Forside:Sunnmøre: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(Erstatter sida med «{{Distriktsmal |Flertall(er/ar) = ar }}»)
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Portal over 2|Vestlandet|Møre og Romsdal}}
{{Distriktsmal
{{Portal side|Sunnmøre|Romsdal|Nordmøre}}
|Flertall(er/ar)       = ar
 
}}
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 34%; float: right; font-size: 93%; color: #222222;">
<!-- Velkommen -->
<div style="margin:0 0 0 0; border:1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8f8; ">
<!-- Etterfølgende er formlik med tittel for å ranke bedre på søkemotorer-->
===Portal Sunnmøre===
{{:Sunnmøre}}<br style="clear:both"></div>
 
<!-- Direktelenker i høyrekolonnen -->
<div style="font-variant: small-caps; text-align: center; font-size:small; margin: 10px 10px 0 0; padding: 0 1em 0 1em;">{{Portal standardlenker|på|Sunnmøre}}</div>
 
<!-- Ticker --><!-- firstrevisionsince={{ #time: Y/m/d-H:i | -14 days }} (%REVISION%) -->
<div style="position: relative; margin:10px 0 10px 0;  border:1px solid #dfdfdf; padding: 1em; background-color:#f8f8f8; align:left;">
====Mest lest====
{{Portal ticker|count=40|{{Categorymatch for Sunnmøre}}}}
</div>
</div>
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
<!-- Artikler med Q2 -->
<div style="position: relative; margin:0 10px 0 0;  border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0; background-color:#f8f8ff; ">
{{Portal randomteaser|count=1|F2|{{Categorymatch for Sunnmøre}}}}
</div>
 
<!-- Direktelenker i venstrekolonnen -->
<div style="font-variant: small-caps; text-align: center; margin: 10px 10px 10px 0; padding: 0 1em 0 1em; ">[[Giske]]&nbsp;&middot; [[Haram]]&nbsp;&middot; [[Hareid]]&nbsp;&middot; [[Herøy]]&nbsp;&middot; [[Norddal]]&nbsp;&middot; [[Sande]]&nbsp;&middot; [[Skodje]]&nbsp;&middot; [[Stordal]]&nbsp;&middot; [[Stranda]]&nbsp;&middot; [[Sula]]&nbsp;&middot; [[Sykkylven]]&nbsp;&middot; [[Ulstein]]&nbsp;&middot; [[Vanylven]]&nbsp;&middot; [[Volda]]&nbsp;&middot; [[Ørskog]]&nbsp;&middot; [[Ørsta]]&nbsp;&middot; [[Ålesund]]</div>
 
<!-- Artikler med Q1 -->
<div style="position: relative; margin: 10px 10px 10px 0;  border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0; background-color:#f8f8ff; ">
{{Portal sisteteaser|count=10|F1|{{Categorymatch for Sunnmøre}}}}
</div>
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Distriktsforsider|Sunnmøre]]
[[Kategori:Sunnmøre| Portal]]

Nåværende revisjon fra 17. mai 2010 kl. 00:00

LANDSDEL: Østlandet • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Rogaland • Vestland • Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre
KOMMUNE: VanylvenSandeHerøyUlsteinHareidVoldaØrstaStrandaFjordSykkylvenSulaGiskeHaramÅlesund
TIDLIGERE KOMMUNE: Norddal • Skodje • Sandøy • Stordal • Ørskog • (Hornindal)

Om Sunnmøre
Kart over Sunnmøre, med Nordre og Søre Sunnmøre markert.

Sunnmøre er den delen av Møre og Romsdal fylke som ligger lengst sørvest. Tidligere var dette Søndmørs fogderi. Sammen med de to landskapene og tidligere fogderiene Romsdal og Nordmøre danner Sunnmøre fylket Møre og Romsdal. Landskapets natur domineres av mange øyer, Sunnmørsalpane og lange og trange fjorder (blant annet Geirangerfjorden som befinner seg på UNESCOs verdensarvliste).   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Elias og Sigrid Hoel.
Elias Thoresen Hoel (født 15. januar 1859 i Valldal, Norddalen prestegjeld på Sunnmøre, død i Harstad 26. april 1921) var handelsmann i Harstad. Elias var sønn av Thore Thoresen Hoel og Margrethe Ingebrigtsdatter Alstadsæter fra gården Hol (Hoels-Bakken) i Valldal på Sunnmøre. I en meget tidlig alder, 17-18 år, bega Elias Hoel seg i vei nordover, lokket av de rike sildefiskeriene der. I 1877 befant han seg i Hammerfest med varelageret og butikken på ryggen. Under sitt noe slitsomme omstreiferliv var Elias Hoel stadig på utkikk etter et høvelig sted for fast handelsvirksomhet, og i Harstad øynet han muligheten.   Les mer …

Haakon Aasvejen
Haakon Aasvejen (fødd 21. august 1862 i Hegra, død 6. oktober 1919 på Eid) var skulestyrar, redaktør, venstrepolitikar og målmann. Han var son av Gunnar Haakensson og Hendrika Hendriksdotter som var husmannsfolk på Åsvegen under garden Knotten i Hegra i Nord-Trøndelag. I Fjordane vart Aasvejen ein leiar for radikalt venstre- og norskdomsarbeid. Han tok initiativet til Firda mållag som vart skipa 1. april 1899 og sat i fylkesstyret til 1905. Då Aasvejen vart styrar ved Fjordenes amtsskole, gjekk skulen heilt over til landsmål som undervisningsspråk. Hausten 1899 fekk han i stand eit opprop for målsaka i Fjordane. Han var svært mykje nytta som talar og som lærar på kurs i nynorsk, mellom anna på eitt som vart halde på Eid i 1900 og truleg var det fyrste i Fjordane. Det var òg Aasvejen som kom med framlegget i skulestyret i Eid i 1907 om at folkeskulen skulle gå over til nynorsk opplæringsmål, noko dei fleste krinsane gjorde året etter.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 6. april 1979: utsnitt fra omtale om bortgangen til Anders Frihagen.

Anders Rasmus Frihagen (født 28. januar 1892 i Vanylven i Møre og Romsdal, død 5. april 1979 i Oslo) var bankleder og politiker (Ap). Han var leder for Den norske Industribank og for Bankinspeksjonen i en årrekke, og var statsråd 1939-1945, først sjef for Handelsdepartementet, fra 1942 sjef for Forsynings- og gjenreisingsdepartementet. I krigens første par år representerte han regjeringen i Stockholm.Anders Frihagen vokste opp i strandstedet Åheim på Sunnmøre. I 1913 tok han examen artium som privatist, og i 1914 tok han eksamen ved Volda lærerskole.

Frihagen var lærer ved Volda millomskule og gymnasium 1914-1915. Etter befalskurs ble han i 1917 vernepliktig premierløytnant i Hærens Flyvevesen. Etter dette begynte han på jusstudiet i Kristiania, hvor han ble cand.jur. i 1922. I 1928 hadde han studieopphold ved franske og britiske banker.

Frihagen ble i 1924 ansatte som inspektør ved Bank- og Sparebankinspeksjonen, etter å ha vært et par år som sekretær i Finansdepartementet. Her ble han til 1936. 1931-1932 fungerte han som banksjef for Aalesunds Kreditbank, etter at denne var satt under offentlig administrasjon etter den økonomiske krisen i 1920-årene.

  Les mer …

«Aarvak».
Foto: Per Kristian Rognes

MS «Aarvak» ble bygd av Kristian Dekke i Bergen for Bergens Sælfangere AS i 1912. «Aarvak» hentet navnet sitt fra norrøn mytologi hvor Årvak er en av hestene som drar sola over himmelhvelvingen.

I 1915 ble ishavsskuta kjøpt av Peter S. Brandal i Brandal, og i 1927 overtok AS Søndmøre Sælfangere skuta og i 1933 AS Polarbjørn. I 1968 ble «Aarvak» solgt til G.C. Rieber & Co A/S i Ålesund og samme år videresolgt til Odd Bjørklo, Storsteinnes i Balsfjord. Skuta var på fangst i Vest- og Østisen hvert år fram til 1981. Skuta var også bl.a. brukt i fraktfart.

«Aarvak» fikk som ny installert en compound dampmaskin 74 IHk fra Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri. I 1948 ble denne skiftet ut med en 400 bHk Crossley dieselmotor. I 1950 ble hekken bygd om, i 1953 fikk selfangeren ny baug og i 1956 ble den forlenget. Crossley-motoren ble skiftet ut med en 680 Hk Wichmann i 1964.   Les mer …

Ikornnes sett frå lufta i 1953, til venstre er møbelfabrikken og hjørnesteinsbedrifta Ekornes.
Foto: Ekornes fabrikker

Ekornes ASA er ein møbelprodusent med hovudkontor på Ikornnes i Sykkylven. Selskapet er mest kjent for varemerka Stressless og Svane, og er i 2013 Skandinavias største møbelprodusent. Jens E. Ekornes starta bedrifta i 1934 under namnet J.E. Ekornes Fjærfabrikk.Det fyrste produktet som Ekornnes satsa på, var spiralfjører av metall til stoppmøbelbedrifter. Tidlegare var det Oslobaserte bedrifter som hadde vore einerådande på denne marknaden. For møbelprodusentane på Sunnmøre var det praktisk å få ein fjørleverandør i nærmiljøet.

Når bedrifta hadde tilgang på spiralfjører, var det nærliggande å byrje med produksjon av madrassar. Allereie året etter oppstarten var Jens Ekornes i gang med å lage madrassar under varemerket Svane. Den første madrassen vart vist under ei varemesse i Ålesund i 1935.   Les mer …

Fiskarstrand Verft AS er eit aksjeselskap og skipsverft i Fiskerstrand i Sula kommune i Møre og Romsdal. Verftet byggjer nybygg men tar også reparasjonar, særleg av ferjer og fiskebåtar. Tørrdokka kan ta fartøy opp mot 150 meters lengd. Verftet samarbeider med det litauiske Western Shipyard, og dei to verfta eig 50 % kver i fellesføretaket Fiskerstrand BLRT AS. Verftet blei grunnlagt av Peder E. Fiskerstrand i 1909 som Fiskerstrand Slip & Motorverksted.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Sunnmøre
 
Andre artiklar