 «Styrbjørn» i Bjørvika 2014. Foto: Chris Nyborg D/S «Styrbjørn» er en slepebåt fra 1910. Den ble bygd ved Göteborgs Nya Verksted for Trafikaktiebolaget Grängesberg-Oxelösund. Båten kom snart etter til Narvik, hvor hun var i drift på havna helt til 1963. Med forsterka baug og kjøl kunne «Styrbjørn» også brukes som isbryter om nødvendig. På byggetidspunktet var «Styrbjørn» en av de kraftigste slepebåtene i Skandinavia.
Under slaget om Narvik ble «Styrbjørn» skadd og sank ved brygga i Narvik. Skadene var ikke verre enn at det var mulig å heve og reparere slepebåten. I 1950 ble det gjennomført en større ombygging i Gøteborg. I 1963 hadde derimot tida løpt fra båten, som ble solgt til Høvding Skipsopphugging i Sandnessjøen. Navnet ble endra til «Atlet». I 1965 ble båten lagt i opplag, og forfallet satte inn. Tilstanden var ikke god da Norsk Veteranskibsklub kjøpte henne i 1979. Klubben satte i gang med restaurering, med 1950-ombygginga som utgangspunkt. I 2005 var båten igjen operativ. Les mer …
M/K «Hermes» ble bygd ved J. M. Klevset båtbyggeri, Skålvikfjorden på Nordmøre, i 1937 for stortingsmann Paul Dahlø fra Sør-Frøya. «Hermes» er en såkalt «Nygaardsvoldkutter», også kalt «statsbåt». Betegnelsen henspiller på det hjelpeprogrammet Arbeiderpartiet satte i gang i 1930-årene for å bedre vilkårene for kystfiskerne. I 1930-årene var økonomien i fiskeriene svært dårlig, og mange holdt fremdeles fast på de åpne båtene. Nygaardsvoldkutterne bidro til både å øke sikkerheten og bedre arbeidsforholdene for fiskerne. «Hermes» er skrogmessig uendret siden den ble bygget i 1938, og riksantikvaren har valgt å prioritere «Hermes» som representant for denne viktige epoken i norsk fiskerihistorie. Les mer …
 M/K «Liljen». Foto: Hortenstangen kystlag M/K «Liljen» ble bygget på Bjørkedalen på Sunnmøre som klinkbygg i 1909. Seilte under navnet «Rapid». Eier i 1920 er Patr. Andreas Haavik. Båtens kjennemerke var SF 63 S, hjemmehørende i Selje merkedistrikt. Rykter, som ikke er verifiserte, forteller at båten deltok i «Englandsfarten» under krigen. Båten ble solgt til Gunnar Fjellby, Hareid, etter krigen og er i 1948 oppført med navnet M/K «Reform».
Fram til 1939 hadde skuta en 11 hk Gideon - maskin, deretter en 15 hk Union til 1948 da den fikk en 22 hk Volda. På 1960 - tallet gikk båten som legebåt og fraktbåt på Tysnes, og hadde mange år på fiske i Sund kommune.
Fra ca 1976 er «Liljen» i Bergen Krets av Norsk Sjøguttspeiderforbunds eie. Da blir båten i 1981 gjenstand for en omfattende renovering, og maskinen blir byttet ut i en 6 sylindret Ford Saabb - motor med PRM - gear og 100 hk. Hydraulisk styremaskin blir også installert. Ny stavn, ny innredning og radio og ekkolodd blir montert ombord. Fra ca. 1994 er båten hjemmehørende i Skudeneshavn og har fått navnet «Karmøyfjord». Les mer …
«Dagmar» ble bygd i 1900 av båtbygger Nils Eriksen i Narviken ved Søndeled, Risør. Den 36 fot lange skøyta var byggenummer 47. Den var originalt bygd som losskøyte til los Martin Nilsen, Rauane ved Kragerø. I 1908 ble det installert motor, en Grei på 10 hk. Den ble solgt til Flekkerøy loslag da Nilsen døde i 1912. Dagmar gikk på Flekkerøya som losskøyte til 1934. Etter dette overtok los Thor Christiansen den og brukte den til fiske til 1954. Videre gikk den til Gøteborg i 1954, da los Harald Palmqvist kjøpte henne. Palmqvist restaurerte henne og holdt henne etter svenske forbilder slik en svensk losbåt kunne ha vært på 1920-tallet. Denne innredningen er fortsatt om bord. Dagmar ble på 80-tallet kjøpt tilbake til Norge av Ingeborg og Sigurd Bjørnstad i Oslo.
Flere interessenter, blant annet Kristiansand Havnevesen, kjøpte henne hjem til Kristiansand i 1993. I dag eies og drives Dagmar av Bragdøya kystlag. Dagmar los har fast båtplass på Bragdøya. Dagmargruppa i Bragdøya Kystlag har det daglige ansvaret for vedlikehold og drift båten. Seilsesongen starter om våren så fort temperaturen tillater det og avsluttes med Vet seil seilasen i september. Det arrangeres dagsturer, helgeturer, lengre seiltokter som for eksempel til Danmark og langs Svenskekysten, og selvsagt også langs Sørlandskysten. Les mer …
| 
