Forside:Strinda

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 29. apr. 2010 kl. 22:58 av Dena Utne (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-TrøndelagSør-Trøndelag
DISTRIKT: (Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: TrondheimMalvik
TIDLIGERE KOMMUNE: Klæbu

Om Strinda
Gården Lerchendal (Lerkendal), som opprinnelig lå i Strinda kommune.

Strinda var en herredskommune i Sør-Trøndelag. Den ble opprettet med Formannskapslovene i 1837 og omringet opprinnelig Trondheim, idet bykommunen bare omfattet selve byhalvøya innenfor elveslyngen. Deler av det opprinnelige herredet ble utskilt i 1891, og det ble seinere gjennomført flere endringer av bygrensene slik at større deler ble innlemmet i byen, noe som førte til uklare grenser gjennom boligområder. Det gjenværende ble innlemmet i Trondheim kommune i 1964.

Før 1837 var Strinda et omliggende geografisk område inndelt i to som utgjorde et gammelt prestegjeld og herred. De to områdene ble kalt Opstrinden og Innstrinden. Opstrinden (Utstrinden) dekket områdene sør og vest for Trondheim, mens Innstrinden var området fra Lade og østover til Malvik. Det var opprinnelig styrt av embetsmenn i «Strinda og Selbu fogderi». Hvert år ble det holdt sommer og vinterting med egne tinglag som for Strinda sin hoveddel ble holdt på «Lykkens Prøve» på Lademoen. I Selbu ble det holdt tinglag på gården Eidum. For Tiller og Klæbu på Krokum. For Leinstrand på Skjetlein. For Børsa, Børseskogn og Buvika på gården Elie. For Byneset på gården Røstum. Dette forteller oss noe om det geografiske området som var omfattet av og innlemmet i Strinda.

Hovedsognet var Lade med annekssognene Malvik, Bratsberg og Byåsen. Hovedkirken var Lade kirke. Berg prestegård ved Jonsvannsveien var hovedprestegården. Geistlig var området underlagt Trondhjems Stift og Strindens Prosti.

Navnet som egentlig var "Strind(e)" henviser trolig til et slakt skrånende landskap mot sjøkanten.

Strinda historielag ble dannet i 1996, og jobber med områdets historie.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Samfundet.
Foto: Alex Brasetvik
Studentersamfundet i Trondhjem ble grunnlagt 1. oktober 1910 og var i utgangspunktet beregnet på studenter fra Norges Tekniske Høgskole (NTH), derav det opprinnelige navnet Norges Tekniske Høiskoles Studentersamfund. Nåværende navneform er fra 1911. Fra 1959 ble medlemskap i foreningen mulig også for studenter fra andre læresteder. Samfundet eies av sine rundt 13 680 medlemmer (2019), hvor øverste organ er Samfundsmøtet. Møtet velger Samfundets leder, som igjen velger eget styre. Medlemmer til Finanskomiteen og Rådet velges også her. Huset driftes av studenter, hovedsakelig på frivillig basis. Dagens røde runde bygning ble oppført på grunnlag av arkitektene Carl og Eystein Michalsens tegninger i perioden 1927-1929, grunnsteinen ble lagt ned av kronprins Olav. Bygningen åpnet på samfunnets 19. årsdag, 1. oktober 1929, formann (nå: leder) ved åpningen var arkitektstudenten Frode Rinnan. Bygningen ble tildelt Houens fonds diplom for god arkitektur i 1931, og er en markant figur i Trondheims bybilde.   Les mer …

Klæbu kirke ca. 1860–70.
Foto: ukjent
Klæbu kirke står i Klæbu i Trondheim kommune, og er en åttekantet tømmerkirke fra 1790. Ved kirken er det også kirkegård. Når den første kirken i Klæbu ble bygget vet en ikke med sikkerhet. Et diplom fra 1430 nevner «Bœar kirkja» i «Clæppa», og også senere omtales kirken og prestegården som By. Det som en også kjenner fra skriftlige kilder er fra en tegning datert 1690-1700 med en kirke. Denne kirken er på samme sted som dagens kirke er på. Ligger på gamle By gård, som nå er Klæbu prestegård. Dagens kirkebygg stod ferdig i 1790. Kirkebyggeren var Lars L. Forseth. Han tegnet en åttekantet kirke i tømmer. Dette er sannsynligvis ikke tilfeldig da morgenstjernen har åtte kanter/tagger. Dagens kirke ble bygget utenpå den gamle kirken, slik at den kunne være i bruk mens det ble bygget en kirke.   Les mer …

Waisenhuset i Trondheim, bygning fra 1772.
Foto: Jensens
(2007)

Thomas Angells Stiftelser ble oppretta etter at Thomas Albertsen Angell døde den 19. september 1767. Etter at Thomas Angell hadde brutt med sin niese Karen Angell og hennes mann Peter Fredrik Suhm hadde den rike kjøpmannen ikke lenger noen naturlige arvinger. Den 28. september 1762 skrev han derfor et testamente, der han ga sin arv til flere forskjellge veldedige formål, til fordel for innbyggerne i Trondheim. Stiftelsene eksisterer fortsatt, og ledes per 2017 av direktør Ingrid Stenboe Svendsen.

Da Angell døde, besto formuen av 18 av 180 parter i Røros kobberverk, et stort antall gårdparter – blant annet 143 i Nordland og 70 i Selbu og Tydal – med tilhørende kongetiende, flere kirker i Strinda prestegjeld, aksjer, obligasjoner, utestående fordringer og en kontantbeholdning på 11 845 riksdaler. Totalt var det verdier for 300 000 riksdaler, og mye av dette var også eiendommer som ville gi inntekter i lang tid framover. Det regnes som en av de aller største formuene i landet i 1760-åra.   Les mer …

Skansevakten 1. mai 1901.
Foto: NTNU UB Billedsamlingen
Kalvskinnet i Trondheim er et strøk med flere gamle institusjonsanlegg. Den gunstige beliggenheten bak den gamle byporten, og skanseverket langs hovedinnfartsåren til byen er årsaken til at området fra tidlig er bebygget med viktige institusjoner. Kalvskinnets grenser har endret seg gjennom tidene, men i dag regnes de å være mellom Prinsens gate i øst og ved den tidligere porten ved Skansen i vest. Videre langs Kongens gate i nord og frem til Nidelva i sør. En vet ikke sikkert hva navnet Kalvskinnet kommer av, men det tidligste kjente tilfellet der navnet er brukt finnes i Christopher Galles lensregnskap fra 1548-49. Videre i et kongebrev fra juni 1556 der lensherren får Kalvskind til sitt underhold. Navnet er mye eldre enn dette. Opprinnelsen til navnet er trolig at en i eldre tid skyldsatte landskyld eller skatt.   Les mer …

Hilmar M. Krohg. Etter ein pastell, truleg av J.Juel.
Hilmar Meincke Krohg (fødd i Trondheim 1. januar 1776, død i Bolsøy, nå Molde kommune 13. august 1851) var jurist, amtmann i Finnmarkens amt, Nordre Bergenhus amt og Romsdals amt, stiftamtmann i Trondheim, eidsvollsmann og stortingsrepresentant. Han kom frå ein prominent og velståande offisers- og borgarfamilie. Foreldra var oberst Nicolai Frederik Krohg (1732–1801) og Anna Meincke (1743–1823). Som faren var også tre av Hilmars brør, tre av farbrørne og farfaren alle offiserar. Derimot vart ingen av Hilmar Meincke Krohgs eigne fire søner offiser. «Offisersdynastiet» Krohg var grunnlagt av farfaren, Christian Nilsen Krohg (1693-1752), ein bondegut som vart offiser. Mor til Hilmar kom frå det «flensburgske» storborgarskapet i Trondheim. Far hennar var kjøpmann og verkseigar Hilmar Helmer Meincke.   Les mer …

Dagfinn Slettan (født 13. november 1941 i Holum i Vest-Agder, død 5. juni 1999Karmøy) var ein av høvdingane i norsk lokalhistorie dei siste par tiåra av 1900-talet. Slettan hadde lærarskule før han tok hovedfag i historie ved Universitetet i Trondheim i 1972 med hovudoppgåva Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt. Ho kom seinare ut som bok på Universitetsforlaget. I åra etter avlagt hovudfagseksamen var Slettan m.a. dels assistent og dels vikar for professor Edvard Bull. I 1978 ble han tilsett ved Trøndelag folkemuseum som «trønderamanuensis», ei stilling som var delt mellom universitetet og museet, der han skulle støtte opp om den lokalhistoriske verksemda i trøndelagsfylka i brei forstand. Dette var eit arbeid han gjekk inn i med stor entusiasme og gode resultat.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Strinda
 
Andre artiklar