Forside:Tradisjonsbåtregisteret

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 8. sep. 2015 kl. 13:12 av Cnyborg (Samtale | bidrag) (Erstatter siden med «{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|navigasjon={{Navigasjon kystkultur}}}}»)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

KYSTKULTUR
Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret

Om Tradisjonsbåtregisteret
Båtalmenning i Grimstad

Tradisjonsbåtregisteret er et åpent register med formålet om å samle viktig dokumentasjon om bestanden av kulturhistoriske båter og fartøyer på ett sted. Forbundet KYSTEN oppfordrer alle til å registrere egne og andres båter og fartøy på lokalhistoriewiki.no.

Bli med på dokumentasjonsdugnad!

Nasjonal verneplan for fartøyer 2010 – 2017 inkluderer de åpne båtene, fra færings størrelse til jekt. I tidligere fartøyvernplaner har Riksantikvaren kun hatt ansvar for dekkede fartøyer. På forbundet KYSTENs initiativ ble også de åpne båtene med i denne nye verneplanen. Når man skal velge ut hvilke båter som er spesielt verdifulle, trenger vi en oversikt over hva vi har. Forbundets medlemmer og kystlag har tusenvis av eldre fartøyer, museer tar også vare på en god del. Riksantikvaren har støttet tradisjonsregisteret økonomisk i samarbeid med Forbundet KYSTEN og Det nasjonale museumsnettverket for kystkultur og fiskerihistorie og på sikt skal både museenes og de privat eide båtene samles på Lokalhistoriewiki.no. En slik samling av båter på nettet vil kunne brukes av forskere, og av Riksantikvaren i arbeidet med å finne de spesielt verdifulle eksemplarene man må ta vare på for fremtiden. Opprinnelig skulle tradisjonsbåtregisteret bare omfatte små åpne båter, med særlig fokus på klinkbygde båter. Nå er registeret åpent for eksisterende båter og fartøy med kulturhistorisk verdi, uavhengig av størrelse eller byggeteknikk.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
DS «Turisten» var en båt som trafikkerte Haldenkanalen mellom 1887 og 1963. Båten gikk i passasjertrafikk, men fraktet også mye varer. Kong Haakon VII var med som passasjer fra Skulerud i Høland til Tistedalen i 1909. DS Turisten avløste båten DS Engebret Soot, som hadde gått på Haldenkanalen siden 1877. Etter at DS Turisten gikk ut av trafikk, ble den senket i Femsjøen i 1967. Den ble hevet igjen i 1997, og ildsjeler arbeidet med å sette den i stand og få den på vannet igjen. I juni 2009 kom skipet på vannet igjen og går nå i turisttrafikk om sommeren.   Les mer …

«Fix» på Isegran maritime senter.
Foto: Chris Nyborg (2015).

«Fix» er en slepebåt som ble bygd på Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) i 1891, med byggenummer 17. Den ble under andre verdenskrig brukt av hjemmefronten under operasjon Polar Bear. Pr. 2015 ligger båten ved Isegran maritime senter, hvor den gjennomgår videre restaurering.

Båten var en arbeidshest på Glomma og Oslofjorden, hvor den ble brukt til tømmerslep og til slep av lektere og skip helt fram til 1997. Det meste av den er uforandra, men den opprinnelige dampmotoren ble i 1965 bytta ut med en Wichmann på 300 hestekrefter.

Da «Fix» ble tatt ut av tjeneste ble båten solgt til Sverige, men lokale entusiaster i Fredrikstad fikk kjøpt den tilbake i 1998. Første runde med restaurering ble gjort på Bredalsholmen fartøyvernsenter i Kristiansand, og deretter fulgte videre restaurering på Isegran.   Les mer …

«Aarvak».
Foto: Per Kristian Rognes

MS «Aarvak» ble bygd av Kristian Dekke i Bergen for Bergens Sælfangere AS i 1912. «Aarvak» hentet navnet sitt fra norrøn mytologi hvor Årvak er en av hestene som drar sola over himmelhvelvingen.

I 1915 ble ishavsskuta kjøpt av Peter S. Brandal i Brandal og i 1927 overtok AS Søndmøre Sælfangere skuta og i 1933 AS Polarbjørn. I 1968 ble «Aarvak» solgt til G.C. Rieber & Co A/S i Ålesund og samme år videresolgt til Odd Bjørklo, Storsteinnes i Balsfjord. Skuta var på fangst i Vest- og Østisen hvert år fram til 1981. Skuta var også bl.a. brukt i fraktfart.

«Aarvak» fikk som ny installert en compound dampmaskin 74 IHk fra Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri. I 1948 ble denne skiftet ut med en 400 bHk Crossley dieselmotor. I 1950 ble hekken bygd om, i 1953 fikk selfangeren ny baug og i 1956 ble den forlenget. Crossley-motoren ble skiftet ut med en 680 Hk Wichmann i 1964.   Les mer …

«Børøysund» ved kai i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen
(2012)
DS «Børøysund» ble bygd som byggenummer 133 ved Trondhjems Mek. Værksted i 1908 for Trondhjems Lægtercompagni. Fartøyet ble døpt «Odin» og gikk som passasjerbåt i lokalrutefart i Trøndelag, men ble også brukt som slepebåt. Fartøyet ble rekvirert av marinen i 1914 og satt inn i nøytralitetsvernet. I 1923 ble fartøyet solgt til Hjelma & Herdla Dampskibsselskab, omdøpt til «Skjergar» og gikk et par år i passasjertrafikk i Bergensskjærgården. I 1925 ble fartøyet solgt til Vesteraalens Dampskibsselskab, omdøpt til «Børøysund» og satt inn i rutetrafikk i Vesterålen og syd til Svolvær. En periode under andre verdenskrig gikk fartøyet også i rute mellom Svolvær og Røst.   Les mer …

Ungsmaløy
Ungsmaløy.jpg
Egennavn: Ungsmaløy
Båttype Fembøring
Lengde 40 fot
Byggeår 1999
Båtbygger: Gunnar Eldjarn
Framdriftsmidler: Seil, årer og motor
Kommune Evenes kommune
Lagstilhørighet: Evenes kystlag

Fembøringen Ungsmaløy er Evenes kystlags fembøring.

Båten er bygget ved Gunnar Eldjarns båtbyggeri i 1999, med tillegg av 1500 dugnadstimer. Båten er 40 fot, seil er i lin, og rigg i hamp/tjæra hamp, og i tillegg har båten innenbordsmotor.

Båten er oppkalt etter øya Ungsmaløy som ligger like utenfor Liland.   Les mer …

M/K «Liljen».
Foto: Hortenstangen kystlag

M/K «Liljen» ble bygget på BjørkedalenSunnmøre som klinkbygg i 1909. Seilte under navnet «Rapid». Eier i 1920 er Patr. Andreas Haavik. Båtens kjennemerke var SF 63 S, hjemmehørende i Selje merkedistrikt. Rykter, som ikke er verifiserte, forteller at båten deltok i «Englandsfarten» under krigen. Båten ble solgt til Gunnar Fjellby, Hareid, etter krigen og er i 1948 oppført med navnet M/K «Reform».

Fram til 1939 hadde skuta en 11 hk Gideon - maskin, deretter en 15 hk Union til 1948 da den fikk en 22 hk Volda. På 1960 - tallet gikk båten som legebåt og fraktbåt på Tysnes, og hadde mange år på fiske i Sund kommune.

Fra ca 1976 er «Liljen» i Bergen Krets av Norsk Sjøguttspeiderforbunds eie. Da blir båten i 1981 gjenstand for en omfattende renovering, og maskinen blir byttet ut i en 6 sylindret Ford Saabb - motor med PRM - gear og 100 hk. Hydraulisk styremaskin blir også installert. Ny stavn, ny innredning og radio og ekkolodd blir montert ombord. Fra ca. 1994 er båten hjemmehørende i Skudeneshavn og har fått navnet «Karmøyfjord».   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Tradisjonsbåtregisteret
ingen underkategorier
 
Andre artikler