Forside:Tradisjonsbåtregisteret

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 8. sep. 2015 kl. 11:12 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Erstatter siden med «{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|navigasjon={{Navigasjon kystkultur}}}}»)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

KYSTKULTUR
Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret

Om Tradisjonsbåtregisteret
Båtalmenning i Grimstad

Tradisjonsbåtregisteret er et åpent register med formålet om å samle viktig dokumentasjon om bestanden av kulturhistoriske båter og fartøyer på ett sted. Forbundet KYSTEN oppfordrer alle til å registrere egne og andres båter og fartøy på lokalhistoriewiki.no.

Bli med på dokumentasjonsdugnad!

Nasjonal verneplan for fartøyer 2010–2017 inkluderer de åpne båtene, fra færings størrelse til jekt. I tidligere fartøyvernplaner har Riksantikvaren kun hatt ansvar for dekkede fartøyer. På forbundet KYSTENs initiativ ble også de åpne båtene med i denne nye verneplanen. Når man skal velge ut hvilke båter som er spesielt verdifulle, trenger vi en oversikt over hva vi har. Forbundets medlemmer og kystlag har tusenvis av eldre fartøyer, museer tar også vare på en god del. Riksantikvaren har støttet tradisjonsregisteret økonomisk i samarbeid med Forbundet KYSTEN og Det nasjonale museumsnettverket for kystkultur og fiskerihistorie og på sikt skal både museenes og de privat eide båtene samles på Lokalhistoriewiki.no. En slik samling av båter på nettet vil kunne brukes av forskere, og av Riksantikvaren i arbeidet med å finne de spesielt verdifulle eksemplarene man må ta vare på for fremtiden. Opprinnelig skulle tradisjonsbåtregisteret bare omfatte små åpne båter, med særlig fokus på klinkbygde båter. Nå er registeret åpent for eksisterende båter og fartøy med kulturhistorisk verdi, uavhengig av størrelse eller byggeteknikk.   Les mer ...

 
Smakebiter
DS «Turisten» var en båt som trafikkerte Haldenkanalen mellom 1887 og 1963. Båten gikk i passasjertrafikk, men fraktet også mye varer. Kong Haakon VII var med som passasjer fra Skulerud i Høland til Tistedalen i 1909. DS Turisten avløste båten DS Engebret Soot, som hadde gått på Haldenkanalen siden 1877. Etter at DS Turisten gikk ut av trafikk, ble den senket i Femsjøen i 1967. Den ble hevet igjen i 1997, og ildsjeler arbeidet med å sette den i stand og få den på vannet igjen. I juni 2009 kom skipet på vannet igjen og går nå i turisttrafikk om sommeren.   Les mer …

Gressetbåten.
Foto: Olve Utne
(2011)
Gressetbåten, òg kalla Gressetgeita, er ein honnfyring frå Gresset i Aure kommuneNordmøre. Han er ein geitbåt av aurgjeldstypen og skil seg ut frå andre bevarte aurgjeldgeiter dels ved at han manglar nyare trekk lånt frå åfjordsbåten som vaterbord, skottdrigle og så vidare, og dels ved ein alderdommelig konstruksjon som inkluderer at alle borda er hogne og at framstamnen har ei karakteristisk, alderdommelig form. Da Gressetbåten vart oppdaga av fagfolk, trudde ein at dette var ein båt frå 1700-talet, men ein dendrologisk analyse har datert treverket i båten til 1853.   Les mer …

«Vieljaš»
Foto: Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum

Vieljaš er en rekonstruksjon av en liten tanabask. «Vieljaš» betyr lillebror. Basken er bygget som et rekonstruksjonsprosjekt etter tegning.

Oppmåling og tegning er utført av Bjørn Skauge i 2002. Den opprinnelige båten er funnet ved utløpet av Tanavassdraget, og er i svært dårlig forfatning. Det foreligger ikke informasjon om båtbygger, byggeår eller byggested. Originalen for denne Tanabasken tilhører Tana museum i Polmak.

Arbeidet med rekonstruksjon og dokumentasjon er utført av Nordnorsk fartøyvernsenter i samarbeid med Tana Museum og Varanger Samiske Museum i Deanu ja Várjjat Museasiida med støtte fra Sametinget.   Les mer …

«Styrbjørn» i Bjørvika 2014.
Foto: Chris Nyborg

D/S «Styrbjørn» er en slepebåt fra 1910. Den ble bygd ved Göteborgs Nya Verksted for Trafikaktiebolaget Grängesberg-Oxelösund. Båten kom snart etter til Narvik, hvor hun var i drift på havna helt til 1963. Med forsterka baug og kjøl kunne «Styrbjørn» også brukes som isbryter om nødvendig. På byggetidspunktet var «Styrbjørn» en av de kraftigste slepebåtene i Skandinavia.

Under slaget om Narvik ble «Styrbjørn» skadd og sank ved brygga i Narvik. Skadene var ikke verre enn at det var mulig å heve og reparere slepebåten. I 1950 ble det gjennomført en større ombygging i Gøteborg. I 1963 hadde derimot tida løpt fra båten, som ble solgt til Høvding Skipsopphugging i Sandnessjøen. Navnet ble endra til «Atlet». I 1965 ble båten lagt i opplag, og forfallet satte inn. Tilstanden var ikke god da Norsk Veteranskibsklub kjøpte henne i 1979. Klubben satte i gang med restaurering, med 1950-ombygginga som utgangspunkt. I 2005 var båten igjen operativ.   Les mer …

Luno.
Foto: G.Holmstad, NNFA
(2010)
Luno er en sjark som hører til Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum i Gratangen kommune. Byggeverft og årstall er ubekreftet. Sjarken er klinkbygget i furu. Den ble levert uten motor og overbygg. Forhøyet og påbygd styrhus, innstallert motor ved Danielsens Båtbyggeri, Harstad i 1955. Sjarken er ikke ferdigstilt, og har etter sigende stått i naust på Sør-Rollnes fram til 2009. Tidligere eiere er Emil Mikalsen og Gunnar Karlsen, Ibestad. Nordnorsk Fartøyvernsenter overtok fartøyet i 2010. Deres målsetting er å rigge og utruste sjarken til 1950-talls standard.   Les mer …

M/K «Liljen».
Foto: Hortenstangen kystlag

M/K «Liljen» ble bygget på BjørkedalenSunnmøre som klinkbygg i 1909. Seilte under navnet «Rapid». Eier i 1920 er Patr. Andreas Haavik. Båtens kjennemerke var SF 63 S, hjemmehørende i Selje merkedistrikt. Rykter, som ikke er verifiserte, forteller at båten deltok i «Englandsfarten» under krigen. Båten ble solgt til Gunnar Fjellby, Hareid, etter krigen og er i 1948 oppført med navnet M/K «Reform».

Fram til 1939 hadde skuta en 11 hk Gideon - maskin, deretter en 15 hk Union til 1948 da den fikk en 22 hk Volda. På 1960 - tallet gikk båten som legebåt og fraktbåt på Tysnes, og hadde mange år på fiske i Sund kommune.

Fra ca 1976 er «Liljen» i Bergen Krets av Norsk Sjøguttspeiderforbunds eie. Da blir båten i 1981 gjenstand for en omfattende renovering, og maskinen blir byttet ut i en 6 sylindret Ford Saabb - motor med PRM - gear og 100 hk. Hydraulisk styremaskin blir også installert. Ny stavn, ny innredning og radio og ekkolodd blir montert ombord. Fra ca. 1994 er båten hjemmehørende i Skudeneshavn og har fått navnet «Karmøyfjord».   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Tradisjonsbåtregisteret
ingen underkategorier
 
Andre artikler