Forside:Tvedestrand kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 29. nov. 2010 kl. 20:47 av Olve Utne (samtale | bidrag) (Ny side: {{Kommunemal |Flertall(er/ar) = er }})
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Agder
TIDLIGERE FYLKE: Aust-Agder (Distrikt: Setesdal) • Vest-Agder
KOMMUNE: Arendal • Birkenes • Bygland • Bykle • Evje og Hornnes • Froland • Gjerstad • Grimstad • Iveland • Lillesand • Risør • Tvedestrand • Valle • Vegårshei • Åmli

Om Tvedestrand kommune
0914 Tvedestrand komm.png
Tvedestrand er en kommune i Agder fylke (før 1. januar 2020 i Aust-Agder). Kommunen ligger mellom Arendal i vest og Risør i øst, og grenser også til Froland, Åmli og Vegårshei. Tvedestrand fikk sine nåværende grenser i 1960, ved sammenslåing av tidligere Dypvåg og Holt kommuner, og ladestedet Tvedestrand.

Det har vært kontinuelig bosetning i området som idag omfatter Tvedestrand siden stenalderen. Det er oppdaget flere stenalderboplasser i området. Blant disse er Huverstøboplassen som stammer fra eldre stenalder, og boplassene på Viten og Narestø som begge stammer fra yngre stenalder. Stedsnavn som Ulltveit og Frøyrak stammer fra vikingtiden.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
<Onlyinclude>
Silhuett av Henrik Ernst Schæffer fra boken "Kristiania borgerskole i gamle dage" av Victor Holst fra 1913.
Henrik Ernst Schäffer (født 17. september 1794 i Christiania, død 21. februar 1865 samme sted) var lærer, tollkasserer og legatstifter.

Han tok artium ved Christiania katedralskole i 1817, tok senere anneneksamen og var fra 1819 lærer ved Christiania Borgerskole, hvor han ble styrer i 1825. Da han etter en utenlandsreise i 1838 fikk beskjed om at lønnen var satt ned pga sviktende elevtall, søkte han seg bort fra skolen. Han var deretter ansatt i Tollvesenet i Tvedestrand i årene 1839 til 1861. </onlyinclude>

Han var ugift, men var fosterfar for Marcus Thrane. En måned før sin død i 1865 opprettet han et testamente hvor han ga sin formue på 15 000 spesiedaler til et legat, kalt Schäffers legat, eller Tollkasserer Schäffers legat:

hvorav Renterne skulle uddeles til unge Mennesker, der have Lyst og naturlige Anlæg til de skjønne Kunster og navnlig til Maler-, Billedhugger- og Digtekunsten, men som mangle de fornødne Midler til at kunne paabegynde og fortsætte deres Studium.

Legatbestyrer var Kirkedepartementet og dette legatet har vært viktig for en rekke av våre senere kjente kunstnere til å utvikle seg som kunstner i sine formative år hvor det har vært vanskelig å få tilstrekkelige inntekter på det kunstneriske arbeidet.

Han har fått Schæffers gateGrünerløkka oppkalt etter seg. Gaten ble navnsatt i 1879.

Kilder og litteratur


Anne Brunborg ca 1946
Foto: Privat foto
Anne Brunborg (født 23. februar 1925, død 7. juli 1982) var flyvertinne og restauratør. Anne Brunborg var den første norske kvinne som ble ansatt som flyvertinne. Hun var ansatt i DNL (Det Norske Luftfartselskap), som senere ble SAS. Hun var med på den aller første oversjøiske turen DNL/SAS utførte fra København til New York 17. september 1946.[1]   Les mer …

Vera Margrethe Henriksen f. Roscher Lund (født 22. mars 1927 i Oslo, død 23. mai 2016) var forfatter. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne. Blant hennes mest populære bøker er en rekke historiske romaner, men i sitt omfattende forfatterskap har hun også skrevet samtidsromaner, skuespill og sakprosa.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 24. september 1953: Utsnitt av notis om Tormod Knutsons 90-årsdag.
Tormod Knutson (født 25. september 1863 i Fyresdal, død 19. oktober 1955) var skolemann, i en årrekke tilknyttet Grorud skole i Aker. Han var også en dedikert avholdsmann - i Det Norske Totalavholdsselskap. Tormod Knutson begynte som lærer i hjembygda da han var 19 år gammel. Senere var han noen år lærer i Holt i Aust-Agder (nåværende Tvedestrand kommune), og i Fjære i Aust-Agder (nåværende Grimstad kommune), før han i 1902 kom til Grorud skole i Aker herred som lærer. Grorud skole var opprettet i 1900.   Les mer …

Adelsvåpen tildelt stiftanmtmann Hans Hagerup ved adelspatent 23. februar 1781. Blasonering: sjå biletfila.
Hans Hagerup Gyldenpalm (fødd 21. mai 1774 i Kristiansand, død 31. desember 1827) var teolog og adelsmann. Han var res.kap. i Lom, sokneprest i Holt (nå i Tvedestrand kommune) og prost i Nedenes. Bestefaren Hans Hagerup de Gyldenpalm, stiftamtmann i Kristiansand, hadde vorte adla i 1781, og sonesonen Hans Hagerup Gyldenpalm var ein av dei som søkte og fekk anerkjent sitt adelskap i samband med adelslova 1821.

Foreldra var Eiler Hagerup Gyldenpalm (1740-1817) og Aasille Andrea Dedekam (1752-1793). Faren var president og borgarmeister i Kristiansand, seinare mellom anna lagmann i Skien og justisråd. Hans var den eldste av åtte sysken.

Hans Hagerup Gyldenpalm vart student 1792 og cand. theol. 19. januar 1802 ved Universitetet i København. Han gifta seg i København 15. august same året med danske Karen Marie Mariager (1779-1851). Ho var dotter til reipslagarmeister Christian Nielsen Mariager og Karen Ammonsdatter. Etter mannens død flytta ho attende til familie sin i København. Ekteparet hadde ikkje born.   Les mer …

Jacob Aall, eier av jernverket 1799-1844.
Nes Jernverk, tidligere Baaseland, er et nedlagt jernverk i Tvedestrand kommune. Verket var i drift fra 1665 til 1959. Anlegget ved Storelva er Norges best bevarte produksjonsanlegg for jern med masovn, hammerbygning, digelstålverk og maskinverksted. Stiftelsen Næs Jernverksmuseum vedlikeholder og driver anlegget som er omgjort til museum hvor man kan oppleve hvordan jern og stål ble fremstilt i tidligere tider. Anlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner, og Hammerdammen inngår i prosjektet Dammer som kulturminner.I 1665 fikk Niels Pedersen, Lauritz Andersen og Strange Trøner privilegier til å starte et jernverk i Holt prestegjeld. Initiativtakeren var Niels Pedersen, som i 1664-65 oppholdt seg i København og drev lobbyvirksomhet blant annet for opprettelsen av jernverket. Privilegiene omfattet blant annet at eierne skulle få kjøpe gårdene Barbu og Vestre kroken, som begge var krongods, og få kjøpe billige redskaper fra det nedlagte jernverket Barbo. Navnet Baaseland kjenner vi først fra 1670, da verksprivilegiene igjen ble stadfestet av kongen under navnet «Holdte eller Baase Jernverch».   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Tvedestrand kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler