Forside:Stor-Elvdal kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 29. apr. 2010 kl. 23:31 av Dena Utne (Samtale | bidrag)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
Elverum • Trysil • Åmot • Stor-Elvdal • Engerdal

Om Stor-Elvdal kommune
0430 Stor-Elvdal komm.png
Stor-Elvdal kommune befinner seg i Østerdalen i Hedmark. I øst grenser den mot Rendalen, i nord mot Folldal og Alvdal, i nordvest mot Sør-Fron, i vest mot Øyer og Ringebu og i syd mot Åmot og Ringsaker kommuner. Kommunens administrasjon befinner seg på Koppang. I Stor-Elvdal ligger kapellene Atneosen og Evenstad, Koppang småkirke og kirkene Sollia, Stor-Elvdal og Strand. Stor-Elvdal kommune ble opprettet i 1838 i forbindelse med formannskapslovene av året før, og beholdt grensene sine fram til 1965, da Sollia kommune ble innlemmet. Sollia var blitt utskilt fra Ringebu kommune i 1864, og overført fra Kristians amt til Hedemarkens amt i 1890.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Boka Jødeproblemet og dets løsning ble først utgitt i 1939 under pdeudonymet Irene Sverd. Forfatteren var Halldis Neegård Østbye, som senere ga den ut under fullt navn.
Halldis Neegård Østbye (født 23. mai 1896 i Stor-Elvdal, død 19. oktober 1983 i Asker) regnes som en av de fremste ideologene i Nasjonal Samling. Hun var spesielt sentral i utviklinga av partiets antisemittiske politikk. Hennes karriere i partiet var på høyden før krigsutbruddet i 1940, og senere ble hun delvis fortrengt, men hun forble medlem av NS gjennom hele krigen. Hun er også knytta til historien om Splitkeinfabrikken gjennom sin mann Peter Schou Østbye, og var første leder i Damenes Skiklubb som ble stifta i 1931. Halldis Neegård var datter av Andreas Olsen (f. 1860 i Stor-Elvdal) og Alma f. Holter (f. 1866 i Son). Han var landhandler på Nordre Negard, og slekta hadde i minst ti generasjoner bodd på Negard.   Les mer …

Sten Thons gravminne på familiegravstedet på Eidsfoss kirkegård i Hof.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Stener Thon (født 28. september 1873 i Stor-Elvdal, død 3. september 1938) var ingeniør. Han etterfulgte sin far i ledelsen for det delvis familieeide Eidsfoss jernverk i Hof i Vestfold i 1919, en stilling han hadde til sin død. Stener Thon var sønn av verkseier ved Eidsfoss jernverk Christian Olsen Thon (1844-1919), som gikk inn på eiersiden i jernverket på 1880-tallet, og Maren Kirstine Stenersdatter (1844-1885). Thon var bror av blant andre Christian Thon (1880-1956) og halvbror av Harald Thon (1890-1975), som begge også var direktører for Eidsfoss jernverk (hhv. 1919-1938 og 1952-60).   Les mer …

Lensmann Evenstads adgangstegn til Riksforsamlingen på Eidsvoll.

Ole Olsen Evenstad (født 23. september 1766, død 20. februar 1833) var skogeier, gårdbruker, lensmann og Eidsvollsmann.

Han ble født på Evenstad i Stor-Elvdal, og var sønn av skogeier, gårdbruker og lensmann Ole Olsen Evenstad og hustru Gjertud Helgesdatter Søstu Stai. Han giftet seg med sin kusine Kari Olsdatter Søstu Stai (1766–1833), og de fikk sønnen Ole Olsen Evenstad.

Ole var odelsarving til en av de største gårdene i Østerdalen. I 1783, bare 17 år gammel, overtok han lensmannsembetet etter sin far; det skulle senere gå i arv til sønnen. Da det var valg til Riksforsamlingen i 1814 var han nærmest selvskreven som bonderepresentant for Hedemarkens amt. Han utmerket seg under forhandlingene, både ved at han var en storvokst mann og ved at han kom med innsiktsfulle innspill. Henrik Wergeland skrev om han: "Lensmand Evenstad. En Kjæmpefigur af en Østerdøl, med større Forstand end Kjæmper pleier at have". Sammen med fire andre bønder la han fram et forslag om odels- og åseteretten under grunnlovsdebatten. Forslaget innebar blant annet arverett for kvinner dersom det ikke var mannlige arvinger i første ledd, et forbud mot å kaste ut moren fra gården etter skifte såfremt hun ikke giftet seg igjen. Deler av forslaget gikk gjennom.   Les mer …

Linderud gård.
Foto: Helge Høifødt

Hågen Olsen (død 1694) var trelasthandler i Christiania, opprinnelig fra Stor-Elvdal i Østerdalen. Han var sagbrukseier og senere reder. Han hadde etter alt å dømme bondebakgrunn, og hans kjennskap til skogbruket og tømmerhandelen i hjembygda har nok vært en god ballast på veien til å bli en av Christianias fremtredende borgere.

Hågen Olsen var eldre bror av bonden Halvor Olsen Evenstad. Trolig var de sønner av Ole Hågensen, den første brukeren på Evenstad (i Stor-Elvdal annekssogn til Åmot prestegjeld) og nevnt som bruker der 1618-61.   Les mer …

Peder Trønnes. Gjengitt etter Ivar Sæter Storelvedalen. Fotograf ikkje opplyst
Peder Halvorsen Trønnes (fødd i Stor-Elvdal 1. juli 1829, død same stad 1908) var jurist, gardbrukar og aktiv i det kommunale liv i heimbygda, mellom anna som ordførar.

Han var fødd og oppvaksen på garden Nystu Trønnes i Stor-Elvdal. Foreldra var Halvor Botolfsen Trønnes (1794-1875) og Kari Halvorsdotter frå Atnaosen (1798-1888). Peder var ein av i alt 13 sysken, nummer fem i rekkja. Ein av brørne var språkmannen og folkeminnesamlaren Niels Trønnes.

Peder Trønnes gifta seg i 1860 med Anne Bergersdatter Nordstu Messelt (1830-1887), gardbrukardotter frå same bygda. Dei fekk eitt barn, Anne.

Som 14-15 åring drog Peder til Christiania, der broren Niels studerte på den tida. Peder fekk artiumsførebuande skulegang ved Hartvig Nissens skole, der han tok eksamen i 1849. Han tok juridisk embetseeksamen i 1857.   Les mer …

Koppangsgardene i Stor-Elvdal kommune var opprinnelig et samlebegrep for fire storgarder som delte området mellom Sundfloen og Stai; Negard, Vestgard, Koppang og Trønnes. Alle er senere blitt delt flere ganger, og ble flyttet fra usikre og vanskelige forhold ute i Glomma, til tryggere forhold på østsida eller vestbredden av elva. I 1603 var Koppang fortsatt en storgard som lå ute på Koppangsjordet. 20 år etter ble garden delt opp i 6 nye gardsbruk, og i 1664 var antallet oppe i 9. Etter en isgang i 1650 ble Bakken-gardene flyttet dit de ligger i dag, på østsiden av det gamle Koppangsundet. De andre Koppang-gardene ble flyttet til øst for elva i tidsrommet 1736 til 1757. Negard, Vestgard og Trønnes-gardene ble flyttet til vestsida av Glomma, med unntak av Gunhildstua, Landet og Svestad (alle fra Negard) og Gustumoen (Vestgard) som ble liggende på østsida.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Stor-Elvdal kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Stor-Elvdal kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler