleste andre innflytterne fra breibygdene på Østlandet sto odølingene utafor Noregs Ungdomslag, som hadde mål- og edruskapspolitikk som fanesaker. Til Odalslagets første sankthansfest ble det kjøpt inn øl, og medlemmene dansa på ei bordtomt i Sorgenfrigata til langt ut på morrakvisten!   Les mer …
 


 
Kategorier for Solør og Odal
 
Andre artikler