Forside:Sunnfjord

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland
TIDLIGERE FYLKE: HordalandSogn og Fjordane (Distrikt: Sogn • Sunnfjord • Nordfjord)
KOMMUNE: Askvoll • Bremanger • Fjaler • Kinn • Sunnfjord

Om Sunnfjord
Sunnfjord er det midtre av dei tre distrikta i tidlegare Sogn og Fjordane fylke, som frå 1. januar 2020 tilhøyrer Vestland fylke. Det består av kommunane Sunnfjord, Fjaler, Askvoll og den nordre luten av Kinn kommune (gamle Flora kommune). Bremanger vert dels rekna til Sunnfjord og dels til Nordfjord. Landskapet var tidlegare eit futedøme, Sunnfjord futedøme.

Distriktet ligg under Fjordane tingrett, som er under Gulating lagdømme. Det tilsvarar Sunnfjord prosti under Bjørgvin bispedømme i Den norske kyrkja.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Øvrebotnen skule.
Øvrebotnen skule er ein nedlagt folkeskule som ligg heilt nede ved Haukedalsvatnet på Øvrebotnen i Viksdalen i tidlegare Gaular kommune, frå 2020 i Sunnfjord kommune.Det vesle, kvite skulehuset vart bygd i 1892.   Les mer …

Arnvid Førde.
Foto: Faksimile fra Oppland landbruksselskap 150 år (1980)
Arnvid Førde (født 16. juli 1919 i Breim, død 1. juni 2013 på Gjøvik) var en sentral person i norsk landbruk i etterkrigstida, først som landbruksskolestyrer og dernest som fylkeslandbrukssjef. Førde var ordfører i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag 1957/58, etter å ha vært varaordfører 1955-57. I 1972/73 var han statssekretær i Landbruksdepartementet. Fra 1976 til 1988 var Arnvid Førde formann i Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret, der han sammen med landbruksorganisasjonene leda omorganiseringa av norsk meieribruk.   Les mer …

Harald J. Aarseth
Foto: Norske skolefolk (1952)
Harald J. Aarseth (fødd 28. juni 1898 i Vevring i Sunnfjord, død 23. juni 1974) var lærar.

Han var son av Jakob M. Aarseth og Olina Johnstad. Som toåring vart han i folketeljinga 1900 ført på Solberg i Vevring. I 1910 finn vi så familien i Strandgaten 154 i Bergen, der faren var kolformann sjå Nordre Bergenhus Amts Dampskibsselskab.

Etter lærareksamen var han vikar i krinsane Skorven og Rørvik (1927-28). Frå 1929 var Aarseth tilsett ved skulane Grytten og Steindal i heimbygda Vevring, i noverande Sunnfjord kommune.   Les mer …

Den unge Nikka Vonen
Nikka Vonen og Barbra H. L. H. Klaveness på Steia.
(1921)

Nicoline Marie Vonen (født 14.november 1836 i Fjaler, død 29. november 1933 samme sted) var skolegrunnlegger og -leder, folkeminnesamler, forfatter, målkvinne og fjellvandrer. I folketellingen 1900 er hun titulert som "Gaardbruger, Selveier Eier og Bestyrerinde af Pigeinstitut & Pensionat".

Slekt og familie

Hun var datter av børsemaker, korpssmed og klokkemaker Bertel Johannesson Vonen (1799–1868) og jordmor Berthe Helene Skjærdal.

Liv og virke

Da hun var 11 år ble hun sendt til Pensionat og Skole for Pigebørn av den bedre Classe i Davik i Nordfjord. Hun var kjent for sin store interesse av å samle dialekt og ord fra bygden. Hun var senere også elev ved en guvernanteklasse ved Nissens Pigeskole i Kristiania, dagens Hartvig Nissens skole.

Nikka var en naturelsker, hun likte fotturer i fjellene. Hun var også en av de første kvinnene som nådde toppen av Galdhøpiggen. Nikka Vonens Pigeinstitutt ble grunnlagt i 1871 på gården Steia i Fjaler kommune og som hun drev fram til hun måtte legge den ned av helsemessige årsaker i 1907.

I forbindelse med skolens 25-årsjubileum i 1896 ble hun tildelt Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet i gull.

Soknepresten i Fjaler, Anton Kleppestø, skrev følgende minneord etter hennes død:

Hun innskrenket sig ikke bare til å meddele kunnskaper, men hovedsaken var for henne å gjøre elevene sine skikket for livet. Hennes undervisning og oppdragelse var i beste forstand oppøvelse i livskunst. Med henne er en av de mest særmerkte kvinner vårt land har eid, vandret bort.

Folkeminnesamler

I Norsk Folkeminnesamling finnes tre mapper tradisjonsoppskrifter fra Sogn etter Vonen, om dagligliv, matskikker, eventyr og sagn, lek, og om underjordsfolk. Annet materiale hun hadde samlet på feltarbeid ble publisert anonymt samtiden, blant annet av Eilert Sundt. I Norsk sogukunst: sogusegjarar og sogur [1] av Rikard Berge er flere av hennes eventyropptegnelser gjengitt.

Referanser

  1. Berge, Rikard: Norsk sogukunst. Utg. Norges boklag. Oslo. 1976. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur


Nikolai Astrup
Nikolai Astrup (18801928) er rekna som ein av dei største norske kunstmålarane frå tidleg 1900-tal. Kunstnaren sette pris på sterke, klare fargar og skildra oftast natur, hovudsakleg frå heimbygda si i Jølster. Astrup tilhøyrde den nyromantiske rørsla av kunstnarar. Fleire av bileta hans, som vert rekna som naivistiske og ekspressive, er selde for millionsummar i dei store auksjonshusa i Europa. Medan kunstnaren sjølv var i live gav han dei same bileta vekk i byte mot mat. Han studerte kunst hos Harriet Backer mellom 1899 og 1901 og hos Christian Krohg i Paris i 1902. I tillegg til måleri er han også kjend for tresnittarbeida sine.   Les mer …

Johan K. Thuland
Foto: Ukjent.

Johan Knutsen Thuland (fødd 1862 i Fjaler i Sunnfjord, død?) var lærar, klokkar og norskdomsforkjempar. I ein tjueårsperiode budde og arbeidde han i Skjåk, og er der saman med Hans B. Osnes kjend som den fyrste typiske vestlandslæraren i bygda. Dei stod for venstrepolitikk, målsak, frilynt ungdomsarbeid og fråhald.

Thuland var fødd på garden Tuland i Guddal i det som den gongen var Ytre Holmedal prestegjeld og herad, i dag Fjaler kommune. Foreldra var Knut Hansson frå Tuland og Marta Eriksdotter frå Langeland (fødd 1818). Dei hadde gifta seg i 1841, og var brukarar på Nordre Tuland. Produksjonsoppgåvene i folketelinga 1865 viser at det var eit heller lite gardsbruk, med to kyr.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Sunnfjord
 
Andre artiklar